For de fleste bankene som bevilger nye shippinglån, så gis slike lån nå blant annet under forutsetning av at rederne vil akseptere å oversende slik informasjon som er nødvendig for at de respektive bankene skal kunne oppfylle sine rapporteringsforpliktelser for å få gjennomført en beregning av klimaavtrykket.

Avkarbonisering av skipsfarten – Bankenes rolle

| Innsikt

Det er tydelig at skipsfarten er på vei mot et grønt skifte og at næringen er i kraftig endring. Nå melder også bankene seg på for fullt i arbeidet med å avkarbonisere skipsfarten. Hva er status per i dag?

Skipsfarten faller i utgangspunktet ikke inn under Parisavtalen og Miljøkomiteen i den Internasjonale Sjøfartsorganisasjonen (IMO) ble i 2018 derfor enig om en separat, ambisiøs plan for å redusere utslipp av klimagasser. Det langsiktige målet er total avkarbonisering innen 2100, men per i dag vet man ikke hvordan skipsfarten, som allerede er den mest klimavennlige transportformen, skal kunne avkarboniseres. For å nå 2100-målet er det enighet om utslippsreduksjon av klimagasser fra skipsfarten på 50% innen 2050, basert på utslippsnivået i 2008. Fram mot 2050 forventes samtidig en økning i skipsfarten og delmålet om 50% reduksjon innen 2050 vil derfor i realiteten innebære en reduksjon i klimagassutslipp på omtrent 70%. I det noe mer kortsiktige bildet stilles det krav til 40% utslippsreduksjon innen 2030.

Selv om det per i dag ikke finnes en klar løsning for hvordan skipsfarten skal avkarboniseres så gjøres det en rekke tiltak for å redusere utslippene og gjøre skipsfarten mer miljøvennlig.

IMO har blant annet vedtatt at det fra 1. januar 2020 kun er lov å bruke drivstoff som inneholder mindre enn 0,5% svovel, hvilket innebærer at kravet reduseres med 3% fra dagens nivå.

Rederne har også gjort en rekke tiltak for å seile mer miljøvennlig. Vi ser nå blant annet en utstrakt bruk og installasjon av renseanlegg for eksos (skrubbere), flere redere kontraherer nye skip med hybrid fremdriftsmiddel som substitutt for tradisjonelt fremdriftsmaskineri, samt at enkelte redere også vurderer andre alternativer som for eksempel installasjon av rotorseil og lignende.

Norske og internasjonale banker og finansinstitusjoner har vært svært villige til å finansiere slike klimavennlige tiltak, hvilket helt tydelig viser at banker og finansinstitusjoner også er sitt ansvar bevisst hva gjelder finansiering av «grønne tiltak». De største bankene har allerede i en lengre periode engasjert seg når det gjelder bærekraft og samfunnsansvar innen havnæringene og støttet blant annet OECDs retningslinjer for multinasjonale selskaper, UN Guiding Principles og CDP klimarapportering. Vi ser at de ledende shipppingbankene nå setter klimarisiko svært høyt på agendaen og vil nå måle og publisere karbonavtrykket i sine egne låneporteføljer.

Som en følge av dette har de ledende shippingbankene tatt initiativ til å enes om en metode for å måle hvilket klimaavtrykk de respektive shippingporteføljene har, og resultatet av disse målingene skal etter planen publiseres årlig. Disse prinsippene har fått navnet «Poseidon Principles». Dette må antas å være første store steg på veien til en grønnere shippingportefølje for bankene og vil være et verktøy for å bevisstgjøre og utarbeide strategi for endring. Det er per i dag ikke satt noe bestemt mål for reduksjon av utslipp for de respektive låneporteføljene, men det antas at hensikten bak slik rapportering og offentliggjøring er at bankene på sikt dreier utlån innen shipping mot skip med lavere utslipp, og kunder som også vil være sitt miljøansvar bevisst.

«Poseidon Principles» er det første initiativet som lånekundene vil merke direkte på administrasjonen av sine respektive lån. Når bankene skal måle klimaavtrykket på egen låneportefølje så medfører det et behov for å samle inn informasjon fra rederne. Fra og med 2019 skal shippingselskapene rapportere utslipp til IMO hvorved utslippet kalkuleres på basis av drivstofforbruk, seilingsdistanse og lastekapasitet. Det er tilsvarende informasjon bankene i utgangspunktet også ønsker fra sine kunder slik at en rapportering til bankene per i dag ikke skal medføre merarbeid for rederne av betydning.

For de fleste bankene som bevilger nye shippinglån, så gis slike lån nå blant annet under forutsetning av at rederne vil akseptere å oversende slik informasjon som er nødvendig for at de respektive bankene skal kunne oppfylle sine rapporteringsforpliktelser for å få gjennomført en beregning av klimaavtrykket. For de bankene som har tiltrådt «Poseidon Principles» så er det laget et sett med standardklausuler som inkorporeres i lånedokumentasjonen. De bankene som ikke har tiltrådt «Poseidon Principles» har også i stor grad valgt å inkorporere tilsvarende informasjonsklausuler i lånedokumentasjonen for å sikre seg tilgang på nødvendig informasjon for å blant annet kunne måle klimaavtrykket på egen utlånsportefølje.

«Poseidon Principles» er ment å utvikle seg over tid slik IMO utvikler sine klimaambisjoner og reguleringer. Endringene skjer raskt og prinsippene vil nok være gjenstand for revidering og kanskje aller mest presiseringer i tiden som kommer.

Advokatfirmaet Simonsen Vogt Wiig har vært juridisk rådgiver for flere av de største bankene og andre store finansinstitusjoner i relasjon til finansiering av skrubbere og andre miljørettede tiltak. SVW har også bistått flere banker i arbeidet med å utarbeide nye standardklausuler for rapportering og informasjonsflyt for måling av klimaavtrykk. Endringene skjer fort så her gjelder det å holde seg oppdatert.