Forslag til nye prospektregler

EUs prospektdirektiv (2003/71/EC) med senere endringer og tilhørende kommisjonsforordninger ble gjennomført i verdipapirhandelloven (29. juni 2007 nr. 75) kapittel 7 og verdipapirforskriften (29. juni 2007 nr. 876) kapittel 7.

Prospektdirektivet fastsatte harmoniserte prinsipper og regler om prospektkrav ved offentlige tilbud og opptak til handel av verdipapirer, herunder knyttet til prospektets innhold, godkjennelse og offentliggjøring. Gitt rettsutviklingen og utviklingen i finansmarkedene siden prospektdirektivet trådte i kraft, vedtok EU den nye prospektforordningen (2017/1129) som erstatter prospektdirektivet. Prospektforordningen trådte i kraft i hele EU/EØS 21. juli 2019 og utgjør ifølge EU et essensielt steg på veien mot å bygge kapitalmarkedsunionen. Kapitalmarkedsunionen har som formål å fremme vekst og skape arbeidsplasser ved å hjelpe bedrifter få tilgang til en flere ulike kapitalkilder, øke effektiviteten i markedene og gi investorer og småsparere ytterligere muligheter for plassering av kapital.

EU har vedtatt to utfyllende rettsakter til prospektforordningen: (i) Delegert kommisjonsforordning (EU) 2019/979 som er en såkalt Regulatory Technical Standard, og delegert kommisjonsforordning (ii) (EU) 2019/980 som er en såkalt Delegated Act. Kommisjonsforordningene trer i kraft samtidig som prospektforordningen.

Prospektforordningen erstatter prospektdirektivet. Finanskrisen i 2008 avdekket en rekke svakheter og ulikheter i landenes gjennomføring og håndheving av EU-regelverket som skal trygge rammene for investering og finansiell stabilitet. EU har derfor intensivert arbeidet mot en single rulebook, hvor en stadig større del av regelverket gis i form av forordninger. Gjennom økt harmonisering av regelanvendelsen og tilstrekkelig effektiv håndheving, er målet at hindringene for virksomhet og investeringer på tvers av nasjonale grenser reduseres. Forordninger gjennomføres som sådan i norsk rett. Det vil si at forordningene i all hovedsak gjøres gjeldende direkte som norsk lov eller forskrift ved henvisning, slik at rettsanvenderen må gå til forordningene for å finne selve rettsreglene. Offisielle oversettelser av forordningene til norsk publiseres i EEA-Lex.

Finansdepartementet foreslår i Prop. 96 LS (2018-2019) å gjennomføre prospektforordningen i norsk rett ved inkorporasjon i verdipapirhandelloven § 7-1. Det vil si at store deler av kapittel 7 oppheves, med unntak av reglene om nasjonale prospekt og enkelte generelle bestemmelser. Kommisjonsforordningene foreslås også gjennomført i norsk rett ved inkorporasjon i verdipapirforskriften § 7-1. Tilsvarende vil nesten hele kapittel 7 oppheves, med unntak av enkelte regler om nasjonale prospekt. Prospektforordningen trer i kraft i EU 21. juli 2019, og det må antas at lovgiver tar sikte på tilsvarende ikrafttredelse i Norge.

EUs finanstilsyn ESMA (European Securities and Markets Authority) utarbeider retningslinjer, Q&As og andre dokumenter knyttet til prospektforordningen som Finanstilsynet i sin tilsynspraksis vil følge, og som således vil gjelde for norske foretak som må utarbeide prospekter. Inntil nye slike veiledninger offentliggjøres vil markedsaktørene måtte se hen til veiledninger utarbeidet etter prospektdirektivet, så langt det passer. Det samme vil gjelde for Finanstilsynets rundskriv som ennå ikke er oppdatert i henhold til nytt regelverk.

Etter det opplyste videreføres prospektkontrollen hos Finanstilsynet, men det utvikles en ny rapporteringsside hvor utstederne selv registrerer prospektene. Denne registreringen er imidlertid foreløpig utsatt til juni 2020. Finanstilsynet har lagt ut oppdaterte sjekklister på sine nettsider.

2  Terskelen for EØS-prospekt økes til 8 millioner euro

Det er to typer prospekt som reguleres av verdipapirhandelloven: (i) EØS-prospekt, og (ii) nasjonalt prospekt. EØS-prospekt utarbeides i medhold av prospektforordningen, og nasjonalt prospekt utarbeides etter nasjonale regler, altså utenfor prospektforordningens virkeområde.

EØS-prospekt kan, som etter prospektdirektivet fra 2003, være tilbudsprospekt eller noteringsprospekt, eventuelt en kombinasjon av de to. Tilbudsprospekt er prospekter som utarbeides ved tilbud om kjøp eller tegning av verdipapirer til allmennheten. Noteringsprospekt er prospekter som utarbeides ved opptak til handel av verdipapirer på regulert marked. Reglene om nasjonalt prospekt gjelder kun tilbud; nasjonalt prospekt kan ikke benyttes ved notering.

Terskelen for når plikten til å utarbeide tilbudsprospektet som EØS-prospekt inntrer, økes fra samlet vederlag på 5 millioner euro til samlet vederlag på 8 millioner euro, og som tidligere beregnes vederlaget over en periode på 12 måneder. Samtidig videreføres terskelen for når plikten til å utarbeide tilbudsprospektet som nasjonalt prospekt på samlet vederlag på 1 million euro, over en periode på 12 måneder. Nasjonalt prospekt kan som tidligere ikke benyttes grensekryssende.

For noteringsprospekt er det som tidligere ingen beløpsmessig terskel for når plikten inntrer.

3  Særskilte former for EØS-prospekt med forenklede krav

De nye reglene innfører følgende forenklede regelsett:

1. Universelt registreringsdokument innføres som en ny form for registreringsdokument for utstedere som har verdipapirer tatt opp til handel på regulert marked eller multilateral handelsfasilitet, og skal inneholde beskrivelse av selskapets organisering, virksomhet, finansielle stilling, inntekter og framtidsutsikter, eierstyring og aksjonærstruktur. Universelt registreringsdokument skal kun godkjennes av prospektmyndigheten de to første regnskapsår, hvoretter utsteder selv kan oppdatere og registrere dokumentet uten forutgående godkjenning. Ved slik etterfølgende registrering får utsteder status som såkalt regelmessig utsteder, og kan dra nytte av en raskere godkjenningsprosess for EØS-prospekt. Universelt registreringsdokument kan i enkelte tilfeller også benyttes som årsregnskap eller halvårsregnskap.
2. EØS-vekstprospekt etableres som en ny form for EØS-prospekt. EØS-vekstprospekt gir vesentlig forenklede innholdskrav, og kan utarbeides av:
   • Små og mellomstore bedrifter (markedsverdi på under 200 millioner euro, eller som oppfyller to av følgende tre kriterier: under 250 ansatte, balanse mindre enn 43 millioner euro, nettoomsetning mindre enn 50 millioner euro)
   • Utstedere med markedsverdi under 500 millioner euro som er eller skal tas opp til handel på såkalt vekstmarked for små og mellomstore bedrifter. I følge Oslo Børs vil Merkur Market oppfylle kravene til et slikt vekstmarked, og børsen tar sikte på å søke Finanstilsynet om å registrere Merkur Market som vekstmarked for små og mellomstore bedrifter noe frem i tid.
   • Utstedere med mindre enn 500 ansatte og som ikke har verdipapirer tatt opp til handel på multilateral handelsfasilitet, hvor samlet tilbudsvederlag er mindre enn 20 millioner euro
   • Tilbydere som tilbyr verdipapirer i utstederne nevnt i de to første punktene over; vi oppfatter denne slik at den gjelder annenhåndssalg av slike verdipapirer.
3. Redusert innholdskrav i EØS-prospekt for etterfølgende utstedelser ved offentlige tilbud eller opptak til handel på regulert marked, når utsteder allerede er tatt opp til handel på regulert marked eller vekstmarked for små og mellomstore bedrifter. Kravet reduseres hovedsakelig til relevante begrensede opplysninger som er nødvendige for at investorene skal kunne forstå utsteders fremtidsutsikter, vesentlige endringer i forretningsvirksomheten, samt finansiell posisjon for utsteder og eventuelle garantister siden sist avlagte årsregnskap.
4. Virkeområde for grunnprospekt utvides ved at det ikke lenger er et vilkår at utsteder eller tilbyder er kredittinstitusjon, slik at adgangen til å utforme grunnprospekt vil gjelde for enhver som utsteder ikke-aksjerelaterte verdipapirer, herunder warrants i enhver form.

4  Øvrige endringer knyttet til EØS-prospekt

Først og fremst innføres det tre vesentlige endringer for EØS-prospekt:

1. Det mest praktiske unntaket fra prospektplikt knyttet til noteringsprospekt har vært ved kapitalforhøyelser der antall aksjer som utstedes i kapitalforhøyelsen utgjorde mindre enn 10 % av antall allerede utstedte aksjer i samme klasse som allerede er notert; dette unntaket utvides til 20 % av antall aksjer utstedt i samme klasse som allerede er notert. Som tidligere skal beregningen gjøres over en periode på 12 måneder.
2. Mens det tidligere 10 %-unntaket kun gjaldt ved utstedelse av aksjer, utvides 20 %-unntaket til å omfatte utstedelse av alle typer omsettelige verdipapirer som er opptatt til handel på det samme regulerte marked; dette medfører at blant annet tegningsretter og såkalte tap issues for obligasjonslån nå omfattes av unntaket.
3. Unntaket fra prospektplikten for såkalte tilsvarende dokument i forbindelse med fusjon, fisjon eller annen deling av selskapet utvides så det også kan benyttes av selskaper som ikke er notert på regulert marked. Finanstilsynet har inntil nå kun akseptert informasjonsdokument utarbeidet i medhold av reglene om løpende forpliktelser for børsnoterte selskaper som tilsvarende dokument, som betyr at unntaket i praksis er begrenset til selskaper som er notert på regulert marked i Norge. Prospektforordningen og utfyllende rettsakter løsriver unntaket fra denne praksisen, ved at alle selskaper som oppfyller kravene i forordningen nå kan benytte seg av unntaket.Dernest videreføres tidligere krav til innhold i EØS-prospekt på overordnet nivå i stor grad gjennom de nye reglene. Følgende endringer i innholdskravene fremheves imidlertid særskilt:
4. Nye regler knyttet til fremstillingen av risikofaktorer vil medføre at omfanget av risikobeskrivelser reduseres. Risikofaktorene skal nå begrenses til å omfatte risiki som er spesifikke for utstederen og/eller verdipapirene, og som er vesentlige for at en investor skal kunne fatte en informert investeringsbeslutning. Risikofaktorenes vesentlighet skal vurderes ut fra sannsynligheten for at de inntreffer, og det forventede omfang av deres negative virkninger. Risikofaktorenes vesentlighet kan angis ved å anvende en skala med lav, middels eller høy, og de skal videre kategoriseres etter type risiko i prioritert rekkefølge.
5. Større krav til utforming og utvalg av relevant informasjon til investor i sammendraget i prospektet, blant annet skal det inneholde nærmere angitt nøkkelinformasjon og i utgangspunktet ha en maksimal lengde på syv A4 sider (se tekstboks).
6. Kravet til revisoruttalelse ved såkalte resultatprognoser bortfaller
7. Kravet om at det kun kan henvises til opplysninger som er offentliggjort, innsendt, kontrollert eller registrert etter lovbestemt plikt bortfallerI tillegg gjøres det enkelte endringer i kontrollen og offentliggjøringen av EØS-prospekter, herunder hovedsakelig:
8. Tidsfristen for prospektmyndighetens tilbakemelding på noteringsprospekt økes fra fem til ti virkedager, og tidsfristen for tilbakemelding på tilbudsprospekt for ikke-noterte utstedere økes fra ti til 20 virkedager.
9. Alternativene knyttet til innrykk i offentlig avis ved offentliggjøring av EØS-prospekt fjernes, og det stilles krav om at EØS-prospekter skal offentliggjøres elektronisk.
10. Krav til innsending av EØS-prospekt til foretaksregisteret endres slik at krav til innsending av selve prospektet erstattes med krav til å sende inn erklæring om at prospektet er godkjent hos prospektmyndigheten.

5  Innholdet i forordningene

Som nevnt over vil både prospektforordningen og de to kommisjonsforordningene gjelde direkte som norsk lov og forskrift.

Prospektforordningen inneholder overordnede alminnelige bestemmelser, samt bestemmelser om (i) utarbeiding av prospekt, (ii) prospekts innhold og format, (iii) godkjenning og offentliggjøring av prospekt, og (iv) grensekryssende tilbud og opptak til handel på et regulert marked.

Delegert kommisjonsforordning (EU) 2019/979 inneholder bestemmelser om (i) finansiell nøkkelinformasjon i prospektsammendraget, (ii) offentliggjøring og klassifisering av prospekter, (iii) annonser for verdipapirer, og (iv) tillegg til prospekter.

Delegert kommisjonsforordning (EU) 2019/980 inneholder bestemmelser om (i) formatet for prospekter, (ii) innholdet i prospekter, og (iii) kontrollen og godkjenningen av prospekter.

6  Særskilt om nasjonalt prospekt

Den tidligere bestemmelsen om registrering av nasjonalt prospekt videreføres uten endringer, slik at det fortsatt ikke kreves godkjennelse av prospektmyndigheten for nasjonalt prospekt. Tidligere bestemmelser om tillegg og språk videreføres også uten endringer.

For øvrig er det de samme finansielle instrumentene som omfattes av kravene til nasjonalt prospekt som for EØS-prospekt, og tilsvarende er det samme unntak fra krav om nasjonalt prospekt som for EØS-prospekt. Siden terskelen for EØS tilbudsprospekt heves fra 5 til 8 millioner euro, utvides området for nasjonalt prospekt tilsvarende, altså opp til 8 millioner euro. Det er også samme krav til gyldighet, ansvar og ansvarserklæring for nasjonalt prospekt som for EØS-prospekt.

Reglene for offentliggjøring av nasjonalt prospekt er forenklet, ved at det nå kun kreves at nasjonalt prospekt gjøres elektronisk tilgjengelig på hjemmesiden til tilbyderen eller tilretteleggeren.

Vedrørende innholdskravet for nasjonalt prospekt er det foretatt en tidsmessig og hensiktsmessig oppdatering hvor følgende bemerkes særskilt:

1. Strukturen i innholdskravet er endret i den forstand at mens det tidligere var samme krav til opplysninger om utstederen, tilbyderen og garantister, skal det etter de nye reglene gis begrenset opplysninger om tilbyderen og garantister, og mer omfattende opplysninger om utstederen (se tekstboks). Samtidig er følgende tidligere krav om opplysninger fjernet:
   • Egenkapitalen
   • Proforma tall for siste avlagte delårsperiode og siste regnskapsår dersom tilbyder er fusjonert, fisjonert, har ervervet virksomhet av tilsvarende størrelse som tilbyder eller avhendet eller avviklet den vesentligste del av sin virksomhet etter avslutningen av foregående regnskapsår, og slik informasjon er vesentlig for forståelsen av den fremtidige virksomheten
   • Navn på administrasjon og ledelse, med unntak av daglig leder og finansdirektør
   • Adresse på personer navngitt i prospektet
2. Når det gjelder tilbudet og verdipapirene som tilbys, er innholdskravet vesentlig utvidet (se tekstboks). Samtidig er følgende tidligere krav om opplysninger fjernet:
   • Kildeskatt på utbytte
   • Fra hvilken dato verdipapirene gir rett til utbytte
   • Begrensninger i verdipapirenes omsettelighet, herunder hvilke markeder de kan omsettes i
   • Oppgjørssentral (bank)
   • Om verdipapirene skal registreres i et verdipapirregister og hvem som skal være kontofører for utsteder

7  Særskilt om emisjoner uten prospekt

Reglene om opplysningsplikt til foretaksregisteret ved emisjoner uten prospekt er forenklet. Foretaksregisterloven § 4-4 er endret slik at det nå ikke lenger kreves erklæring med signaturer av hele styret om at prospekt ikke var nødvendig. Det er nå tilstrekkelig å opplyse hvorfor prospekt ikke var nødvendig.

8  Tilsynsvirkemidler og sanksjoner

EU fokuserer på å innføre et felles sanksjonssystem for finanssektoren, herunder i forbindelse med prospektforordningen, fordi det er sprik og svakheter i de nasjonale sanksjonsregimene. Fokuset er både på strafferettslige og administrative sanksjoner.

Prospektforordningen viderefører de samme bestemmelsene om straff som tidligere, men skjerper mulighetene for ileggelse av overtredelsesgebyr.

I forbindelse med gjennomføringen av prospektforordningen vil det lovfestes at det ved overtredelse av prospektreglene kan fastsettes følgende overtredelsesgebyrer:

1. Inntil 47 millioner kroner, eller opptil 3 % av den samlede årsomsetningen etter siste godkjente årsregnskap, for juridiske personer
2. Inntil 7 millioner kroner for fysiske personer
3. Eventuelt inntil to ganger oppnådd fortjeneste eller unngått tap som følge av overtredelsen, dersom dette gir høyere gebyr enn i. eller ii.

Departementet legger i forarbeidene til grunn at rettsutviklingen nasjonalt kan tilsi at størrelsen på overtredelsesgebyrene med tiden kan bli høyere enn i dag, for i tilstrekkelig grad å utgjøre et effektivt sanksjonsmiddel for overtredelser av regelverket.

Ovennevnte bestemmelser om overtredelsesgebyrer har imidlertid ikke trådt i kraft, da de vil tre i kraft samtidig med gjennomføringen av markedsmisbruksforordningen i norsk rett. Det antas at dette vil skje tidligst i 2020, da markedsmisbruksforordningen ennå ikke er innlemmet i EØS-avtalen.

Simonsen Vogt Wiig har omfattende erfaring med prospekter og bistår jevnlig markedsaktører med tilbud om tegning og opptak til notering. Vi bistod blant annet med den største emisjonen i et selskap notert på Oslo Børs hittil i 2019 og en av de største børsnoteringene av et privateid selskap på Oslo Børs gjennom tidene. Vi bistår også klienter i forbindelse med de de såkalte adferdsreglene i verdipapirhandelloven (innsideinformasjon, markedsmanipulasjon, meldeplikt), reglene om informasjonsplikt for børsnoterte foretak, tilbudspliktreglene, samt straffe- og erstatningsrettslige problemstillinger knyttet til dette.