Tilbake

Statsbudsjettet for 2019 – forslag til endringer i skatte- og avgiftslovgivningen

Aktuelt | 09.10.18

Skatt og avgift
Regjeringen la mandag 8. oktober 2018 frem forslag til statsbudsjett for 2019 og endringer i skatte- og avgiftslovgivningen. Det foreslås blant annet å redusere selskapsskatten fra 23 % til 22 %.

Regjeringen la mandag 8. oktober frem forslag til endringer i skatte- og avgiftslovgivningen i forbindelse med statsbudsjettet for 2019. Nedenfor redegjøres det for enkelte av forslagene. Med mindre noe annet fremgår nedenfor, er det foreslått at endringene får virkning fra og med 2019.

Redusert selskapsskattesats mv

Regjeringen viser til den internasjonale utviklingen i skattenivået for selskaper og at Norge i dag har den høyeste selskapsskattesatsen i Norden. Det foreslås i lys av dette at skattesatsen for alminnelig inntekt for selskaper og personer reduseres fra 23 % til 22 %.

For personer oppveies denne skattereduksjonen til dels av at satsene for trinnskatt (tidligere toppskatt) foreslås oppjustert med mellom 0,5 og 0,9 prosentenheter. Samlet sett går dermed marginalskattesatsen på arbeid noe ned for de aller fleste.

For å holde den samlede beskatningen av selskaper som er gjenstand for petroleumsbeskatning og grunnrenteskatten for vannkraft noenlunde på samme nivå som i dag, foreslås det en økning av særskatten for petroleum på 1 prosentenhet (til 56 %) og en reduksjon av friinntektssatsen fra 5,3 til 5,2 % per år. For vannkraftproduksjon økes grunnrenteskatten med 1,3 prosentenheter til 37 %.

Det foreslås også at oppjusteringsfaktoren for aksjeinntekter mv økes fra 1,33 til 1,44. Den effektive skattesatsen for slike inntekter, om man ser bort fra skjermingsfradraget, blir dermed 31,68 %.

Skattesatsen på overskudd i finansnæringen foreslås videreført med 25 % som i dag.

Justeringer i rentebegrensningsregelen

Som tidligere varslet foreslår Regjeringen endringer i rentebegrensningsregelen som innebærer at den for selskap som inngår i konsern også skal kunne ramme lån ytt av uavhengige långivere. Med "selskap i konsern" menes tilfeller der selskapet er "konsolidert linje for linje" i et konsernregnskap utarbeidet etter et akseptert regnskapsspråk eller der selskapet ville ha vært det dersom IFRS hadde vært anvendt.

Fradragsrammen foreslås videreført som 25 % av selskapets skattemessige EBITDA, dvs at fradragsretten for renter som overstiger dette beløpet avskjæres.  Terskelbeløpet foreslås imidlertid økt sammenlignet med gjeldende regler. I dag kommer ikke rentebegrensningsregelen til anvendelse for selskap som har NOK 5 millioner eller mindre i netto rentekostnader. For selskap i konsern foreslås det at rentebegrensningsregelen ikke skal komme til anvendelse dersom netto rentekostnader ikke overstiger NOK 25 millioner. Terskelen skal imidlertid beregnes samlet for alle norske enheter i konsernet.

Det foreslås innført en unntaksregel som tar utgangspunkt i egenkapitalandelen i regnskapsmessig balanse. Dersom selskapet godtgjør at egenkapitalandelen i regnskapsmessig balanse ikke er lavere enn egenkapitalandelen i konsernregnskapet kan det likevel kreves fullt fradrag for rentekostnader. Dersom selskapet inngår i konsern med flere norske enheter, kan selskapet alternativt kreve fullt fradrag for rentekostnader dersom det godtgjør at egenkapitalandelen i de norske selskapene samlet sett ikke er lavere enn egenkapitalandelen i konsernregnskapet. Departementet uttaler også at dette unntaket vil medføre at rentebegrensningsregelen for selskap i konsern ikke vil ramme konsern med kun norske enheter. 

Det foreslås at gjeldende rentebegrensningsregel videreføres for selskap som ikke inngår i konsern. Videre foreslås det at gjeldende regel gis anvendelse på selskap i konsern som krever fullt fradrag for renter basert på unntaksregelen for egenkapitalandel. I disse tilfellene vil fradrag for renter på lån fra nærstående som ikke inngår i konsernet, f.eks. en fysisk person, bli avskåret dersom de overstiger terskebeløpet på NOK 5 millioner.

Økt verdsettelsesrabatt i formuesskatten

Regjeringen foreslår å øke verdsettelsesrabatten for aksjer og driftsmidler i formuesskatten fra 20 til 25 % og å øke bunnfradraget i formuesskatten fra NOK 1,48 million til NOK 1,5 million. For personer som eier eiendeler som omfattes av verdsettelsesrabatten skal en forholdsmessig andel av vedkommendes gjeld verdsettes med en tilsvarende "rabatt".

Lavere eiendomsskatt på bolig og fritidseiendom

Regjeringen foreslår å redusere maksimal eiendomsskattesats for bolig- og fritidseiendom fra 7 til 5 promille med virkning fra og med 2020. Regjeringen foreslår samtidig at eiendomsskattegrunnlaget ikke skal kunne overstige 70 prosent av markedsverdien.

Regjeringen foreslår også at det skal bli obligatorisk for kommunene å bruke formuesgrunnlaget som grunnlag for eiendomsskatten for bolig. I dag bestemmer kommunene selv om de vil bruke formuesgrunnlaget eller egne lokale takseringer når de regner ut grunnlaget for eiendomsskatt. På fritidsboliger eksisterer det ikke enhetlige fritidsboligverdier. Inntil videre vil disse derfor fortsatt måtte takseres lokalt.

Justeringer i ordningen med aksjesparekonto

Ordningen med aksjesparekonto innebærer at realisasjonsgevinster knyttet til verdipapirer på kontoen er midlertidig fritatt for beskatning. Beskatningen skjer først når skattyteren tar midlene ut av kontoen. I dag omfattes ikke aksjeutbytter av ordningen, og utbytter beskattes derfor fortløpende. Regjeringen foreslår nå at ordningen utvides til også å omfatte aksjeutbytter. Det foreslås samtidig at personer som har flere aksjesparekontoer skal kunne overføre verdipapirer mellom egne aksjesparekontoer uten beskatning.

Hjemmehørendebegrepet for selskaper

Regjeringen foreslår visse presiseringer og justeringer i reglene for når et selskap skal anses som skattemessig hjemmehørende (alminnelig skattepliktig) i Norge. Dette gjøres ved å definere begrepet "hjemmehørende i riket" direkte i skatteloven. Etter forslaget skal et selskap anses som skattemessig hjemmehørende her i landet dersom selskapet er stiftet i henhold til norsk selskapsrett eller dersom selskapet har reell ledelse her i landet. Ved vurderingen av om reell ledelse skjer i Norge, skal det foretas en noe bredere vurdering enn det som er tilfelle etter gjeldende regler – hvor det legges vekt først og fremst på hvor styrefunksjonen utøves. Det foreslås samtidig innført en regel om at selskaper som i henhold til skatteavtale skal anses som hjemmehørende i et annet land ikke skal anses som hjemmehørende i Norge etter skattelovens regler.

Kildeskatt på renter og royalty

Regjeringen varsler at det i løpet av høsten 2018 vil bli sendt på høring et forslag om å innføre kildeskatt på renter og royalty og at et lovforslag trolig vil bli fremmet i 2019.