Tilbake

Forslag om endring av pliktdelsreglene i ny arvelov

Aktuelt | 08.05.19

Nyheter
Stortingets justiskomité avga 30. april 2019 sin innstilling til Stortinget om den nye loven om arv og dødsboskifte. Den nye loven skal erstatte arveloven fra 1972, samt reglene om dødsboskifte i skifteloven fra 1930. Innstillingen følger i hovedsak opp proposisjonen fra justis- og beredskapsdepartementet, men inneholder noen justeringer. Stortinget skal behandle lovforslaget den 9. mai 2019.

Forslag om endring av pliktdelsreglene i ny arvelov

Den nye loven vil videreføre regelen om at to tredeler av formuen til arvelater utgjør pliktdelsarv for barn til arvelater. Komiteens flertall innstiller på at maksgrensen for pliktdelsarven til livsarvingene skal økes fra dagens beløp på én million kroner til 15 ganger grunnbeløpet i folketrygden (G). Det tilsvarer i dag kr 1 453 245. Komiteens flertall peker på at beløpsgrensen best mulig må avveie hensynet til å sikre barn rett til arv på den ene siden, og på den andre siden ivareta arvelaters mulighet for å tilpasse arvegangen slik arvelater mener er mest riktig. På denne bakgrunn mener flertallet i komiteen at maksgrensen bør reduseres noe i forhold til forslaget i proposisjonen som var på 25 G.

For mindre bo er det foreslått at reglen om at 2/3 av arven skal utgjøre pliktdelsarv til livsarvinger blir videreført. 1/3 av boet kan således fortsatt disponeres til fordel for andre enn livsarvingene. I større bo vil arvelater i testament iht. lovforslaget kunne disponere til fordel for andre formue over 15 G (i dag kr. 1 453 245). I tillegg vil gjenlevende ektefelle fortsatt ha rett til en fjerdedel av arven etter den nye loven, og dagens minstearv for ektefeller på 4 G videreføres uendret når arvelater også etterlater seg livsarvinger. Etterlater arvelater seg ikke livsarvinger og nærmeste slektsarvinger er foreldre eller etterkommere av disse foreslås videreført at ektefellen har rett på halvparten av arven, dog minst 6 G.

Det følger av forslaget til overgangsregler at den nye beløpsgrensen for pliktdelsarv til livsarvinger kommer til anvendelse når arvelater dør innen ett år fra lovens ikrafttredelse. Dør arvelater før dette tidspunkt gjelder någjeldende pliktdelsregler. Det er ikke fastsatt noe ikrafttredelsestidspunkt. Loven foreslås å skulle tre i kraft fra det tidspunkt regjeringen bestemmer. Det forventes at dette vil bli fra 1.1.2020.

For samboere innstiller komiteens flertall på å videreføre dagens rettstilstand. Et mindretall foreslo at regjeringen burde fremme forslag til hvordan samboeres rettigheter kan likestilles med ektefellers rettigheter etter arveloven. Det ble fremmet forslag om at det enten kunne være på grunnlag av en samboeravtale som attesteres av offentlig myndighet, eller at det gis arverett for samboere som har bodd sammen et visst antall år. Disse forslagene ble imidlertid ikke støttet av komiteens flertall.

Samboere vil dermed fortsatt ha rett til å arve hverandre i kraft av loven dersom de har, har hatt, eller venter barn sammen. Arven utgjør 4G, og kan begrenses ved testament. Samboere uten felles barn, men med minst fem års samboerskap, har ikke arverett etter hverandre etter loven, men kan gi hverandre arverett ved testament. Innenfor en grense på 4G går denne arveretten foran eventuelle livsarvingers pliktdelsarv. Også samboere uten barn og med kortere samboerskap enn fem år kan gi hverandre arverett ved testament, men en slik arverett vil ikke gå foran fordeling etter pliktdelsreglene dersom arvelateren etterlater seg særskilte livsarvinger.

For opprettelse av testament innstiller komiteen på at det ikke lenger kreves at vitner er tilstede samtidig med testators undertegning av testamentet for at det skal være gyldig. Det er tilstrekkelig at testator vedkjenner seg underskriften mens vitnene er til stede og skriver under i ettertid.

Komiteens flertall har også tatt til orde for at ny arvelov bør ha regulering som sikrer mulighet til digital signering av testament, og har foreslått at Stortinget ber regjeringen fremme forslag som sikrer slik mulighet i arveloven. Det er positivt med digitale løsninger som kan gjøre det rimeligere og enklere å utarbeide et testament.