Tilbake

Statsbudsjettet for 2020 – forslag til endringer i skatte- og avgiftslovgivningen

Aktuelt | 08.10.19

Skatt og avgift
Regjeringen la mandag 7. oktober 2019 frem forslag til statsbudsjett for 2020 og endringer i skatte- og avgiftslovgivningen.

Regjeringen la mandag 7. oktober frem forslag til endringer i skatte- og avgiftslovgivningen i forbindelse med statsbudsjettet for 2020. Nedenfor redegjøres det for enkelte av forslagene. Med mindre noe annet fremgår nedenfor, er det foreslått at endringene får virkning fra og med 2020.

Opsjonsordningen for små oppstartsselskap

Ordningen som på visse vilkår gir gunstigere beskatning av opsjonsprogram i oppstartsselskaper ble innført med virkning fra og med 2018. Under ordninger skjer skattlegging av opsjonsfordelen først når aksjene realiseres – men begrenset til maksimalt fem år fra innløsningstidspunktet. Ordningen gjelder for selskap med inntil ti ansatte, omsetning og balansesum inntil 16 millioner kroner og som er seks år eller yngre. Under ordningen beregnes en opsjonsfordel når opsjonene innløses, men fordelen kommer først til beskatning når aksjene på et senere tidspunkt realiseres. Den opsjonsfordelen som kan gi utsatt skatt er begrenset til 500 000 kroner i løpet av ansettelsesforholdet. Ordningen er begrenset til personer som er ansatt etter 1. januar 2018.

Regjeringen foreslår at maksimalt antall ansatte i selskapene omfattet av ordningen økes fra 10 til 12, og at maksimal opsjonsfordel per ansatt økes fra 500 000 kroner til 1 million kroner. Forslaget foreslås satt i kraft fra den tid Kongen bestemmer. Regjeringen varsler også at de vil sende på høring forslag til en enkel rapporteringsplikt for bruken av ordningen – med sikte på at rapportering skal skje første gang i 2021.

Formuesskatt

Regjeringen foreslår å endre reglene om fastsettelse av skattemessig formuesverdi av aksjer i nystiftede selskaper. Per i dag verdsettes slik aksjer basert på summen av aksjenes pålydende og overkurs – som i en del tilfeller gir en vesentlig lavere verdi enn verdsettelse i tråd med hovedreglene. Regjeringen foreslår at aksjer i nystiftede selskaper skal verdsettes basert på aksjenes forholdsmessige andel av selskapets skattemessige formuesverdi i samsvar med reglene som gjelder for aksjer i andre ikke-børsnoterte selskaper.

Regjeringen foreslår videre at aksjer i selskap som har vært overtakende selskap i to spesifikke fusjonstilfeller skal verdsettes den 1. januar året etter skatteåret, og ikke 1. januar i inntektsåret slik reglene er i dag, for å fange opp verdioverføringer som følger av slike fusjoner i formuesverdsettelsen uavhengig av om det gjennomføres en kapitalendring ved fusjonen.

Regjeringen foreslår videre en presisering vedrørende formuesverdsettelsen av næringseiendom eid indirekte gjennom et ikke-børsnotert selskap eller et selskap med deltakerfastsetting. Per i dag verdsettes slik næringseiendom som hovedregel til full verdi i selskapet. Eieren får da verdsettelsesrabatt gjennom at aksjene eller selskapsandelen verdsettes med en rabatt på 25 %. Skattyteren kan imidlertid kreve at eiendommens formuesskatteverdi nedsettes dersom den overstiger 90 % av en dokumentert omsetningsverdi. I slike tilfeller oppnår skattyteren i praksis redusert verdsettelse i to ledd – først ved at eiendommen verdsettes til 90 % av reell verdi ved fastsettelse av skattemessige verdier i selskapet, og deretter ved at skattyteren kun formuesbeskattes for 75 % av verdien bak hver aksje eller selskapsandel. Regjeringen foreslår nå en presisering som går ut på at verdien av eiendommen skal medtas i selskapets skattemessige verdier med 100 % også i de tilfeller ovennevnte "sikkerhetsventil" benyttes.

Det foreslås at endringene får virkning fra og med inntektsåret 2019.

Lavere eiendomsskatt på bolig og fritidseiendom

Fra og med 2020 vil maksimal eiendomsskattesats for bolig og fritidsbolig reduseres fra 7 til 5 promille. Eiendomsskattegrunnlaget skal ikke kunne overstige 70 prosent av markedsverdien. Regjeringen varsler at den tar sikte på å redusere satsen fra 5 til 4 promille fra og med 2021.   

Skattefunn-ordningen

Under Skattefunn-ordningen gis foretak fradrag i skatt for visse FoU-kostnader. Fradraget kommer i tillegg til det ordinære fradraget for faktiske kostnader i alminnelig inntekt. For å kvalifisere under ordningen må det dreie seg om kostnader pådratt i tilknytning til et prosjekt som er forhåndsgodkjent av forskningsrådet, og det er begrensninger på hva slags kostnader som kvalifiserer, årlige beløpsgrenser under ordningen, krav om særskilt prosjektregnskap mv.

Regjeringen foreslår en rekke justeringer i ordningen, blant annet at den maksimale timesatsen for egenutført FoU økes fra 600 til 700 kroner, at fradragsgrunnlaget for både egenutført og innkjøpt FoU samlet settes til maksimalt 25 millioner kroner per skattepliktig og at fradragsprosenten settes til 19 % for alle bedrifter uavhengig av størrelse. Dette i motsetning til dagens regler hvor små og mellomstore bedrifter ("SMB") gis fradrag med 20 % av kostnadsgrunnlaget mens øvrige foretak gis fradrag med 18 %. Det foreslås også enkelte endringer som har til formål å forebygge misbruk av ordningen, blant annet at fradragsretten begrenses til kjøp av FoU-tjenester fra land innenfor EØS og fra andre land som Norge har skatteavtale eller informasjonsutvekslingsavtale med. Videre foreslås at timelister i prosjektregnskapet skal signeres både av FoU-ansatte og av prosjektansvarlig. Avslutningsvis foreslås at det innføres krav om prosjektregnskap også i de tilfeller der FoU kjøpes inn fra nærstående underleverandør. 

Kildeskatt på renter og royalty

Regjeringen viser til at arbeidet med det varslede høringsnotatet om kildeskatt på renter og royalty har tatt lengre tid enn ventet, men at det tas sikte på å sende ut et høringsnotat i løpet av 2019 og å fremme et lovforslag i løpet av 2020.