Hva omfatter avgiften?
Avgiften vil omfatte viltlevende marine ressurser, dette innebærer at fisk, sjøpattedyr med helt eller delvis tilhold i sjøen, andre marine organismer og planter med tilhold i sjøen eller på/under havbunnen pålegges avgift jf. fiskesalslagslova § 2 tredje ledd. Dette betyr at i tillegg til fisk omfattes blant annet hval, sel, kråkeboller, sjøstjerner og planter som tang og tare av avgiften.
Det er fangst fra norskregistrerte fartøy som førstehåndsomsettes etter fiskesalslagslova som blir omfattet av avgiften. Det er uten betydning om fangsten leveres i Norge eller i utlandet, eller om fangsten benyttes av fiskeren selv.
Det kan stilles spørsmål ved om det konkurransemessig er uheldig at avgiften ikke pålegges utenlandsregistrerte fartøy med landing i norske havner, samtidig som den pålegges norskregistrerte fartøy med landing i utlandet. Det er vanlig at man fritas fra særavgifter ved eksport, men det legges det altså ikke opp til for denne avgiften.
Avgiftsplikten oppstår ved førstehåndsomsetning, hvilket vil si når sluttseddel er utfylt og signert. Følgende figur er i høringsnotatet benyttet til en forenklet illustrasjon av førstehåndsomsetning.
Avgiftsgrunnlaget vil være bruttosalgspris redusert med den betalte lagsavgift. Det betyr summen av mengde viltlevende marine ressurser (kvantum i kg) multiplisert med pris (pr. kg), eksklusiv merverdiavgift.
Satsen på avgiften er enda ikke fastsatt, men målet er en stipulert inntekt til staten på 100 millioner kroner. Fiskeflåten i Norge landet 2 454 440 tonn viltlevende marine ressurser i 2020 tilsvarende en førstehåndsverdi på 22 367 millioner kroner.
Den foreslåtte avgiften blir en kostnad for fiskerne, men det er fiskesalgslagene som pålegges plikt til å innrapportere og innbetale avgiften. Det argumenteres i høringsnotatet med at kostnaden for fiskerne vil dempes av at avgiften vil redusere skattegrunnlag for fiskeren ettersom avgiften er fradragsberettiget. Hvilket er et merkelig argument ettersom dette kun utgjør 22 % av den samlede avgiften.
Virkeområdet for avgiften er lagt opp slik at den skal tilsvare dagens virkeområde for fiskeriforskningsavgift. Dette vil muligens lette den administrative byrden fiskesalgslagene pålegges knyttet til innrapportering og innbetaling av avgiften. Forslaget tar ikke stilling til hvor store administrative kostnader avgiften vil pålegge næringen.
Det blir spennende å se hvordan høringsnotatet mottas blant høringsinstansene. Med en så kort høringsfrist til innføring av avgiften fremstår det som lite sannsynlig at det vil bli gjort betydelige endringer etter høringsuttalelsene.