Vedtakelsen av Plattformdirektivet (Direktiv (EU) 2022/2065) 14. oktober er et viktig skritt for å sikre plattformarbeidere sterkere rettigheter og mer forutsigbarhet i deres arbeid. Selv om Norge ikke er medlem av EU, påvirker EU-lovgivning norsk lovgivning gjennom EØS-avtalen, og dette direktivet vil få betydning for arbeidslivet også i Norge.
Plattformarbeider
Hva er en plattformarbeider, lurer du sikkert på? Det er ikke en som jobber i Nordsjøen, men en som jobber via en digital arbeidsplattform, eksempelvis Foodora, Bolt eller Uber.
En av de mest betydningsfulle endringene som Plattformdirektivet introduserer, er kravet om korrekt klassifisering av arbeidere som enten ansatte eller selvstendig oppdragstakere basert på de faktiske arbeidsforholdene, ikke bare den kontraktsmessige betegnelsen. Om du blir kategorisert som oppdragstaker eller arbeidstaker vil ha avgjørende betydning for grunnleggende rettigheter, eksempelvis rett til minstelønn, sykepenger, feriepenger eller pensjon.
Videre understreker direktivet at plattformarbeidere har rett til å organisere seg og forhandle kollektivt. Dette er en grunnleggende endring for mange arbeidere som tidligere har vært ekskludert fra slike rettigheter på grunn av deres status som oppdragstakere.
Presumsjonsregelen
I Norge har man allerede tatt skritt i retning av å klargjøre dette skillet med innføringen av en presumsjonsregel i arbeidsmiljøloven § 1-8(1) siste punktum om at det skal legges til grunn at det foreligger et arbeidstakerforhold med mindre oppdragsgivere med klar sannsynlighetsovervekt kan bevise at det foreligger et oppdragsforhold. Denne presumsjonsregelen vil også gjelde plattformarbeidere, og vi er derfor allerede litt i forkant av EU på dette punktet, og mange har allerede derfor fått styrket sine rettigheter som arbeidstakere i Norge.
Imidlertid vil plattformdirektivet kunne få betydning også i Norge når det gjelder selve vurderingskriteriene for når en plattformarbeider er å anse som arbeidstaker ved grensedragningen mellom arbeidstaker og selvstendig oppdragstaker.
Gjenstår fortsatt mange avklaringer
Bruk av algoritmer i styring av arbeidet og personvern for de som arbeider på plattformen er også eksempler på forhold som nå må reguleres. Direktivet krever at plattformer gir tydelig informasjon om hvordan algoritmer brukes til å ta beslutninger som påvirker arbeidsforhold, inkludert tildeling av jobber og lønnsfastsettelse. Spørsmål om arbeidsmiljø, spesielt når arbeidere ikke har en fast arbeidsplass, er også et område som krever videre avklaringer.
Implementering og etterlevelse
Implementeringen av Plattformdirektivet vil kreve nøye overveielser i Norge, spesielt med tanke på tilpasning til eksisterende lover og regelverk, selv om vi som nevnt allerede har innført presumsjonsregelen.
Det vil også være utfordringer knyttet til overvåkning av plattformers etterlevelse av de nye reglene, og det kan oppstå juridiske utfordringer fra plattformer som ønsker å opprettholde den nåværende modellen.
Det gjenstår derfor fortsatt en del arbeid før plattformarbeideres status og rettigheter er tilstrekkelig avklart både i EU og i Norge.
Lurer du på hvordan plattformdirektivet påvirker din virksomhet eller har du spørsmål om oppdragstakere eller arbeidstakere og rettigheter/plikter – ta kontakt!