Tilbake

Forslag om endring av aksjelovgivningen – til fordel for alle bransjer med unntak for eiendomsbransjen?

Aktuelt | 11.07.19

Bank og finans
Børs og verdipapir
Corporate og M&A
Eiendom og entreprise
Nærings- og fiskeridepartementet har fremmet en proposisjon til Stortinget for blant annet å endre aksjelovenes § 8-10 som gjelder selskapers adgang til å yte finansiell bistand i forbindelse med erverv av aksjer i selskapet eller dets morselskap. Endringene vil kunne øke omfanget av selskapsfinansierte aksjeerverv for alle næringer, men situasjonen for eiendomsselskaper blir mer usikker.

Aksjelovens og allmennaksjelovens § 8-10 forbyr i praksis et selskap å gi kreditt, stille sikkerhet eller på andre måter stille midler til rådighet i forbindelse med et erverv av aksjene i selskapet eller dets morselskap. Hovedhensynene bak forbudet er å beskytte selskapskapitalen og dermed ivareta selskapets, kreditorenes og minoritetsaksjonærenes interesser.

Nærings- og fiskeridepartementet har foreslått å endre § 8-10 blant annet ved unnta disposisjoner hvor erverver er hjemmehørende i en EØS-stat og ervervet medfører at det dannes et konsern. Dette medfører hovedsakelig at dersom et selskap etter ervervet kan stille sikkerhet eller yte kreditt etter eierskiftet i henhold til konsernunntaket i aksjelovenes § 8-7, skal de også kunne gjøre det i forbindelse med eierskiftet.

Konsernunntaket er et betydelig unntak fra dagens forbud og departementet fastslår selv at dette vil åpne for "økt omfang av selskapsfinansierte aksjeerverv".

Den finansielle bistanden må ytes på "vanlige forretningsmessige vilkår og prinsipper". Selskapet må med andre ord motta et armlengdes vederlag for bistanden.

For å beskytte selskapskapitalen foreslår departementet å innføre særlige saksbehandlingsregler som blant annet innebærer at styret må sørge for at det foretas en kredittvurdering av den part som mottar bistanden. Videre må styret avgi en redegjørelse med en vurdering av selskapets interesse i å gjennomføre disposisjonene samt hvilke konsekvenser disposisjonene vil ha for selskapets egenkapital og likviditet. Det er ikke krav om at styrets redegjørelse skal bekreftes av revisor. Redegjørelsen skal sendes til Foretaksregisteret og disposisjonen skal godkjennes av generalforsamlingen med to tredjedels flertall (tilsvarende som vedtektsendringer). Kravene skal oppfylles før bistanden ytes.

Et viktig og mye benyttet unntak til aksjelovens § 8-10 følger av den såkalte unntaksforskriften som gir eiendomsselskaper på visse vilkår rett til å pantsette fast eiendom som sikkerhet under oppkjøpsfinansieringer. Dette gjelder kun dersom det aktuelle selskapet ikke har annen virksomhet enn å eie og drifte eiendommen og selskaper som driver med eiendomsutvikling er dermed ikke omfattet av unntaket.

Departementet mener de nye reglene bør være "næringsnøytrale" og foreslår derfor å oppheve unntaksforskriften.

Innen eiendomsbransjen vil departementets endringer være positive for selskaper som driver eiendomsutvikling og som blir omfattet av konsernunntaket. Opphevelsen av unntaksforskriften vil derimot være begrensende for rene eiendomsselskaper som blir underlagt de samme saksbehandlingsreglene som andre aktører. Selv om de bakenforliggende kravene til styrets vurderinger og aktsomhet ikke nødvendigvis blir endret, er det klart at de nye reglene i praksis vil gjøre det mer komplisert for selskapene å sikre at de etterlever lovens og långivernes krav.

Det skal også nevnes at de nye reglene vil skape praktiske utfordringer ettersom kravene til saksbehandling skal oppfylles før bistanden ytes. Hvis eksempelvis sikkerheten skal på plass før eierskiftet vil det dermed kreve at også selger bidrar til kjøpers finansiering. Vi vil anta at dette først og fremst vil være utfordrende i en overgangsfase, men at det relativt raskt vil blir etablert en hensiktsmessig praksis som sørger for at alle hensyn ivaretas.

Departementet har også foreslått flere andre materielle endringer til aksjelovene, blant annet i § 3-8 som regulerer transaksjoner mellom selskapet og dets nærstående. Gyldigheten av slike avtaler har frem til nå vært betinget av godkjennelse fra generalforsamlingen. Departementet foreslår nå blant annet at denne myndigheten legges til styret og at det deretter sendes melding til aksjeeierne. Videre foreslås det å endre terskelverdien for når avtaler må behandles etter § 3-8, fra dagens terskel som er 10 prosent av selskapets aksjekapital (minimum kr 50.000,-) til en terskel tilsvarende 2,5 prosent av selskapets balansesum (minimum kr 100.000,-). For øvrig videreføres i stor grad dagens unntaksbestemmelser.

Link til proposisjonen

 

Det er foreløpig usikkert når endringene eventuelt vil tre i kraft.

Ta kontakt med oss dersom dere har spørsmål til de foreslåtte endringene. God sommer!