Hjem / Innsikt / Avvik fra kravspesifikasjon i konkurransegrunnlag vesentlig?

Avvik fra kravspesifikasjon i konkurransegrunnlag vesentlig?

I en dom fra Borgarting lagmannsrett var spørsmålet om en leverandør skulle avvises fra en offentlig anskaffelse med begrunnelsen av tilbudet fra leverandøren inneholdt et vesentlig avvik fra kravspesifikasjonen.
Top view of a half of the conference room.

I en dom fra Borgarting lagmannsrett var spørsmålet om en leverandør skulle avvises fra en offentlig anskaffelse med begrunnelsen av tilbudet fra leverandøren inneholdt et vesentlig avvik fra kravspesifikasjonen. Etter forskrift om offentlige anskaffelser § 11-11 skal et  tilbud ved offentlige anskaffelser avvises dersom tilbudet “inneholder vesentlige avvik fra kravspesifikasjonene i kunngjøringen eller konkurransegrunnlaget”. Anskaffelsen gjaldt kjøp av pasientterminaler til et sykehus og tema for lagmannsretten var om det etter konkurransegrunnlaget var inntatt krav om at serveren for pasientterminalene skulle plasseres utenfor sykehusets it-systemer (“eksternt”) og om avvik fra dette kravet i tilbudet fra leverandøren var et vesentlig avvik fra kravspesifikasjonen konkurransegrunnlaget.

Retten fant at det var et krav etter konkurransegrunnlaget at serveren skulle plasseres eksternt, og vurderte så om det at det var lagt opp til at serveren skulle plasseres hos sykehuset var et vesentlig avvik fra konkurransegrunnlaget. Det ble her vist til hva Klagenemda for offentlige anskaffelser (KOFA) har uttalt om vurderingen av vesentlige avvik:

“Ved vurderingen av om avviket er vesentlig må det ses hen til blant annet hvor stort avviket er, hvor viktig forholdet det avvikes fra er, og i hvilken grad et avvik vil kunne forrykke konkurransen. Der oppdragsgiver uttrykkelig har benevnt et forhold som et minstekrav, vil vilkåret i hvert fall som et klart utgangspunkt være oppfylt.”

Lagmannsretten vurderte deretter om kravet om ekstern løsning var et minstekrav, og fant at det at det ikke er sagt uttrykkelig at serveren skal plasseres eksternt, medfører ikke at kravet ikke kan anses som et minstekrav, men at det som er avgjørende er om kravet må forstås som et minstekrav. Dette kan det være ved at det brukes uttrykk som “obligatorisk” eller ” absolutt” krav. I kravspesifikasjonen var uttrykket “ikke ønskelig” benyttet, og dette tolket retten til å være et minstekrav. Retten viste også til Fornyings- og administrasjonsdepartementets veileder til reglene om offentlige anskaffelser hvor det står at dersom avviket medfører en risiko for at leverandøren får en konkurransefordel, er avviket vesentlig og tilbudet må avvises.

Lagmannsretten fant derfor totalt sett at det ikke kan utelukkes en risiko for konkurransevridning, og at avviket fra kravspesifikasjonen var vesentlig slik at det var en plikt til å avvise tilbudet.