Borgarting lagmannsrett avsa den 10. oktober 2019 en dom av særlig interesse for advokater som prosederer saker for domstolene.
Advokaten måtte inngi stevning til tingretten innen et tidspunkt for å hindre foreldelse av kravet. Advokaten skrev stevningen, printet den ut og signerte den for hånd. Advokatens medhjelper (“delegat” i Aktørportalens terminologi) la stevningen inn i Aktørportalen, klar for avsendelse. Aktørportalen genererte en automatisk e-post til advokaten, hvor det fremgikk at advokaten hadde mottatt stevningen til godkjenning. Advokaten, fremgår det i dommen, var midt i forberedelsene til en nær forestående hovedforhandling og “registrerte ikke ordlyden i e-posten”. Advokaten gikk dermed ikke inn i Aktørportalen for å foreta den “godkjenning” som e-posten oppfordret til. Advokaten unnlot å foreta det siste trekk som skulle vise seg å bli avgjørende, vedkommende trykket ikke på knappen i Aktørportalen merket “Signer og send”, som ville ha gjort stevningen tilgjengelig for domstolen og som ville ha gitt advokaten kvittering for innsendelsen. Alt dette fant sted på fristens siste dag.
Kjernen i saken var spørsmålet om det var tilstrekkelig for å avbryte fristen å laste stevningen opp i Aktørportalen uten å trykke på “Signer og send”, i et tilfelle hvor det var dokumentert at stevningen var lastet opp og klar for avsendelse.
Etter at dokumentet det gjelder er lastet opp på Aktørportalen og det ikke er trykket på “Signer og send” er dokumentet ikke tilgjengelig for domstolen og advokaten kan bestemme seg for ikke å avsende det eller foreta endringer av innholdet før avsendelse.
Lagmannsretten går virkelig i dybden i sin behandling av saken og gir en grundig redegjørelse for de rettslige utgangspunktene, hvor domstollovens § 146 annet ledd siste punktum (“Ved bruk av elektronisk kommunikasjon, avbrytes fristen ved avsendelse til riktig elektronisk adresse.”) og ELSAM-forskriften § 8 står sentralt. Retten drøfter også samvittighetsfullt de mange anførslene som advokaten, som eventuelt ville ha oversittet fristen, prosederte på og som kanskje ga et lite håp om redning.
Lagmannsretten ser ikke ut til å ha vært i tvil når den kom til at stevningen ikke var å anse som avsendt i domstollovens forstand og at foreldelsesfristen dermed ikke var avbrutt. Kravet var dermed foreldet.
Saksforholdet har etter det jeg kan se klare paralleller til et tilfelle hvor stevningen ikke var postlagt innenfor fristen for å avbryte foreldelse. Heller ikke i et slikt tilfelle vil den som er for sent ute bli hjulpet av å vise til at alt var klargjort for postlegging.
Risiko for fristoversittelse i ulike sammenhenger er alltid til stede. Det gjelder derfor å innarbeide gode rutiner som i størst mulig utstrekning bidrar til å redusere risikoen. I dette tilfellet er det lett å se at en innarbeidet rutine som påla advokatens medhjelper (“delegaten”) å forsikre seg om at advokaten signerte og sendte inn stevningen via Aktørportalen, trolig ville ha ledet til at stevningen virkelig ble sendt inn før fristutløpet.
Selv om et alternativ til bruk av Aktørportalen ikke var en aktuell problemstilling i den saken som lagmannsretten behandlet, kan det for advokatene være greit å kjenne til at det finnes i hvert fall et alternativ til portalen som gir fristavbrudd. Lagmannsretten nevner Høyesteretts dom (HR-2019-231-A) hvor det ble fastslått at fristavbrytelse også kan skje ved postlegging på vanlig måte, som tidligere. Jeg forstår det slik at denne avgjørelsen anses for å gjelde etter at bruk av Aktørportalen er obligatorisk for advokatene.