Dataforvaltningsforordningen

Formål: Dataforvaltningsforordningen har som mål å legge til rette for deling og gjenbruk av data på tvers av sektorer og land i EU, for å utnytte potensialet i data til innovasjon og verdiskaping. Regelverket sikrer at datadeling skjer med respekt for personvern, konfidensialitet og immaterielle rettigheter, samtidig som det fremmer transparens og tillit gjennom nøytrale aktører og offentlig støtte.

Betydning for Norge: For Norge, som er en del av EØS-avtalen, vil Dataforvaltningsforordningen innebære tilpasninger for å legge til rette for sikker og rettferdig datadeling på tvers av sektorer og landegrenser. Norske virksomheter vil få tilgang til en mer harmonisert tilnærming til datahåndtering, inkludert bruk av nøytrale dataformidlere og støtte fra offentlige organer for å forenkle deling av data.

Omfang: Reglene gjelder hovedsakelig for offentlige organer, men også leverandører av dataformidlingstjenester (datamarkedsplasser og -pools) og organisasjoner for dataaltruism. Dataforvaltningsforordningen regulerer både personopplysninger og ikke-personopplysninger og omfatter datadeling på tvers av ulike sektorer og mellom EU og Norge gjennom EØS-avtalen. Forordningen krever at Norge etablerer et nasjonalt kontaktpunkt for å legge til rette for datadeling, sikrer offentlig støtte til tilgang på data og stiller krav om at dataformidlere opererer som nøytrale tredjeparter for å fremme sikker og rettferdig utveksling av data.

Viktige forpliktelser: Dataforvaltningsforordningen innfører forpliktelser knyttet til datadeling og bistand ved tilgang til data under klart definerte vilkår. Norge, som en del av EØS-avtalen, er forpliktet til å etablere nasjonale kontaktpunkter for å forenkle datadeling. Dataformidlere, enten offentlige eller private, må opptre som nøytrale tredjeparter, og sikre rettferdighet, transparens og etterlevelse. I tillegg setter forordningen strenge krav til beskyttelse av personvern, konfidensialitet og immaterielle rettigheter.