Kunstig intelligens (AI) har lenge vært et buzzord med interesse innen advokatyrket, og i de siste årene har det blomstret frem en rekke legaltech-løsninger med innebygget «AI» som utfører svært nyttige prosesser. Kjente eksempler er Ross Intelligence, som kan saumfare millioner av domsavgjørelser for så raskt å fremstille relevante dommer og avsnitt for spesifikke saker. Videre har vi Luminance, som raskt kan gå gjennom opplastede dokumenter for å flagge og fremstille risikofylte avtalepunkter.
På spesifikke oppgaver har AI-teknologi allerede «vunnet» over oss menneskeadvokater. I forskningseksperimentet «AI vs. Lawyers» ble 20 erfarne, spesialiserte advokater satt til å vurdere en 11 siders konfidensialitetsavtale så godt og effektivt som mulig. Konkurransen var arrangert for å se om de ville gjøre det bedre enn legal-tech-løsningen LawGeex Intelligence. Ingen av advokatene var mer presise enn LawGeex AI, som gjorde arbeidet unna på sekunder, mens advokatene i snitt brukte over en og en halv time. Selv om dette var en forhåndsvalgt kontraktstype i en amerikansk jurisdiksjon, så må konseptet kunne videreføres til også andre avtaletyper i andre jurisdiksjoner. Likevel har ikke AI minket etterspørselen etter advokater, og det skjer fremdeles ikke noen utstrakt bruk av AI innenfor juristyrkene.
Hvorfor det er slik kan forklares ved å ta en nærmere kikk på hva AI kan gjøre innen jusen sammenlignet med hva AI kan gjøre på andre områder. Sjakk blir ofte brukt for å illustrere mulighetene og kraften ved AI. Jus og sjakk er begge regelbasert, og det kreves, intellekt og gode forberedelser for å vinne frem med sin strategi. I sjakkverdenen er det nå sjakkcomputere med maskinlæring som dominerer. Et kjent eksempel på dette er AlphaZero, som lærte seg sjakk ved ren maskinlæring, hvor sjakkcomputeren kun spilte med seg selv i noen timer for å bli god nok til å kunne slå både det beste mennesket og den beste sjakkcomputeren i verden. AlphaZero, som er et prosjekt eid av Google, kan tilpasses en rekke kompliserte regelbaserte spill, og har allerede rukket å bli best i verden i spill som sjakk, Go og DotA2 ved ren maskinlæring. Hvorfor har da ikke kunstig intelligens dominert innen jus slik AlphaZero dominerer innen spill som sjakk?
Er det på grunn av at jus er så mye mer komplisert? Er det på grunn av at mange lover og regler krever at det utøves skjønn som ikke kan etterlignes av kunstig intelligens? Eller er det simpelthen på grunn av manglende investeringsvilje blant advokatfirmaer som tjener gode penger på ikke å bli utkonkurrert av supercomputere?
Svaret kan være mangelen på et virtuelt domstolsapparat som vill sette AI i stand til å teste juridiske argumenter. Uten har ikke AI de nødvendige referansepunktene til å lære seg riktig eller gal metode. I spill som sjakk, Go og DotA2 kan kunstig intelligens spille med seg selv og se hvilken versjon av seg selv som seiret. Reglene er satt og vinneren kåres av spillets regler. Innen jus er ikke alltid reglene satt, og i tillegg kåres vinneren av ulike dommere med lig bakgrunn og oppfatning. Ren maskinlæring blir derfor vanskelig å få til. AI må skreddersys med smarte algoritmer og kraftig computerkraft kombinert med tilbakemeldinger fra eksperter innen rettsområdet for å få relevans som legal-tech i dag.
Først når kunstig intelligens har lært seg natural processing language (NLP), altså evnen til å forstå språk og dermed evnen til å lære seg jus ved å lese juridisk litteratur og domsavgjørelser, virker det sannsynlig at kunstig intelligens lærer seg selv opp til å forskjelbli generelt bedre enn mennesker.
Dette må ikke misforstås som at AI ikke vil være et veldig nyttig verktøy. Det er fantastisk å kunne saumfare tusenvis av dokumenter med verktøy som Luminance for raskt og effektivt finne risikofylte avtalepunkter som ellers ville tatt oss timer med seig lesning for å finne.
Slik nyttig intelligens har kommet for å bli, men vil enn så lenge befinne seg i verktøykassen til advokaten.
Denne kronikken ble først publisert i Finansavisen mandag 3. juni 2019.