Hjem / Innsikt / Libra – et regulatorisk maktspill mellom verdens regjeringer og selskapet bak verdens største nettsamfunn

Libra – et regulatorisk maktspill mellom verdens regjeringer og selskapet bak verdens største nettsamfunn

Nylig ble det kjent at Facebook har planer om å lansere en ny global kryptovaluta kalt Libra. Med et sosialt nettverk på størrelse med den kombinerte befolkningen av Kina og USA går Facebook dermed i strupen på det tradisjonelle betalingsformidlingsmarkedet.
goran-ivos-iOykDIkZLQw-unsplash

Facebook er den ubestridte kongen av sosiale medier. Facebook tjener i dag mer penger enn noen andre ved å selge målrettet reklame basert på personopplysninger. Facebook ser ingen grunn til å stoppe der. Nylig ble det kjent at Facebook har planer om å lansere en ny global kryptovaluta kalt Libra. Med et sosialt nettverk på størrelse med den kombinerte befolkningen av Kina og USA går Facebook dermed i strupen på det tradisjonelle betalingsformidlingsmarkedet.

Libra lanseres med 28 samarbeidspartnere, derav giganter som Mastercard, Visa og Paypal. Målet er å skape et digitalt blokkjede-basert alternativ til tradisjonelle valutaer. I motsetning til andre kryptovalutaer, skal man med Libra kunne unngå voldsomme prissvingninger ved å knytte denne opp mot en reserve, hvis beholdning fremdeles er ukjent. Med annonseringen av kryptovalutaen Libra ble det gjort kjent at Facebook også hadde et mål om å skape og utvikle en global og portabel digital identitet, som skal være helt uavhengig av dagens identitetssystemer. For å styre Libra skal det opprettes en uavhengig sammenslutning av 100 medlemmer fra hele verden med base i Sveits (Libra Association). Sammenslutningen skal blant annet fastsette Libras vedtekter og utføre eget tilsyn.

Siden lanseringen av Bitcoin, har de største betalingsformidlerne vært bemerkelsesverdig stille. Dette til tross for at Bitcoin per 19. september 2019 har en total markedsverdi på 177,57 milliarder dollar. En mulig grunn er at man ikke har ansett kryptovalutaer som reelle konkurrenter på grunn av de åpenbare regulatoriske utfordringene knyttet til håndtering av valuta på åpent distribuerte – men likevel anonymiserte – nettverk som skal fungere uten tredjemenn som kan holdes ansvarlige. Til tross for at aktører som Coinbase muliggjør kjøp av kryptovaluta for massene, er krypto fremdeles et nisjemarked som folk flest ikke tar del i. Med tilgjengeliggjøringen av Libra via Facebooks plattform, som alternativ til tradisjonelle betalingsmåter, er det imidlertid stor grunn til å tro at vi går inn i en slags krypto-renessanse som virkelig er egnet til å sette staters kontroll over nasjonale valutaer med tilhørende skattesystem under betydelig press.

Foruten bekymringsmeldinger fra EU, USA, Australia m.fl. knyttet til de regulatoriske og konkurranserettslige problemstillingene vedrørende Facebooks kryptovaluta og digitale identitetsløsning, stilles det spørsmål til om verdien virkelig ligger i Libra-valutaen, eller om det er et skalkeskjul for å fortsette med det Facebook virkelig er best på, nemlig innhenting og omsetning av personopplysninger.

Fra et personvernrettslig perspektiv er Libra utfordrende på flere plan. Datatilsynsmyndighetene rundt om i hele verden er skeptiske. Dette kan først og fremst knyttes til Facebooks uheldige historikk, Cambridge Analytica-skandalen står fortsatt friskt i minne.

Når Libra muliggjør verditransaksjoner uten statlig oversyn, så vil ikke den eneste effekten være en forenkling av rene pengetransaksjoner, men også en flyt av personopplysninger. Det er per dags dato ukjent hvordan statlige myndigheter skal føre tilsyn. Det gjenstår å se om Facebook lanserer en modell som er egnet til å imøtekomme tilsynsmyndighetenes krav. Vi venter i spenning på fortsettelsen.

Denne kronikken ble først publisert i Finansavisen 23.09.19.