Arbeidsmiljøloven har i lengre tid stilt krav om at arbeidsmiljøet i virksomheten skal være «fullt forsvarlig». Helt siden 1977 har det vært slått fast at forsvarlighetskravet omfatter og likestiller både fysiske og psykiske faktorer i arbeidsmiljøet. Arbeidsmiljøloven med tilhørende forskrifter har likevel i større grad vært tilpasset de fysiske og kjemiske kravene enn de psykososiale. Denne «skjevheten» i lovverket skal nå jevnes ut gjennom en tydeliggjøring av at arbeidsgivere skal sørge for like stort fokus på organisatoriske og psykososiale forhold, som fysiske forhold.
Psykososialt arbeidsmiljø
Psykososialt arbeidsmiljø handler om de sosiale og mellommenneskelige forholdene på arbeidsplassen, og om samspillet mellom psykososiale arbeidsmiljøfaktorer. Typiske forhold som påvirker det psykososiale arbeidsmiljøet er hvordan arbeidet organiseres, planlegges og gjennomføres.
Et godt psykososialt arbeidsmiljø kjennetegnes av at de ansatte trives på arbeidsplassen, er motiverte for jobben og at arbeidet er lagt opp på en slik måte at de ansatte settes i stand til å gjøre en god jobb. For virksomheten kan et godt psykososialt arbeidsmiljø medføre gevinster som økt produktivitet og bedre lønnsomhet. Motsatt kjennetegnes et dårlig psykososialt arbeidsmiljø av blant annet stress hos den enkelte arbeidstaker, konflikter mellom ansatte og høyt sykefravær.
Nærmere om lovendringen
Arbeidsmiljøloven § 4-3 angir i dag enkelte faktorer knyttet til det psykososiale arbeidsmiljøet. Bestemmelsens første og andre ledd stiller krav om at arbeidet skal legges til rette slik at arbeidstakers integritet og verdighet ivaretas, og arbeidet skal utformes slik at det gir mulighet for kontakt og kommunikasjon med andre arbeidstakere i virksomheten. Videre bestemmer tredje ledd at arbeidstaker ikke skal utsettes for trakassering eller annen utilbørlig opptreden, og fjerde ledd fastsetter at arbeidstaker så langt det er mulig skal beskyttes mot vold, trusler og uheldige belastninger som følge av kontakt med andre. Nåværende første til femte ledd skal videreføres i den nye bestemmelsens tredje til syvende ledd.
Lovendringen innebærer at arbeidsmiljøloven § 4-3 vil få nytt første og andre ledd, som skal lyde som følger:
«Arbeidet skal organiseres, planlegges og gjennomføres slik at de psykososiale arbeidsmiljøfaktorene i virksomheten er fullt forsvarlige ut fra hensynet til arbeidstakernes helse, sikkerhet og velferd.
Psykososiale arbeidsmiljøfaktorer er i tillegg til forhold som nevnt i tredje til sjette ledd blant annet
a. uklare eller motstridende krav og forventninger i arbeidet
b. emosjonelle krav og belastninger i arbeid med mennesker
c. arbeidsmengde og tidspress som innebærer ubalanse mellom arbeidet som skal utføres, og den tiden som er til rådighet
d. støtte og hjelp i arbeidet.»
Forarbeidene (Prop. 94 L (2024-2025)) er tydelige på at de nye reglene ikke skal innebære noen materiell endring av gjeldende rett. Nytt første og andre ledd skal kun utdype og presisere dagens krav til et fullt forsvarlig psykososialt arbeidsmiljø.
Departementet fremhever to viktige funksjoner ved reguleringen i første ledd. For det første blir § 4-3 om psykososialt arbeidsmiljø «fullstendig», ved å prinsipielt dekke alle psykososiale faktorer i arbeidsmiljøet. For det andre fremhever departementet at oppbygningen av paragrafen blir konsistent med oppbygningen av arbeidsmiljøloven § 4-4 om krav til det fysiske arbeidsmiljøet, som medfører at reguleringen av det psykososiale arbeidsmiljøet fremstår mer likeverdig med reguleringen av det fysiske arbeidsmiljøet. Etter departementets syn vil dette bidra til større forståelse for det psykososiale arbeidsmiljøets betydning og innhold.
Når det gjelder synliggjøringen av psykososiale arbeidsmiljøfaktorer i andre ledd, fremhever departementet at loven med dette vil gi bedre veiledning om konkrete og viktige forhold virksomhetene må være oppmerksom på og jobbe med for å skape et godt psykososialt arbeidsmiljø. Departementet legger også til grunn at det å løfte frem disse faktorene kan bidra til å skape bevisstgjøring om at faktorene er omfattet av forsvarlighetskravet og i forlengelsen av dette bidra til ytterligere aktivitet i det forebyggende arbeidet. Forarbeidene presiserer imidlertid at bestemmelsen fremdeles ikke gir en uttømmende oppregning av psykososiale arbeidsmiljøfaktorer omfattet av kravet til forsvarlighet.
Hva betyr de nye reglene for arbeidsgivere?
Lovendringen innebærer ikke en utvidelse av arbeidsgivernes ansvar for å sikre et forsvarlig psykososialt arbeidsmiljø i den enkelte virksomhet. Nå som kravene til det psykososiale arbeidsmiljøet tydeliggjøres, burde likevel arbeidsgivere sette seg inn i de nye kravene, gjennomgå egne rutiner på området, og sikre at både egne ansatte, innleide arbeidstakere og øvrige oppdragstakere tilknyttet virksomheten har en felles oppfatning av og forståelse for kravene til det psykososiale arbeidsmiljøet.
Arbeidsgiver burde videre dokumentere sine tiltak og aktiviteter knyttet til det psykososiale arbeidsmiljøet. Ved at loven stiller tydeligere og mer konkrete krav, blir det også enklere for den enkelte arbeidstaker å stille krav overfor arbeidsgiver og påpeke mangler i arbeidet med det psykososiale arbeidsmiljøet. I forlengelsen av dette er det viktig at arbeidsgivere har dokumentasjonen på plass.
Verdt å merke seg er at departementet har lagt til grunn at den nærmere reguleringen av arbeidsgivers plikter burde skje i forskrift og utdypes gjennom veiledninger, og det er lagt opp til at Arbeidstilsynet sammen med partene i arbeidslivet skal utarbeide veiledere og utfyllende forskrifter til de nye bestemmelsene. Hvilke plikter for arbeidsgivere de nærmere reguleringene vil innebære, gjenstår å se.
