Tilbake

Kampen om ressursene i 700 MHz båndet

Aktuelt | 14.06.17

Telekom og media
Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom) anbefalte i forrige uke at hele ressursmengden i 700 MHz båndet (2 x 30 MHz) skal tildeles kommersielle mobilnett. Anbefalingen er i samsvar med hovedkonklusjonen i en tidligere analyse som Nkom har fått utarbeidet, og som har vært på høring. Blir anbefalingen tatt til følge, vil Nød- og beredskapsetatenes behov for mobile bredbåndstjenester måtte løses ved bruk av de kommersielle mobilnettene.

Ressursene i det såkalte 700 MHz båndet (694-790 MHz) brukes i dag til kringkastingsformål, og Norges televisjon (NTV) er innehaver av frekvenstillatelsen. NTVs tillatelse løper imidlertid ut sommeren 2021, og dagens bruk kan ikke fortsette etter dette som følge av internasjonale beslutninger om harmonisert bruk som Norge er forpliktet til å følge. Regjeringen besluttet derfor allerede i november 2015 at ressursene i 700 MHz båndet skal brukes til mobile tjenester etter 2021. Nkom er gitt i oppgave å forberede tildelingen av ressursene i 700 MHz-båndet, og tar sikte på å gjennomføre en slik tildeling innen utgangen av 2018.

Anbefaler ikke at det settes av særskilte ressurser i båndet til nød- og beredskapsformål.

Det store spørsmålet så langt i forberedelsene har som nevnt vært om deler av ressursene i dette båndet skal reserveres for nød- og beredskapsformål, eller om hele ressursmengden skal tildeles kommersielle mobilnett. Nkom har konkludert med at det vil gi størst samfunnsøkonomisk nytte å tildele hele 700 MHz båndet til bruk i de offentlige mobilnettene, og anbefaler således at det ikke settes av særskilte ressurser i dette båndet til nød- og beredskapsformål. Slik Nkom vurderer det, kan nød- og beredskapsetatenes behov for mobilt bredbånd mer hensiktsmessig løses ved bruk av de offentlige mobilnettene enn ved tildeling av dedikerte ressurser i 700 MHz båndet. Nkom opplyser at de vil arbeide aktivt for at de offentlige mobilnettene skal kunne tilby fremtidige tjenester for nødetatene.

Begrensninger i dagens nødnett

Nød- og beredskapsetatene har i dag et eget dedikert nett (Nødnettet) som opererer helt uavhengig av de offentlige mobilnettene. Av hensyn til oppgavene som nød- og beredskapsetatene er satt til å løse, er Nødnettet i utgangspunktet etablert med større sikkerhet og robusthet enn de offentlige mobilnettene. Nødnettet har imidlertid begrensninger med hensyn til å kunne tilby mobile bredbåndstjenester, noe som er bakgrunnen for at spørsmålet om deler av ressursene i 700 MHz båndet skal reserveres for nød- og beredskapsformål har blitt aktualisert.

Skal nød- og beredskapsetatenes behov for mobilt bredbånd løses ved bruk av de offentlige mobilnettene, vil det nødvendigvis måtte bli tatt stilling til hvilken sikkerhet og robusthet som skal gjelde for de offentlige mobilnettene for at disse skal kunne tilby tilfredsstillende tjenester for nødetatene i fremtiden. Videre gjenstår det å ta stilling til på hvilken måte en slik tilrettelegging skal skje.

Offentlige mobilnett må etableres med større sikkerhet og robusthet

Ovennevnte spørsmål henger nært sammen. For at de offentlige mobilnettene skal kunne tilby fremtidige tjenester for nødetatene, må det rent umiddelbart kunne antas at disse nettene må etableres med større sikkerhet og robusthet enn ellers. Uavhengig av hvor sikre og robuste de offentlige mobilnettene må være av for at nødetatene skal kunne bruke disse, vil en slik tilrettelegging koste penger. Hvem som til slutt skal betale for dette, er avhengig av hvordan tilretteleggingen skal gjennomføres. Dersom dette løses ved at det stilles sikkerhets- og robusthetsvilkår i tillatelsene som skal tildeles i 700 MHz båndet, sendes regningen i realiteten til tilbyderne, som på sin side trolig vil sende denne videre til brukerne i form av dyrere tjenester. Alternativet er at staten plukker opp denne regningen ved at oppdraget med å løse nød- og beredskapsetatene behov for mobilt bredbånd settes ut på anbud.