Arbeidstakere som står i stilling under en oppsigelsessak har rett til å arbeide

| Innsikt

Arbeidsgivers oppsigelse av arbeidsforhold må etter arbeidsmiljøloven § 15-7 være saklig begrunnet. Ved tvist om en oppsigelse er lovlig etter reglene i § 15-7, kan arbeidstakeren som hovedregel fortsette i stillingen så lenge forhandlinger pågår.

Det samme gjelder under domstolsbehandlingen, dersom søksmål om oppsigelse reises innenfor de frister som følger av loven. Når arbeidstaker fortsetter i stillingen, fortsetter altså arbeidsforholdet som før. Arbeidstaker har plikt og rett til å stille på jobb og utføre sine arbeidsoppgaver, og arbeidsgiver har plikt til å utbetale lønn.

Domstolen kan imidlertid, etter krav fra arbeidsgiver, bestemme at arbeidstakeren skal fratre under sakens behandling, dersom retten finner det urimelig at arbeidsforholdet opprettholdes under behandling av saken.

Høyesteretts ankeutvalg behandlet i kjennelse av 25. oktober 2018 spørsmålet om domstolen kan bestemme at en oppsagt arbeidstaker skal ha rett til å stå i stillingen under behandlingen av saken, men samtidig fratas muligheten for å utføre sitt arbeid.

Gulating lagmannsrett hadde avsagt en avgjørelse som innebar at arbeidstakeren skulle fortsette i stillingen under tingrettens behandling av saken, men samtidig ikke skulle ha rett til å utføre arbeid mens han sto i stillingen. Arbeidstakeren skulle altså formelt være tilknyttet arbeidsgiveren og motta lønn, men han skulle ikke kunne utføre arbeid i denne perioden.

Arbeidstakeren anket avgjørelsen til Høyesterett, og viste til at både retten til lønn og retten til å utføre arbeid er en sentral del av stillingsvernet. Arbeidstakeren mente at lagmannsrettens avgjørelse hadde ført til at en av disse rettighetene, retten til å utføre arbeid, urettmessig var blitt fratatt.

Høyesteretts ankeutvalg mente at lovens ordlyd i utgangspunktet ikke stengte for en slik ordning. Imidlertid ville en slik mellomløsning være problematisk med sikte på å oppnå selve formålet med retten til å stå i stilling, nemlig å sikre at arbeidstakeren ikke blir holdt utenfor sitt arbeidsmiljø under sakens behandling. Høyesterett fant støtte for sitt syn i lovens forarbeider, som viser at lovgiver har sett for seg at endringer med hensyn til arbeidsoppgaver og andre forhold bare skal kunne skje innenfor rammen av arbeidsgivers styringsrett.

Høyesteretts ankeutvalg kom etter dette til at lagmannsrettens kjennelse måtte oppheves som følge av uriktig lovforståelse.