Innsikt
Hjem / Innsikt / Statsbudsjettet 2026 – endringsforslag innenfor skatt og avgift

Statsbudsjettet 2026 – endringsforslag innenfor skatt og avgift

I dag la Regjeringen frem en rekke endringsforslag innenfor skatt og avgift i forbindelse med statsbudsjettet for 2026. Her får du oversikten, fra personskatt og næringsbeskatning til grunnrenteskatt, merverdiavgift og særavgifter. Vi minner ordens skyld om at dette er en mindretallsregjering der regjeringen er avhengig av støtte fra SP, SV, Rødt og MDG. SP har allerede varslet at de anser budsjettet for «uholdbart» og vurderer å ikke delta i forhandlinger. Mye kan altså skje på veien.
| Artikkel | Skrevet av Belinda Jensen , Ellen Waaler , Marius Helland Hauge , Anette Siverts Ivin og Fredrik Haberer Anfinsen
stortinget

Hovedtrekk

Statsbudsjettet for 2026 er preget av regjeringens løfte om å holde det samlede nivået på skatt og avgift uendret for både personer og bedrifter. Samtidig videreføres løftet om ikke å øke selskapsskattesatsen. Disse føringene danner grunnlaget for et provenynøytralt forslag, der det samlede skatte- og avgiftsnivået holdes på omtrent samme nivå som tidligere. Forslaget innebærer likevel brede og moderate lettelser, som delvis finansieres av innstramminger, det regjeringen omtaler som tetting av skattehull, samt økte klima- og miljøavgifter.

Regjeringen signaliserer forøvrig at de vil legge frem en stortingsmelding om en helhetlig skattereform i 2027. Budsjettet inneholder i tillegg en rekke omtalesaker, herunder saker hvor det kommer endringer og hvor føringsforslag er sendt. Omtalesakene er beskrevet i mer detalj lenger nede i nyhetsbrevet og omfatter:

  • Skattemessig innbetalt kapital på aksjer
  • Nedjustering av nedre grense for grunnrenteskatt og naturressursskatt for vannkraft
  • Differensiert verdsetting av ikke-børsnoterte aksjer for formuesskatt
  • Grunnrenteskatt på havbruk – justering av visse fradrag
  • Gjennomgang av firmabilbeskatningen
  • Eiendomsskatt og tak for ordinære boliger og fritidsboliger
  • Merverdiavgift på næringsmidler (mat)
  • Klargjøring av skatteregler for elev- og ungdomsbedrifter
  • Avgift på tapt fisk
  • Private eiere av historiske bygninger/kulturminner og vedlikehold

Næringsbeskatning

Borettslagsmodellen fjernes
Den såkalte Borettslagsmodellen innebærer en omstrukturering for å muliggjøre salg av borettslagsandeler med lav eller ingen gevinstbeskatning. Modellen består av en transaksjonsrekke som blant annet involverer aksjesalg, etterfulgt av konvertering av gjeld og skattefri fusjon mellom aksjeselskap og borettslag. En forutsetning for bruk av modellen er således at det er adgang til å innfusjonere aksjeselskap skattefritt i et borettslag. Fra 15. oktober 2025 stenges denne muligheten ved at det ikke lenger er adgang til skattefri innfusjonering av aksjeselskap i borettslag.

Overgangsregler skjermer prosjekter hvor det per 15. oktober 2025 foreligger rammetillatelse, igangsettingstillatelse eller forhåndssalg. For øvrige prosjekter gjelder overgangsregler ut mars 2026, dersom det ikke er ferdigattest eller planlagt betydelig økning i boligmasse. Provenyøkningen er estimert til å over tid være 900 millioner kroner årlig.

Verdipapirfond (fondsbeskatning)
Regjeringen foreslår ulike endringer i skattereglene for verdipapirfond og fondskonto, herunder:

  • Skattefritak for renteinntekt, aksjeinntekt og inntekt fra finansielle instrumenter i fondet – alt beskattes i stedet på andelseiers hånd, med tillegg av en sjablongbeskatning tilsvarende 1 % av utbytteinntekt.
  • Sjablongbeskatning innebærer 1 % av mottatt utbytte som bruttoinntekt, med fradrag for forvaltningskostnader, der eventuelt underskudd kan fremføres i fem år. Underskuddsfremføring avkortes i tid for å unngå akkumulering.
  • Fritaket avgrenses til UCITS-fond/nasjonale fond og tilsvarende EØS-fond. Forskriftsregler fastlegger hvilke fond utenfor Norge det er. Utenlandske fond må dokumentere at de oppfyller kriterier for å bli ansett som «tilsvarende». Overgangsregler gir fondsandeler i eksisterende fond innbetalt kapital som inngangsverdi.
  • Kravene til forhåndsgodkjenning og dokumentasjon skal sikre at kun reelle fond (ikke investeringsstrukturer for skattetilpasning) omfattes.
  • Endringer for fondskonto (kapitalforsikring): Endringer for selskaper som investerer i fondskonto; fritaksmetoden gjelder heretter kun for investeringer som ville vært fritatt også ved direkte eie. Ikke lenger systematisk forskjell. Endringene foreslås å gjelde fra og med 2026.

Nye regler om rentefradrag for finansforetak
Dagens regler om begrensning av gjelds- og gjeldsrentefradrag er basert på behovet for å beskytte det norske skattegrunnlaget i situasjoner hvor skattyter har formue eller inntekt i utlandet som, etter skatteavtale, unntas fra beskatning i Norge. Uten slike begrensinger kunne skattyter fått fradrag for gjeld og gjeldsrenter uten tilknytning til skattepliktig inntekt eller formue i Norge. For finansforetak foreslås det nå innføring av direkte tilordning som metode (i stedet for bruttoformuesmetoden). Det innebærer at fradrag kun gis for gjeld og gjeldsrenter som direkte kan tilordnes virksomhet i Norge. Dette treffer særlig foretak som etter skatteavtale ikke beskattes i Norge (unntaksmetode). Endringen er en oppfølging av Høyesteretts dom i DNB Bank ASA-saken og skal sikre at finansforetak ikke kan få fradrag i Norge for renter og gjeld knyttet til virksomhet i utlandet dersom inntekt eller formue er unntatt norsk beskatning. Provenyøkning på kr 2 mrd. årlig.

Jordbrukskonto
I revidert nasjonalbudsjett for 2025 ble reglene om jordbrukskonto presentert. Ordningen innebærer at enkeltpersonforetak i jordbruket kan velge om årets overskudd skal inntektsføres direkte eller føres på jordbrukskonto. Er saldoen på kontoen positiv ved slutten av året, skal minst 85 % av kontoen inntektsføres. Regjeringen foreslår i nasjonalbudsjettet for 2026 at satsen for tvungen inntektsføring på jordbrukskonto reduseres fra 85 % til 80 %, for å gi større fleksibilitet i tidfesting av overskudd og avhjelpe inntektssvingninger. Provenytap på kr 190 mill. påløpt i 2026. Innføres fra og med inntektsåret 2026.

Merverdiavgift

Regjeringen foreslår flere endringer i merverdiavgiftsregelverket i statsbudsjettet for 2026. De viktigste tiltakene gjelder elbilfritaket, tapsføring av merverdiavgift mellom nærstående, og justeringer i reglene for internasjonal handel med tjenester.

Gradvis utfasing av elbilfritaket
Fritaket for merverdiavgift ved kjøp og leasing av elektriske personbiler foreslås videreført, men med redusert beløpsgrense fra 500 000 til 300 000 kroner fra 1. januar 2026. Det betyr at det skal beregnes merverdiavgift på den delen av kjøpesummen som overstiger 300 000 kroner. Endringen anslås å øke statens inntekter med om lag 5 milliarder kroner årlig når den er fullt innfaset. Regjeringen varsler samtidig at fritaket skal avvikles helt fra 2027.Det gis overgangsregler for leasingavtaler inngått før 2026.

Endringer i grensekryssende fjernleverbare tjenester
Regler for fjernleverbare tjenester (som IT- og rådgivningstjenester mv.) til bruk i det norske merverdiavgiftsområdet skjerpes for å sikre likebehandling mellom internasjonale og helnasjonale foretak og unngå «utilsiktet ikke-beskatning», også når tjenestene kjøpes inn av utenlandske hovedkontor. Dokumentasjons- og sannsynliggjøringskrav innføres for å motvirke dobbeltbeskatning. Samtidig åpnes det for fradrag for tjenester som faktisk brukes utenfor Norge. Endringen innebærer at samtlige kjøp av slike tjenester til bruk i Norge skal avgiftsberegnes, også hvor tjenesten bearbeides før bruk, hvis denne skjer innenfor samme rettssubjekt (typisk internasjonalt selskap med hovedkontor i utlandet og filial i Norge). Tilpasningen vil i praksis gi økt avgiftsbelastning for særlig finans og andre internasjonale selskaper med avgiftsunntatt virksomhet. Satsene videreføres ellers uendret. Endring gjelder fra 1. juli 2026 og anslås å gi proveny på kr 400 mill. (800 mill. helårsvirkning).

Nye regler for tapsføring av merverdiavgift mellom nærstående
Det er foreslått at retten til å tapsføre utgående merverdiavgift på kundefordringer mot nærstående selskaper bortfaller etter 24 måneder. Dette skal forhindre at kreditt mellom nærstående i realiteten fungerer som lån eller kapitalinnskudd med avgiftsmessige fordeler. Endringen lovfestes i merverdiavgiftsloven § 4-7 og trer i kraft 1. januar 2026.  Saken var omstridt i høringen og høringsinnspillene ledet til at departementet imøtekom innvendinger med at tidsfristen som opprinnelig var på 12 måneder ble utvidet til 24 måneder.

Særavgifter og andre indirekte skatter

Særavgifter
Særavgiftene på alkohol, tobakk, sukker, drikkevareemballasje, flypassasjer m.m. prisjusteres for 2026 med 2,2-2,3 %, i tråd med forventet prisstigning. For klima- og miljøavgifter, særlig CO2-avgiften, foreslås en videre opptrapping betydelig ut over prisvekst, i tråd med regjeringens plan om å øke de generelle satsene rettet mot 2 400 kr/tonn CO2 i 2030 og 3 400 kr/tonn i 2035 (2025-priser). Dette medfører høyere avgifter på bensin, diesel, naturgass og LPG. Videre gjøres avgiftssystemet mer konsekvent: kvotepliktige virksomheter, bl.a. industri, luftfart og sjøfart, får gjennomgående fritak eller særskilt lav sats, avhengig av ESAs vurdering og EØS-regler. For noen sektorer, som veksthusnæringen og sjøfart, trappes avgiften opp trinnvis. Samlet økes statens proveny fra klimaavgifter med anslagsvis 1,6 mrd. kroner i 2026. Klimapolitisk virkemiddelbruk og arbeid mot karbonlekkasje står sentralt i budsjettforslaget.

Elavgift
Elavgiften reduseres til 4,18 øre per kWh for alle kunder året rundt (én felles sats hele året, ikke todelt), hvilket vil gi lettelser til både husholdninger og næringsliv. Provenytapet anslås til 4 mrd. kroner. Den reduserte satsen for kraftkrevende industri og enkelte fritaksordninger videreføres uendret. Veibruksavgiften på mineralolje (diesel) og biodiesel økes med 25 øre per liter ut over prisstigning, mens øvrige drivstoff (bensin, LPG, bioetanol) prisjusteres. Dette skal gi bedre prising av veitransportens eksterne kostnader, og samlet merproveny på ca. 500 mill. kroner.

Engangsavgiften på personbiler og varebiler
Engangsavgiften på personbiler og varebiler med forbrenningsmotor består, og forenkles med ny, enklere trinnstruktur og økt avgift, mens avgiften på elbiler holdes lav. Provenyøkningen for biler med forbrenningsmotor er anslått til 100 mill. kroner per gruppe. Trafikkforsikringsavgiften på lette el-varebiler fjernes (provenytap 60 mill. kroner), i tråd med målet om overgang til nullutslippskjøretøy. Øvrige transportrelaterte avgifter prisjusteres. Vrakpantavgiften bevares uendret.

Inntektsskatt for personer

Det foreslås å redusere inntektsskatten noe, som gjør det litt mer lønnsomt å arbeide for det store flertallet av skattytere.

  • Personfradraget økes med 5,2 % fra kr 108 550 i 2025 til kr 114 210 i 2026.
  • Trygdeavgift reduseres noe for lønn og trygd fra 7,7 % til 7,6 %, og for næringsinntekt fra 10,9 % til 10,8 %.
  • Trinnskattens satser videreføres, men innslagspunktene foreslås justert med anslått lønnsvekst på 4,0 %. Trinnene blir:
    • Trinn 1: 226 100 kr – 1,7 %
    • Trinn 2: 318 300 kr – 4,0 %
    • Trinn 3: 725 050 kr – 13,7 %
    • Trinn 4: 980 100 kr – 16,7 %
    • Trinn 5: 1 467 200 kr – 17,7 %
  • Finnmarksfradraget som gis i alminnelig inntekt til innbyggere i innsatssonen i Finnmark og Nord Troms økes med 50 % til kr 45 000. Regjeringen følger dermed opp nordområdestrategien sin.
  • Foreldrefradraget reduseres til kr 15 000 for første barn og kr 10 000 for påfølgende, mot tidligere hhv. kr 25 000 og kr 15 000. Særskilt høyere grenser beholdes for barn med særskilt behov for omsorg og pleie.
  • Fagforeningsfradrag økes fra 8 250 til kr 8 700, med videre mål om kr 10 000 i løpet av inneværende stortingsperiode.
  • Maksimalt fradrag for individuell pensjonssparing (IPS) økes fra kr 15 000 til kr 25 000.
  • Den mye omtalte forsøksordningen som skal gi arbeidsfradrag for unge etableres. Formålet med ordning er å skaffe kunnskap om hvordan et arbeidsfradrag, og økonomiske insentiver generelt, kan påvirke yrkesdeltakelse og hvor mye man jobber. Ordningen er en femårig forsøksordning der ca. 8 % av personer født 1991-2006 får inntil kr 125 000 i arbeidsfradrag, som trappes ned med 40 % for inntekter over kr 345 000 og fases ut ved kr 657 500. Dette gjelder kun arbeids- og næringsinntekt (ikke trygd).

Formuesskatt

Det foreslås enkelte mindre endringer i formueskatten.

  • Permanent ordning for utsatt betaling av formuesskatt: Det mest fremtredende er en permanent ordning for utsatt betaling av formuesskatt for eiere av virksomhetsformue. Forslaget ble sendt på høring i vår – og rettes mot arbeidende kapital, eller virksomhetsformue som det blir betegnet av finansdepartementet. Ordningen gir anledning til å utsette formuesskattebetaling i tre år ved likviditetsutfordringer for de med mer enn 30 000 kroner i formuesskatt på virksomhetsformue. Dette omfatter formue i børsnoterte og ikke-børsnoterte aksjer, andeler i selskaper med deltakerfastsetting, aksjesparekonto og driftsmidler og næringseiendom i enkeltpersonforetak. Til forskjell fra tidligere, midlertidige ordninger, skal det ikke stilles krav om regnskapsmessig underskudd. Det foreslås en rente tilsvarende markedsrente på usikret lån (Norges Banks styringsrente + 5 prosentpoeng), noe som innebærer at dette i praksis er dyr finansiering.
  • Bunnfradraget økes fra kr 1,76 mill. til kr 1,90 mill. (kr 3,80 mill. for ektepar).
  • Satser og trinn: Ingen endring – trinn 1: 1 % totalt der 0,65 % (stat) og 0,35 % (kommune), trinn 2: 1,1 % totalt fra kr 21,5 mill.
  • Ingen endring av satser eller verdsettelsesrabatter på aksjer, næringseiendom, driftsmidler eller boliger.
  • SSBs boligmodell tas i bruk. SSBs nye modell for markedsverdier tas i bruk, noe som forventes å særlig treffe dyrere boliger. Dette øker inntektene fra formuesskatt isolert sett med ca. 435 mill. kroner. Flertallet får uendret eller lavere formuesskatt, mens ca. 6 % får økning.
  • Presisering i tidspunkt for skatteplikt ved inn- og utflytting: Praktiseringen fra Skatteetaten om at status per 31. desember, ikke 1. januar året etter, avgjør plikt til å betale formuesskatt lovfestes, for å sikre at utflyttere ikke slipper unna siste års skatt.
  • Differensiert verdsettelse for ikke-børsnoterte aksjer: Regjeringen utreder, men avviser å innføre regler om differensiert verdsettelse pga. liten treffsikkerhet og betydelig administrativ kompleksitet.

Administrative og tekniske regler

Praktiske endringer for innsending av aksjonærregisteroppgaven og endringsmelding
Regjeringen har foreslått endringer i skatteforvaltningsloven som får betydning for de aller fleste selskaper. Fra og med aksjonærregisteroppgaven for inntektsåret 2026, som leveres i januar 2027, skal oppgaven utelukkende leveres i et standardisert digitalt format via sluttbrukersystem. Levering på papir avvikles helt. Endringen gjelder nå nesten alle selskaper og har til hensikt å forenkle prosessen og gi betydelige ressursbesparelser både for virksomheter og myndigheter. Det er fortsatt noen svært begrensede unntak i helt spesielle tilfeller.

Endringer og presiseringer i innkrevingsloven, dekningsloven, bidragsinnkrevingsloven og barneloven
En rekke mindre tekniske og redaksjonelle endringer, rettinger og justeringer for å sikre klarere henvisninger, bedre harmonisering og praktisk gjennomføring. Disse endringene har ingen provenyvirkning.

Omtalesaker

Skattemessig innbetalt kapital på aksjer

Bakgrunn: Det er varslet en forenkling og forbedring av reglene om skattemessig innbetalt kapital, etter kritikk fra både skatteytere og Skatteetaten. Et hovedproblem med dagens regler anses å være at skatteposisjonen innbetalt kapital følger aksjen, og ikke aksjonæren. Det innebærer at skatteposisjonen videreføres hos ny aksjonær når aksjer overdras, uavhengig av hvor mye den nye aksjonæren har betalt for aksjen.

Oppsummert: Finansdepartementet sender to alternativer for nye regler på høring:
a) Skattefrihet for tidligere innbetalt kapital på aksjen, men begrenset oppad til aksjonærens egen inngangsverdi, eller
b) Skattefrihet inntil aksjonærens egen inngangsverdi, uavhengig av hva som tidligere er innbetalt på aksjen.
Formålet er å redusere omgåelsesmuligheter, forenkle kontroll og redusere administrativ byrde. Endringer vurderes innført fra 2027. Høringsinnspill ønskes (forslag sendt på høring).

Vannkraft – Nedre grense for anvendelsesområdet for grunnrenteskatt og naturressursskatt

Bakgrunn: Forslag om å redusere nedre grense for grunnrenteskatt og naturressursskatt for vannkraft fra 10 000 kVA til 1 500 kVA sendes på høring.

Oppsummert: En slik endring vil inkludere drøyt 800 mellomstore kraftverk, slik at 99 % av norsk vannkraftproduksjon vil omfattes. Hensikten er å motvirke skattemotiverte tilpasninger, styrke ressursutnyttelsen og gjøre avgiftssystemet mer nøytralt og effektivt. Proveny for staten anslås til ca. 800 mill. kroner årlig. Forslag sendes på høring med foreslått virkning fra inntektsåret 2027.

Differensiert verdsetting av ikke-børsnoterte aksjer i formuesskatten

Bakgrunn: Stortinget har ønsket en utredning av om det bør differensieres i verdsettingen av ikke-børsnoterte aksjer i formuesskatten, etter egenskaper som stemmerett og utbytterett, jf. anmodningsvedtak nr. 939 (2022-2023).

Oppsummert: Departementet foreslår ikke innføring av differensiert verdsetting. Det vurderes som praktisk vanskelig, lite treffsikkert, og kan medføre nye konkurranse- og tilpasningsmuligheter. Intensjonen om å motvirke uheldige tilpasninger, eksempelvis ved overføring av aksjer uten stemme- eller utbytterett, anses ikke hensiktsmessig løst gjennom slike særregler. Eventuelle misbrukstilfeller skal følges opp gjennom gjeldende omgåelsesregler. Anmodningsvedtaket anses fulgt opp gjennom omtalen.

Grunnrenteskatt på havbruk

Bakgrunn: Departementet orienterer om normpriser og prisråd, behov for justering av hvilke tillatelser som gir rett til fradrag for oppdrettsavgift i grunnrente, samt provenytall for grunnrenteskatten på havbruk.

Oppsummert: Prisråd og normpriser i sjøfasen beholdes; dette anses å bidra til enklere og mer rettferdig fastsetting, samt bedre kontrollarbeid og konkurranse. Regjeringen sender på høring forslag om å avgrense fradragsretten for oppdrettsavgift kun til ordinære matfisktillatelser for å sikre samsvar mellom skatt og fradrag. Proveny fra havbruksskatten for 2026 anslås til 4 mrd. kroner (brutto) og 3 mrd. kroner (netto etter fradrag). Omtalen erstatter ikke regelendringer (de foreslås på høring for senere ikrafttredelse fra 2027).

Gjennomgang av firmabilbeskatningen

Bakgrunn: Stortinget har bedt regjeringen gjøre en full gjennomgang av firmabilregelverket for å sikre riktig fordelsbeskatning.

Oppsummert: Dagens regler for firmabilfordel bygger på bilens listepris som ny. Regjeringen vil i statsbudsjettet for 2027 gjøre en helhetlig gjennomgang av treffsikkerheten til dagens modell og konsekvenser for ulike biltyper, samt vurdere eventuelle regelverksendringer. Omtalen er oppfølging av anmodningsvedtaket.

Eiendomsskatt for ordinære boliger og fritidsboliger

Bakgrunn: Stortinget har bedt regjeringen utrede og vurdere tak på eiendomsskatt for ordinære boliger og fritidsboliger (anmodningsvedtak nr. 1250 (2021-2022)).

Oppsummert: Gjeldende eiendomsskattelovgivning er vurdert; departementet foreslår ikke å innføre noe tak på eiendomsskatten. Det vurderes som krevende å fastsette et nasjonalt tak på en måte som er rettferdig og praktisk gjennomførbart, særlig fordi boligmarked og skattenivå varierer betydelig mellom kommuner. Departementet fraråder nasjonalt tak særlig fordi lokale variasjoner i boligverdi og eiendomsskattens rolle gjør sentral regulering lite hensiktsmessig. Dagens regelverk anses å gi kommunene full mulighet til å skjerme ordinære boliger etter lokale forhold. Anmodningsvedtaket anses fulgt opp gjennom omtalen.

Merverdiavgift på næringsmidler (mat)

Bakgrunn: I forbindelse med behandlingen av revidert nasjonalbudsjett 2025 har Stortinget bedt regjeringen utrede hvilke effekter redusert mva-sats på mat kan gi for blant annet priser, fordeling og grensehandel samt hvilke satser som gjelder i andre land.

Oppsummert: Redusert mva-sats på næringsmidler (fra 15 til 14 prosent) er antatt å gi om lag 2 mrd. kroner i årlig provenytap, men med begrenset og ikke målrettet fordelingsvirkning. Norske matvarepriser vil fortsatt være høye relativt til naboene og effekten på grensehandel vil være liten sammenlignet med kostnaden. Departementet konkluderer at redusert mva-sats er lite effektivt og dårlig målrettet, og anbefaler heller målrettede tiltak som økt barnetrygd, studiestøtte eller bostøtte ved ønske om omfordeling.

Klargjøring av skatteregler for elev- og ungdomsbedrifter

Bakgrunn: På anmodning fra Stortinget er det foretatt en gjennomgang av skattereglene for elev- og ungdomsbedrifter.

Oppsummert: Basert på Skatteetatens og departementets praksis omfattes elev- og ungdomsbedrifter innenfor rammene av Ungt Entreprenørskap normalt ikke av skatte- og avgiftsplikt, fordi formålet er læring og ikke fortjeneste. Eventuell skatte- og avgiftsplikt vurderes konkret og etter ordinære regler hvis virksomheten går ut over læringsformålet. Det anses ikke nødvendig å innføre nye eller egne særregler. Omtalen anses som oppfølging av anmodningsvedtaket.

Avgift på tapt fisk

Bakgrunn: I oppfølging av Dyrevelferdsmeldingen varsles vurdering/studie av egen avgift på tapt fisk, begrunnet i dyrevelferd og miljøhensyn.

Oppsummert: Regjeringen utreder utformingen av en avgift på tapt fisk (inkludert rømming) med sikte på innføring fra 1. januar 2027, som et insentiv for oppdrettere til å bedre dyrevelferd og redusere tap. Dette tiltaket sees i sammenheng med øvrige endringer i havbruksreguleringen. Avgiften skal bedre stimulere til dyrevelferd i havbruksnæringen, men detaljert utforming utredes.

Private eiere av historiske bygninger/kulturminner

Bakgrunn: Stortinget har bedt regjeringen vurdere hvordan staten kan stimulere private eiere av kulturminner og kulturmiljøer til vedlikehold gjennom skatte- og avgiftsinsentiver, som oppfølging av anmodningsvedtak nr. 707 (2019-2020).

Oppsummert: Departementet konkluderer at skatte- og avgiftstiltak som virkemiddel for økt vedlikehold i praksis er uhensiktsmessig, lite målrettet og kompliserer skattesystemet. Direkte tilskudd anses mer effektivt og treffsikkert. Derfor fremmes ikke forslag om slike insentiver. Eksisterende regler gir lokal myndighet (kommunene) mulighet til eiendomsskattefritak for fredete og historiske bygg, men dokumentert effekt på vedlikehold er svak. Ingen lovforslag fremmes. Anmodningsvedtaket anses fulgt opp gjennom omtalen.

Oppsummering av provenyanslag

Foreslåtte endringer estimeres å ha følgende påløpte provenyvirkning i 2026:

  • Skatt på personer: -4 159 mill. kr
  • Formuesskatt: 0 (bunnfradrag, bedre boligmodell og varig ordning for betalingsutsettelse totalt sett omtrent provenynøytrale)
  • Næringsbeskatning: +1 440 mill. kr (samlet, inkl. tetting av skattehull og nye fondsregler)
  • Klima- og miljøavgifter: +1 608 mill. kr
  • Særavgifter og bilavgifter: +680 mill. kr (engangsavgift mv.), -4 000 mill. kr (elavgiften reduseres)
  • Moms og sektoravgifter: +4 400 mill. kr (elbil-mva, endringer i grensekryssende tjenester mv.)
  • Sum netto endringer i skatter og avgifter: Provenynøytralt i tråd med skatteløftet, men med flyttinger mellom skattegrupper.