Arbeidsmiljøloven gir ingen spesifikk definisjon av en arbeidsulykke, men folketrygdloven definerer arbeidsulykke som “en plutselig eller uventet ytre hending som medlemmet har vært utsatt for i arbeidet. Som arbeidsulykke regnes også en konkret tidsbegrenset ytre hending som medfører en påkjenning eller belastning som er usedvanlig i forhold til det som er normalt i vedkommende arbeid.”
Arbeidsgivere er pålagt å melde arbeidsulykker til Arbeidstilsynet og nærmeste politimyndighet ved alvorlig personskade eller dødsfall som skjer i forbindelse med arbeidet. “Alvorlige personskade” er ikke definert i loven, men Arbeidstilsynet har laget en nipunktsliste Melde ulykke (arbeidstilsynet.no) over typiske tilfeller som faller inn under alvorlig personskade. Listen inkluderer hodeskade/hjernerystelse med tap av bevissthet, skjelettskade og indre skader. Listen er ikke uttømmende, slik at også andre alvorlige skader enn de som nevnes her kan falle inn under karakteristikken.
Når det smeller – hva gjør vi?
Når en arbeidsulykke inntreffer, er det en rekke umiddelbare handlinger som må tas både for å sikre sikkerheten til alle involverte og for å overholde lovpålagte krav. Først og fremst er det avgjørende å kontakte nødetatene – ambulanse, brann/redning, og politi – for å sikre rask respons og assistanse på ulykkesstedet.
Sikring av ulykkesstedet er en annen prioritert oppgave for å forhindre ytterligere skader og bevare bevis for etterforskning. Arbeidsgivere har også en plikt til å melde fra til Arbeidstilsynet om ulykken, en prosess som skal gjennomføres snarest mulig for å sikre en grundig og effektiv undersøkelse. Ved alvorlige ulykker melder man denne per tlf. til Arbeidstilsynet nokså umiddelbart. Senere sender man også inn meldeskjema som man finner på Arbeidstilsynets hjemmesider. Verneombudet skal ha kopi av meldeskjemaet.
Oppfølging av skadelidte og kolleger/vitner er også kritisk. Det er viktig å tilby støtte, samle vitnesbyrd og sørge for at alle berørte individer får nødvendig hjelp og omsorg. Kartlegging og referatføring av hendelsesforløpet er en integrert del av denne prosessen, og gir verdifull informasjon for etterfølgende undersøkelser og rapporter.
Kommunikasjon, både internt og eksternt, må vurderes nøye for å sikre at korrekt og nøyaktig informasjon deles på en sensitiv og ansvarlig måte. Arbeidsgivere må også sende skademelding til NAV og forsikringsselskapet for å initiere prosesser knyttet til kompensasjon og dekning av skader.
Til slutter arbeidsgivere pålagt å utarbeide en intern rapport om ulykken Dette trinnet er avgjørende for å forbedre arbeidsmiljøet og sikkerhetsprotokollene for å minimere risikoen for fremtidige ulykker. Det følger både av arbeidsmiljøloven § 3-1 og av internkontrollforskriften at utarbeidelse av en slik rapport er nødvendig for å oppfylle lovens krav etter en ulykke. Dette er også implisitt forutsatt i arbeidsmiljøloven § 7-2 fjerde ledd. Rapporten bør detaljert dokumentere ulykken, inkludert årsaker, hendelsesforløp, og tiltak som er tatt for å adressere og forhindre fremtidige hendelser.
Hva skjer etter en arbeidsulykke?
Etter en arbeidsulykke, spesielt i tilfeller av dødsfall eller alvorlige skader, vil det regelmessig initieres en etterforskningsprosess som ofte involverer både politiet og Arbeidstilsynet. Politiet og Arbeidstilsynet vil arbeide for å forstå de nøyaktige omstendighetene og årsakene til ulykken for å fremme arbeidsplass-sikkerheten og forhindre fremtidige hendelser. Det tas imidlertid også sikte på å avdekke om sikkerheten før ulykken var god nok iht. lovens krav, hvorpå det kan være aktuelt med straff for virksomheten og/eller enkeltpersoner dersom så ikke var tilfellet. Manglende oppfyllelse av arbeidsmiljølovverkets krav, kan i denne sammenheng ofte bli betraktet som en bakenforliggende årsak til ulykken.
Området der ulykken skjedde blir normalt avsperret for å bevare integriteten til ulykkesstedet og samle bevis. Dette er en kritisk fase hvor nøyaktige detaljer og informasjon om hendelsen blir samlet for å gi klarhet og forståelse av hendelsesforløpet.
Vitner til ulykken blir avhørt for å samle førstehånds informasjon om hendelsen. Deres vitnesbyrd gir verdifull innsikt i de nøyaktige omstendighetene og sekvensen av hendelser som ledet til ulykken. Dette bidrar til å danne et omfattende bilde av hendelsen, som er avgjørende for etterforskningen.
I tillegg til vitner, blir andre sentrale aktører innen organisasjonen ofte avhørt. Dette inkluderer daglig leder, styreleder, den nærmeste lederen til den skadede eller omkomne, HMS-ansvarlig i virksomheten, og HMS-ansvarlig på stedet. Disse individene kan gi viktig kontekstuell informasjon og detaljer som er avgjørende for å forstå de underliggende faktorene og forholdene som kan ha bidratt til ulykken.
Denne grundige etterforskningen sikrer at alle aspekter av ulykken blir vurdert, og at nødvendige tiltak blir identifisert og implementert for å forbedre sikkerheten og forebygge lignende hendelser i fremtiden.
Arbeidsgivere må være forberedt på undersøkelser fra Arbeidstilsynet og politiet. Det er viktig å være bevisst på det arbeidet som allerede er utført i HMS-arbeidet og å ha juridisk kompetanse for å sikre rettferdig behandling. Selv om en naturlig impuls ofte vil være å “legge seg flat” så skal arbeidsgiver ikke underspille det gode arbeidet som ofte vil være gjort i HMS-arbeidet.
Det har vært en økning i fokuset på arbeidskriminalitet, og arbeidsgivere kan møte både strafferettslige og administrative sanksjoner. Det er viktig å være oppmerksom på sektorspesifikke regler og forhold som kan føre til straff, inkludert manglende rutiner for farlig arbeid, utilstrekkelig opplæring, og brudd på arbeidstidsreglene.
Når risikerer virksomheten straff eller gebyr fra Arbeidstilsynet?
Vår erfaring viser at det er noen særlige temaer som øker risikoen for straff og gebyrer fra Arbeidstilsynet. Mangelfulle rutiner er ett slikt tema. Dette kan inkludere tilfeller der viktige prosedyrer som vernerunder eller Sikker Jobb Analyse (SJA) ikke er utført, eller der det er andre sentrale mangler knyttet til det systematiske HMS-arbeidet.
Et annet tema er mangelfull opplæring. Virksomheter er pålagt å sørge for dokumentert sikkerhetsopplæring ved bruk av arbeidsutstyr, i henhold til forskrift om utførelse av arbeid § 10-2. Uten tilstrekkelig opplæring, kan arbeidsgivere bli holdt ansvarlige for ulykker og skader.
Uforsvarlig alenearbeid er også et område som kan tiltrekke seg oppmerksomhet fra Arbeidstilsynet. Dette gjelder spesielt arbeid som innebærer en høy risiko for vold og trusler. Arbeidsgivere må vurdere og minimere risikoen forbundet med alenearbeid for å sikre arbeidstakernes sikkerhet.
Fysisk sikring som ikke er i henhold til krav, kan også føre til straff. Eksempler på dette kan være manglende vernedeksel på en sag eller annet utstyr, som kan føre til skader og ulykker på arbeidsplassen.
Brudd på arbeidstidsreglene er en annen vanlig årsak til sanksjoner. Dette er ikke bare et brudd i seg selv, men kan også medføre at arbeidsgiver får indirekte ansvar for ulykker som følge av påregnelig tretthet og uoppmerksomhet som følge av overarbeid.
Arbeidsgivere må også være oppmerksomme på å følge opp tidligere handlinger som er i strid med klare instrukser med tilstrekkelige disiplinærsanksjoner og/eller andre tiltak. For eksempel, hvis en arbeidsgiver er kjent med at ansatte tidvis ikke bruker fallsikring ved arbeid i høyden, men reaksjoner har uteblitt, kan dette føre til straff.
Manglende handlingsalternativer er et annet kritisk område. Dette oppstår i situasjoner der en arbeidstaker pålegges å utføre en arbeidsoppgave, men ikke er gitt nødvendig utstyr eller rutiner for å utføre oppgaven på en sikker måte. Det er arbeidsgivers ansvar å sikre at alle arbeidstakere har de nødvendige verktøyene og prosedyrene for å utføre arbeidet sitt trygt og effektivt.
Straff og overtredelsesgebyr – hvilke trender ser vi?
Vi observerer en rekke trender i forhold til straff og overtredelsesgebyr i arbeidslivet. Det er en økt bruk av administrative sanksjoner for brudd på arbeidsmiljølovgivningen. Dette kommer i kjølvannet av en økt grad av offentlig kontroll, med stadig nye områder hvor Arbeidstilsynet gis tilsynsmyndighet.
En annen merkbar trend er det økte fokuset på å bruke et høyt straffenivå for å bekjempe arbeidskriminalitet. Dette innebærer en strengere tilnærming til håndhevelse og sanksjonering av brudd på arbeidsmiljølovgivningen.
I tillegg ser vi at færre saker avgjøres i straffesporet. Mange saker som tidligere kunne ha blitt håndtert gjennom rettssystemet, avgjøres nå ved administrativ sanksjon. Dette innebærer at overtredelsesgebyr fra Arbeidstilsynet er blitt en mer vanlig reaksjon ved brudd på lovgivningen.
Det er også et økt fokus på tilknytningsformene til arbeidslivet, og hvem arbeidsgiver skal være ansvarlig for. Dette reflekterer en bredere trend der ansvarlighet og ansvarsforhold blir nøye gransket for å sikre at arbeidstakernes rettigheter og sikkerhet ivaretas i alle aspekter av arbeidslivet.