Tilbake

Daglig leder ble erstatningsansvarlig for dårlige regnskaps- og rapporteringsrutiner

Aktuelt | 12.02.18

Arbeidsliv
I en nylig dom fra Høyesterett (HR-2017-2375-A) ble en daglig leder i et selskap som gikk konkurs dømt til å betale erstatning til en kreditor som følge av manglende regnskaps- og rapporteringsrutiner i bedriften. Etter rettspraksis kreves det noe spesielt for at han skal kunne skjære gjennom ansvarsbegrensningen som ligger i aksjeselskapsordningen (Rt. 1991 s 119).

Daglig leder ble erstatningsansvarlig for dårlige regnskaps- og rapporteringsrutiner

Saken for Høyesterett hadde bakgrunn i krav fra en underleverandør til et skipsverft som hadde levert og installert utstyr på kreditt frem til verftet gikk konkurs. Til tross for ansvarsbegrensningen som ligger i aksjeselskapsformen vant underleverandøren frem med erstatningskrav mot verftets daglige leder.

Utgangspunkt for vurderingen av om personer i ledelsen kan idømmes personlig erstatningsansvar er at vedkommende har overtrådt sine plikter i rollen som styremedlem eller daglig leder. I den nylig avsagte dommen i Høyesterett ble daglig leder holdt personlig ansvarlig for at han ikke hadde oppfylt sin plikt til å sørge for tilfredsstillende regnskaps- og rapporteringsrutiner. Disse forsømmelsene satte ham og den øvrige ledelsen ute av stand til å forvalte selskapets interesser på en forsvarlig måte, og til å ivareta hensynet til selskapets kreditorer i forbindelse med insolvensen. Daglig leder og den øvrige ledelsen ble derfor ikke oppmerksomme på hvor ille det faktisk sto til med verftets økonomi, før kort tid før styret besluttet å begjære oppbud. Slike mangler med regnskaps- og rapporteringsrutinene utgjorde brudd på aksjeloven § 6-14 som gjorde at det ble umulig for selskapet å ivareta hensynet til selskapets kreditorer i forbindelse med selskapets insolvens. Forsømmelsen medførte personlig ansvar for daglig leder i selskapet. En kreditor som hadde ytt kreditt etter at ledelsen burde ha vært kjent med selskapets alvorlige økonomiske situasjon – dersom ledelsen hadde sørger for gode regnskaps og rapporteringsrutiner – ble tilkjent erstatning. Det forelå her brudd ledelsens grunnleggende plikter i driften av selskapet.

Høyesterett uttalte at det følger av det alminnelige ulovfestede kravet om aktsomhet og lojalitet mellom kontraktsparter at et insolvent selskap som mottar nye leveranser på kreditt, forventes å gjøre medkontrahenten oppmerksom på det, dersom det har inntrådt en svikt i selskapets økonomi som innebærer at det ikke regner med å kunne gjøre opp for de nye leveransene ved forfall.