Hjem / Innsikt / Aktuelle erstatningskrav etter ekstremværet Hans

Aktuelle erstatningskrav etter ekstremværet Hans

Ekstremværet Hans har allerede forårsaket forsikringsskader anslått til 1,7 milliarder kroner, og tallet vil antagelig bare øke i dagene som kommer.
lukas-hron-sHcRZ1erlUs-unsplash

Klimagassutslipp har forårsaket mer ekstremvær og økt fare for blant annet flom, skred og stormflo. Det er derfor stadig viktigere å være klar over hvilke erstatningskrav som kan være aktuelle når ekstremvær som Hans inntreffer.

I denne artikkelen gir vi en kort oversikt over hvilke erstatningskrav som kan være aktuelle for deg og din virksomhet som følge av ekstremværet Hans.

Oversikt

Dersom det oppstår skade på eiendom eller løsøre som skyldes ekstremværet Hans, kan følgende erstatningskrav være aktuelle:

  • Erstatningskrav dekket av privat forsikring
  • Erstatningskrav etter statens naturskadeordning
  • Erstatningskrav mot kommunen dersom det er gitt byggetillatelse i et flomutsatt område
  • Erstatningskrav mot staten eller private selskaper med et historisk ansvar for store utslipp

Krav dekket av privat forsikring

Ting som er forsikret mot brannskade er også forsikret mot naturskade, med mindre skaden er dekket av en annen forsikring. Dersom forsikringen din inkluderer brannskadedekning, kan altså naturskader på eiendom og løsøre kreves dekket av ditt private forsikringsselskap.

Erstatningskrav etter statens naturskadeordning

Dersom du ikke har brannskadedekning, eller det ikke er adgang til å forsikre seg mot skaden ved en alminnelig forsikringsordning, kan naturskadeloven gi deg krav på erstatning fra Statens naturskadeordning.

Erstatningsordningen omfatter naturskade som direkte skyldes naturulykke, for eksempel flom. Grensedragningen mellom dekningsmessig flom i naturskadeerstatningslovens forstand og nedbørsskader som ikke er dekningsmessige, har vært gjenstand for diskusjon i forvaltningspraksis. Dekningsmessig flom er ofte omtalt som “[o]versvømmelse fra vassdrag som følge av høy vannføring eller når villbekker som dannes i skrånende terreng som følge av kraftig nedbør eller snøsmelting gjør ekstraordinær skade“.

Kravet til årsakssammenheng er heller ikke uproblematisk. Erstatning er bare aktuelt når skaden direkte skyldes naturulykken. Dette betyr at nære og avledede skader som følge av hendelseskjeder som naturulykken setter i gang faller utenfor. I særlige tilfeller kan det imidlertid ytes erstatning for skader som er en nærliggende følge av naturulykken. Når særlige forhold tilsier det, kan erstatning også ytes for skade som direkte skyldes nedbør.

Det er viktig å merke seg at det løper en søknadsfrist. Søknad om erstatning må rettes til Landbruksdirektoratet gjennom et fastsatt skjema innen tre måneder etter at skaden har skjedd.

Et siste aktuelt forhold vi vil fremheve er at dersom handlinger eller unnlatelser fra en tredjeperson – for eksempel en kommune – har bidratt til at skadeomfanget har blitt mer omfattende enn det ellers ville ha vært, går skadelidtes eventuelle erstatningskrav mot tredjepersonen over på staten i den utstrekning det utbetales erstatning etter loven. Det betyr to ting:

  1. Du kan kreve naturskadeerstatning fra staten, selv om en tredjeperson kan holdes ansvarlig for skadeomfanget.
  2. Kravet ditt mot tredjepersonen går automatisk over på staten når skaden erstattes gjennom naturskadeerstatningsordningen.

Dette kan for eksempel være aktuelt dersom:

  1. En kommune har gitt byggetillatelse i et ras- eller flomutsatt område (se nedenfor)
  2. En tredjepersons tiltak eller virksomhet har bidratt til omfanget av naturulykken

Erstatningskrav mot kommunen dersom de har gitt byggetillatelse i et flomutsatt område

Plan- og bygningsloven § 28-1 første ledd fastslår at grunn kan bare bebygges, eller eiendom opprettes eller endres, dersom det er tilstrekkelig sikkerhet mot fare eller vesentlig ulempe som følge av natur- eller miljøforhold. Andre ledd fastslår at for grunn som ikke er tilstrekkelig sikker, skal kommunen om nødvendig nedlegge forbud mot opprettelse eller endring av eiendom eller oppføring av byggverk, eller stille særlige krav til byggegrunn, bebyggelse og uteareal.

Dersom denne plikten ikke overholdes, for eksempel ved at det gis byggetillatelse i et flomutsatt område, kan kommunen bli erstatningsansvarlig for tapene dette medfører etter arbeidsgiveransvaret i skadeerstatningsloven § 2-1.

I den sammenheng er det særlig interessant å merke seg at Riksrevisjonen har undersøkt hvordan norske myndigheter – både statlige og kommunale – har fulgt opp målet om å tilpasse bebyggelse, veier, jernbane og kystinfrastruktur til et klima i endring. Riksrevisjonens konklusjon i en rapport fra mars 2022 var:

  • I lys av de betydelige konsekvensene klimaendringene vil ha, vurderer Riksrevisjonen det som alvorlig at myndighetene ikke har sikret seg tilstrekkelig oversikt og iverksatt nødvendige tiltak for å sikre eksisterende bebyggelse og infrastruktur. Dette kan føre til unødvendig høye kostnader for samfunnet og kan også få konsekvenser for innbyggernes sikkerhet.
  • Når kritiske områder ikke er godt nok kartlagt, kan dette føre til at utbygging skjer i områder med naturfare. Samlet sett er det Riksrevisjonens vurdering at kartleggingene ikke er tilstrekkelige for å møte et klima i endring. Dette handler i ytterste konsekvens om innbyggernes sikkerhet. Riksrevisjonen anser dette som alvorlig.

(Link til rapporten: https://www.riksrevisjonen.no/rapporter-mappe/no-2021-2022/undersokelse-av-myndighetenes-arbeid-med-klimatilpasning-av-bebyggelse-og-infrastruktur/)

Krav mot staten eller private selskaper med et historisk ansvar for store utslipp

Bevisene for at ekstremværet Hans kan tilskrives klimaendringer vil trolig bare styrke seg. Generelt vet vi at klimagassutslipp, som til nå har varmet opp jordens gjennomsnittlige overflatetemperatur med 1,2 grader sammenholdt med førindustriell tid, fører til mer alvorlig, langvarig og hyppig ekstremvær, herunder nedbør.

I situasjoner der staten har eller burde ha kunnskap om risiko for tap av liv som følge av naturskader, kan staten ha plikt etter Den europeiske menneskerettskonvensjon artikkel 2 og 8 til å avverge risikoen og ikke bidra til å forverre den. Staten kan dermed ha plikt til å kutte utslipp i tråd med det som er vitenskapelig påkrevd for å begrense oppvarmingen. Nederland er allerede domfelt av nederlandsk høyesterett for ikke å ha kuttet nok i perioden 1990-2020 for å sikre innbyggernes liv og helse. Storkammeret i Den europeiske menneskerettsdomstol avgjør i disse dager tilsvarende saker mot Sveits (Verein KlimaSeniorinnen et al. v. Switzerland) og Frankrike (Carême v. France). Ettersom Norge har kuttet langt mindre (4,6%) enn disse landene, og samtidig har lisensiert en sterk økning i eksporterte utslipp fra olje og gass, kan storkammersakene få stor betydning for muligheten til å vinne frem med lignende krav mot den norske stat.

Et betimelig spørsmål er også om særlig rammede etter ekstremvær som tilskrives klimaendringer kan rette krav mot private selskaper innenfor norsk jurisdiksjon med ansvar for store utslipp. I Tyskland har en jordbruker i Peru anlagt søksmål mot det tyske kullselskapet RWE AG med påstand om at selskapet er ansvarlig for en forholdsmessig del av kostnadene for å sikre mot flomskade som vil inntreffe dersom en isbre ovenfor gården hans smelter ytterligere ned. Den tyske domstolen har vært på befaring i Peru, og saken avventer nå sakkyndige rapporter. I USA har flere delstater og byer langs kysten fremmet erstatningskrav mot store olje- og gasselskaper for kostnader til sikring mot havstigning og springflo som følge av klimagassutslipp. Disse sakene er fundert på generelle aktsomhetsnormer som også gjenfinnes i norsk rett.

 

En annen versjon av artikkelen har tidligere vært publisert i Dagens Næringsliv.