Tilbake

Endringer i aksje- og allmennaksjeloven fra og med 1. januar 2019

Aktuelt | 15.01.19

Børs og verdipapir
Corporate og M&A
Endringene er første av to bolker med vedtatte endringer i aksjelovene. Den neste gruppen med endringer trer i kraft 1. mars 2019 og vil bli behandlet i et separat innlegg.

Endringer i aksje- og allmenn¬aksjeloven fra og med 1. januar 2019


Aksjeloven § 3-5 annet ledd – handleplikt ved tap av egenkapital
Annet ledd henviser nå (korrekt) til første ledd, tredje punktum.

Kommentar:
Ingen materiell endring, retter opp tidligere feil i lovteksten.


Aksjelovens § 6-14 første ledd – selskapets ledelse
Følgende presisering inntatt i første ledd: "Har selskapet ikke daglig leder, står styret for den daglige ledelse."

Kommentar:
Endringen klargjør styrets ansvar for den daglige ledelsen og understreker at styrets ansvarsområde utvides når man har valgt å ikke ha daglig leder.


Aksjelovens § 6-15 første ledd og allmennaksjelovens asal § 6-15 første ledd – daglig leders informasjonsplikt ovenfor styret
Etter nåværende ordlyd skal daglig leder minst hver fjerde måned redegjøre for styret om selskapets virksomhet, stilling og resultatutvikling. Redegjørelsen måtte gjøres enten "i møte eller skriftlig". Dette formkravet fjernes, slik at det etter 1. Januar 2019 er opp til styret ut fra omstendighetene å bestemme hvordan de vil motta redegjørelsen.

Kommentar:
Etter endringen kan man benytte e-post, video eller telefon. En fornuftig fleksibilitet som gjør det lettere å tilpasse styrets saksbehandling til det enkelte selskaps virksomhet og organisering.  


Aksjelovens § 12-6 nr. 5 og allmennaksjelovens. § 12-6 nr. 5 – ikrafttredelse av kapital­nedsettelse
Etter 1. januar 2019 vil fristen for innsendelse av melding om ikrafttredelsen av kapital­nedsettelsen måtte være «sendt» seneste ett år etter at nedsettelsen ble besluttet, og ikke «kommet inn» til Foretaksregisteret. Endringen gjennomføres også for allmennaksjeloven.

Kommentar:
Risikoen for sen postgang er ikke lenger selskapets risiko i disse tilfellene.


Aksjelovens § 16-5 tredje ledd – reduserte krav under avvikling
Under dagens regler skal årsregnskap avlegges, revideres og sendes til Regnskapsregisteret selv om selskapet har valgt å ikke ha revisor etter § 7-6. Bestemmelsens tredje ledd endres nå slik at kravet om at årsregnskap skal revideres under avviklingen ikke gjelder for selskap som valgt å unnlate revisjon etter § 7-6.

Kommentar:
Gjør det enklere og rimeligere å avvikle små selskaper som har valgt å ikke ha revisjon.

Aksjelovens § 6-35 og allmennaksjelovens § 6-35 - bedriftsforsamling
Aksjelovens§ 6-35 regulerer hvilke krav som må være oppfylt for at selskapet velger å ikke ha bedriftsforsamling. Etter 1. januar reduseres kravene for slike avtaler og en slik avtale kan inngås med lokale fagforeninger som representerer et alminnelig flertall av de ansatte, og ikke 2/3 som i dag. Som i dag kan slik avtale også inngås med et flertall av de ansatte direkte. Tilsvarende endring gjøres i allmennaksjeloven § 6-35 i tillegg til at det gjøres en tilsvarende oppmykning for ansatte eller fagforeningers rett til å beslutte at det skal velges observatører og varamedlemmer i tillegg til de medlemmene av bedriftsforsamlingen som de har krav på å få velge.

Kommentar:
Gjør ordningen med valg av om selskapet skal ha bedriftsforsamling noe mer fleksibel og lokalstyrt, men det er ikke forventet at endringen vil ha stor betydning.


Allmennaksjelovens § 6-7 første ledd første punktum – styremedlemmers fratredelse før tjenestetiden
Hvis et styremedlem skal tre tilbake før tjenestetiden uten at generalforsamlingen har valgt nytt styre kreves i dag en "særlig grunn". Dette kravet opphører.

Kommentar:
I praksis har Foretaksregisteret sjelden stilt spørsmål ved om kravet til "særlig grunn" ved egenfratreden er oppfylt. Lovendringen vil derfor ikke ha særlig stor betydning i praksis, selv om det formelt fremstår som en endring. Det er intet tilsvarende krav i aksjeloven.