Tilbake

Forslag om lovfesting av omgåelsesnormen

Aktuelt | 12.04.19

Skatt og avgift
Via Statsråd den 10. april 2019 har Finansdepartementet fremmet et konkret forslag i Prop. (2018-2019) 98-L om lovfesting av den ulovfestede "Gjennomskjæringsnormen" som skattepliktige og skatteforvaltningen historisk har måtte forholde seg til. Forslaget kan få vidtrekkende konsekvenser i.f.m. gjennomføring av omorganiseringer.

Forslaget til endringer vil bety at vi får en ny hverdag m.h.t. risikoen for skattemessig gjennomskjæring i.f.m. gjennomføring av omorganiseringer, og særlig den liberale praksis som følger av den såkalte "ConocoPhillips III-dommen" fra 12. mars 2014. Dommens forutsetninger om at tilpasninger til fritaksmodellen, gjort umiddelbart forut for aksjesalg i datterselskap, ikke er gjenstand for skattemessig gjennomføring, kan nå bli vanskeligere å håndtere i praksis – i hvert fall uten å innhente en forutgående BFU (Bindende ForhåndsUttalelse) i forkant.

Ikrafttredelsestidspunktet for den nye omgåelsesregelen er foreslått til den 1. januar 2020. Skattepliktige som p.t. ikke er tilpasset fritaksmodellen for eierskapet til sin virksomhet har nå et "vindu" ut året (2019) til å kunne få dette på plass før vi kommer inn i et potensielt strengere skatteregime.

Dagens regel
Den ulovfestede gjennomskjæringsnorm går i korthet ut på at skatteetaten kan sette til side skattepliktiges valg av transaksjonsform, og istedenfor legge det underliggende eller reelle forhold til grunn for beskatningen.

Adgangen for å kunne anvende ulovfestet gjennomskjæring på et konkret saksforhold er betinget av at to betingelser er oppfylt: i) Transaksjonen må hovedsakelig være begrunnet i motivet for å spare skattebelastning, samt at det ii) ut i fra en totalvurdering av disposisjonens virkninger, skattepliktiges formål ved transaksjonen, og omstendighetene for øvrig fremstår som stridende mot skattereglenes formål å legge disposisjonen til grunn for beskatningen.

Forslaget til ny gjennomskjæringsregel
Den nye regelen vil få virkning for både formues- og inntektsskatt, grunnrenteskatt, naturressursskatt og tonnasjeskatt, trygdeavgift, arbeidsgiveravgift og finansskatt. I tillegg vil bestemmelsen få tilsvarende anvendelse for merverdiavgift gjennom en direkte henvisning fra merverdiavgiftsloven a.l. §12-1.

Lovforslaget skal tilsvarende gjelde ved grenseoverskridende saksforhold, også om de reguleres av skatteavtaler, både hvor det er intern norsk rett eller skatteavtalene som er forsøkt omgått.

De viktigste momentene ved den nye omgåelsesvurderingen fremgår direkte av lovteksten:

a) Grunnvilkåret er at hovedformålet ved en disposisjon er å oppnå en skattefordel. Denne vurdering skal være helt objektiv.

b) Når det gjelder den konkrete totalvurderingen som skal foretas av saksforholdet i det enkelte tilfellet, skal ulike momenter tas i betraktning ved vurderingen av om det foreligger en omgåelse. Etter lovforslaget skal totalvurderingen blant annet skal skje på grunnlag av følgende momenter:

  • Forretningsmessig egenverdi og andre virkninger av disposisjonen enn skattefordeler i Norge eller i utlandet.
  • Skattefordelens størrelse og graden av skatte- formål.
  • Om disposisjonen er en uhensiktsmessig vei frem til det økonomiske formål med disposisjonen.
  •  Om samme resultat kunne vært oppnådd på en måte som ikke rammes av omgåelsesregelen.
  • De aktuelle skattereglenes rettstekniske utforming, herunder om en regel er skarpt avgrenset tidsmessig, kvantitativt eller på annen måte.
  • Om skatteregler er anvendt i strid med sitt formål eller grunnleggende skatterettslige hensyn.

Det er ikke et krav at alle momentene gjør seg gjeldende i det enkelte tilfelle, og rekkefølgen av momentene fremkommer i er ikke ment å gjenspeile deres vekt og innbyrdes rang. Opplistingen av momenter er heller ikke uttømmende. Det legges opp til at terskelen for anvendelse av omgåelsesregelen som utgangspunkt skal være den samme som etter den gjeldende ulovfestede omgåelsesnormen, men at det vil bli en viss forskjell på følgende tre områder:

  • Skattebesparelse i andre stater skal ikke lenger anses som forretningsmessige virkninger, men som utgangspunkt holdes utenfor ved vurderingen av en transaksjons forretningsmessige egenverdi.
  • Skattyters personlige subjektive motiv for transaksjonen skal ikke være avgjørende. I stedet legges det opp til en objektiv formålsvurdering basert på hva en tenkt rasjonell aktør ville hatt som formål med en slik transaksjon.
  • Det skal som utgangspunkt ikke tale i skattyters favør at en omgåelsesmulighet er nevnt i lovforarbeider uten at dette er fulgt opp med en særlig omgåelsesregel.

Virkningene av at omgåelsesregelen er oppfylt er at skattleggingen skal baseres på et rekarakterisert rettslig forhold som reflekterer disposisjonens reelle økonomiske innhold. Virkningen skal begrenses til å gjelde så langt det er nødvendig for at skattyteren ikke oppnår den aktuelle skattefordelen

Når det gjelder forholdet til skattelovens eksisterende regler om bortfall eller oppgjør av generelle skatteposisjoner ved skattemotiverte transaksjoner (dagens skattel. §14-90) foreslås disse bestemmelsene videreført med visse justeringer for bedre å klargjøre reglenes innhold. Redigeringsmessig er det foreslått at bestemmelsene flyttes til skattelovens kap. 13. Tilsvarende er regelen i skattel. §13-1 om adgang til skjønnsfastsettelse av inntekt ved interessefellesskap foreslått videreført uendret.