Tilbake

Revidert nasjonalbudsjett 2018 – endringer i skatte- og avgiftslovgivningen

Aktuelt | 15.05.18

Skatt og avgift
I forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2018 la regjeringen tirsdag 15. mai frem forslag til enkelte endringer i skatte- og avgiftslovgivningen, blant annet nye regler om verdsetting og beskatning av naturalytelser i arbeidsforhold.

Nedenfor redegjøres det for enkelte av forslagene.

Beskatning av naturalytelser fra arbeidsgiver m.fl.
Det foreslås en rekke endringer og presiseringer i de forholdsvis detaljerte reglene for beskatning av naturalytelser i arbeidsforhold, blant annet:

  • Skatteplikten omfatter ytelser mottatt fra både arbeidsgiveren og arbeidsgiverens forretningspartnere, dvs. leverandører og kunder. Ensidige markedsføringstiltak fra tredjeparter (ikke forretningspartnere) er ikke skattepliktig.
  • Plikten til å innrapportere lønnsopplysninger, foreta forskuddstrekk og betale arbeidsgiveravgift påligger arbeidsgiveren – også i tilfeller der ytelsen kommer fra en forretningsforbindelse. Departementet indikerer at arbeidsgiveren, som i en del tilfeller vil være avhengig av opplysninger fra den enkelte ansatte (ytelser som arbeidsgiveren ikke selv har kontroll over), bør innta bestemmelser i sitt arbeidsreglement om ansattes plikt til å gi opplysninger om mottatte fordeler, og at manglende implementering av slike rutiner kan få betydning for eventuelle reaksjoner ved mangelfull etterlevelse av skattereglene.
  • Verdsettelsesreglene forenkles ved at den skattepliktige fordelen som hovedregel skal beregnes med utgangspunkt i omsetningsverdi. I dag gjelder blant annet egne verdsettelsesregler for egentilvirkede varer og varer innkjøpt spesielt for de ansatte. Departementet påpeker at visse særordninger, blant annet reglene for beskatning av firmabil, skal videreføres i samme form som i dag.
  • Gjeldende skattefritak for rimelige personalrabatter reiser flere spørsmål, og i en del bransjer kan i praksis betydelig verdier mottas skattefritt. Departementet foreslår nå at det innføres en øvre beløpsgrense for hvor mye som kan mottas skattefritt. Rabatten skal beregnes basert på varens/tjenestens omsetningsverdi i sluttbrukermarkedet, og det foreslås at rabatten ikke kan overstige 50 % av prisen for den enkelte vare/tjeneste. Den samlede beløpsgrensen vil fastsettes i forbindelse med statsbudsjettet for 2019.
  • Det foreslås visse justeringer i reglene om skattefritak for gaver i arbeidsforhold ("gullklokke" mv). Dagens praksis om skattefritak for gaver av bagatellmessig verdi vil videreføres.

Det foreslås at endringene får virkning fra og med 2019.

Beskatningen av utenlandske personer som arbeider midlertidig i Norge
Regjeringen foreslår forenklede regler for beskatning av utenlandske personer ved midlertidig arbeidsopphold i Norge. For personer som omfattes av de nye reglene vil lønnsinntekter skattlegges med en fast sats på 25 %, og det gis ingen fradrag i inntekt eller i beregnet skatt. Skatten trekkes av arbeidsgiver ved utbetaling av lønnen. Det foreslås at standardfradraget for utenlandske arbeidstakere oppheves for de som omfattes. Reglene skal være frivillige, dvs. at den enkelte i stedet kan velge å skattlegges etter de ordinære reglene. Det innføres et tak for inntekter innenfor ordningen. Taket er foreslått å sammenfalle med innslagspunktet for trinn 3 i trinnskatten (ca NOK 598.000 i 2018), og personer med høyere inntekt enn dette kan ikke benytte seg av ordningen.

Reglene foreslås å tre i kraft med virkning fra og med 2019.

Endringer i overgangsreglene for aksjesparekonto
Etter overgangsreglene til den nye ordningen med aksjesparekonto som ble innført i 2017 kan personlige skattytere frem til utgangen av 2018 overføre verdipapir til aksjesparekonto med skattemessig kontinuitet. Et formål med ordningen er å utsette beskatningen av aksjeinntekter mv til den investerte kapitalen tas ut av kontoen. For aksjer med negativ inngangsverdi som overføres til kontoen i tråd med overgangsreglene har det vist seg at den negative inngangsverdien ikke kommer til beskatning før aksjesparekontoen avsluttes. Regjeringen foreslår derfor at negativ inngangsverdi på aksjer som overføres til kontoen skal komme til beskatning allerede ved overføringen.

Det foreslås at reglene trer i kraft fra og med 26. april 2018.

Mulig fritak for mva på elektroniske tidsskrift
Regjeringen varsler at den vil vurdere et mva-fritak slik at tidsskrift som allerede utkommer i papirutgave med fritak for mva også kan utgis i elektronisk form med mva-fritak. Et slikt forslag må notifiseres til og godkjennes av ESA før det kan tre i kraft.

Dokumentasjonskrav for redusert kildeskatt på utbytte til utenlandsk aksjonær
Regjeringen varsler at den vil vurdere dokumentasjonskravene for rett til redusert kildeskatt på utbytte til utenlandsk aksjonær i norsk selskap. Dokumentasjonskravene fremgår av skatteforvaltningsforskriften §§ 5-10a-1 til 5-10a-3 – som bare delvis har trådt i kraft. Reglene har vist seg å være krevende å forholde seg til både for selskapene og skattemyndighetene, og det er derfor behov for endringer i vilkårene. Nye regler forutsettes å være på plass med virkning fra og med 2019. Det legges til grunn at dokumentasjonen på samme måte som i dag må foreligger før utbytteutdelingen for at redusert kildeskatt skal være aktuelt.

Utredning om ny grunnrenteskatt i havbruksektoren
Regjeringen varsler at den vil utrede og eventuelt foreslå en grunnrenteskatt på havbruk som vil omfatte laks, ørret og regnbueørret med innføring i 2020. Regjeringen indikerer at utredningen vil ta utgangspunkt i følgende hovedelementer:

  • Skattegrunnlaget fastsettes med basis i bruttoinntekter fratrukket kostnader som har tilknytning til produksjonen av oppdrettsfisk.
  • Det gis fradrag for driftskostnader og skattemessige avskrivninger av driftsmidler knyttet til produksjonen.
  • Det gis ikke fradrag for faktiske renteutgifter, men en friinntekt. Friinntektsgrunnlaget er skattemessig verdi av avskrivbare driftsmidler, som multiplisert med en rente utgjør friinntekten.
  • Auksjonsbeløpet (vederlag betalt for havbrukskonsesjon) vil inngå i grunnlaget for friinntekt.
  • Det er ikke tatt stilling til skattesats.