Hjem / Innsikt / Betalingsfritak for leverte tjenester ved manglende informasjon om angrerett

Betalingsfritak for leverte tjenester ved manglende informasjon om angrerett

Close up of Business people shaking hands, finishing up meeting, business etiquette, congratulation, merger and acquisition concept

Den 17. mai i år avsa EU-domstolen avgjørelse i sak C-97/22 vedrørende angreretten for avtaler inngått utenom faste forretningslokaler i henhold til Direktiv 2011/83/EU artikkel 14(4)(a)(i) og (5). EU-domstolen konkluderte med at næringsdrivende som ikke oppfyller informasjonskravene nedfelt i artikkel 6(1) (h) og (j) før det inngås kontrakt om levering av tjenester ikke kan kreve betaling ved kundens utøvelse av angrerett. Dette gjelder uavhengig om tjenesten allerede er delvis eller fullstendig levert.

De aktuelle informasjonskravene i artikkel 6(1)(h) omfatter informasjon om at det foreligger angrerett og standardisert angrerettskjema, samt vilkår, tidsfrister og fremgangsmåte for å bruke angreretten. Etter artikkel 6(1)(j) følger det at forbrukere som tar i bruk angreretten etter å ha bedt om oppstart av tjenesteleveringen før utløpet av angrefristen skal ha ansvar for rimelige kostnader dersom forbrukeren uttrykkelig og skriftlig ber om dette. Dette fordrer imidlertid kundens eksplisitte og skriftlige krav om slik oppstart.

Direktivet er implementert i norsk rett. De aktuelle rettsreglene som det henvises til ovenfor er nedfelt i angrerettloven § 26(2), herunder at “forbrukerens betalingsplikt faller bort når: a. den næringsdrivende ikke har gitt opplysninger i samsvar med § 8 første ledd bokstav h og j.” Disse alternativene svarer til direktivet artikkel 6(1)(h) og (j).

I den aktuelle saken hadde forbrukeren opprinnelig inngått en muntlig kontrakt med en næringsdrivende om modernisering av hans elektriske installasjoner. Den næringsdrivende sendte forbrukeren faktura drøyt 2,5 måneder etter utførelsen av arbeidet. Den næringsdrivende overdro fordringen til en tredjepart 3 måneder senere, hvoretter forbrukeren få dager senere utøvde angreretten. Angreretten ble med andre ord utøvd nesten et halvt år etter at tjenestene var levert.

Fordringshaveren stevnet forbrukeren for å få betaling. Fordringshaveren anførte at forbrukeren ikke kunne nekte å betale på grunn av manglende informasjon om angreretten. Dette ville vært i strid med direktivets fortalepunkt 57 som fordrer at “sanktionerne skal være effektive, stå i rimeligt forhold til overtrædelsernes grovhed og have afskrækkende virkning.”

Fordringshaverens anførsel førte ikke frem. Ifølge EU-domstolen er både artikkel 9(1) og 14(4)(a)(i) klare – de gir en uforbeholden angrerett i 14 dager etter avtaleinngåelsen og unntar betalingsforpliktelse ved manglende overholdelse av informasjonskravene. Det ville vært feil lovanvendelse dersom forbrukere til tross for dette skulle være ansvarlige for kostnader som ikke var regulert i direktivet. Den næringsdrivende kan i alle tilfeller ikke unngå slike kostnader på basis av en anførsel om at slike kostnader ville være uproporsjonale.

Avgjørelsen viser viktigheten av å etterleve informasjonskravene i angrerettslovgivningen. Næringsdrivende flest vet at det gjelder angrerett ved nettsalg og andre former for fjernsalgsavtaler. Det er imidlertid noe mindre velkjent at angreretten også gjelder for avtaler som inngås utenom faste forretningslokaler. Dette vil typisk være tilfellet ved avtaleinngåelse på befaring eller eksempelvis hjemme hos forbrukeren. Dette er med andre ord en høyaktuell problemstilling for særlig håndverkere.

Man kan unngå å ende opp i samme situasjon som i den ovennevnte avgjørelsen ved å inkludere all nødvendig informasjon om angreretten i avtalen. Dersom det er ønskelig å levere tjenestene innen 14 dager etter avtaleinngåelsen er det også viktig at den næringsdrivende krever at forbrukeren uttrykkelig ber om dette på et varig medium – i praksis skriftlig. Det kan være fornuftig å inkludere et standardformular om dette som kunden eventuelt kan signere samtidig med avtaleinngåelsen. Om dette inkluderes i selve avtalen er det fornuftig å ha et ekstra signaturfelt om dette slik at det ikke er noen tvil om at kunden faktisk har bedt om levering av tjenesten før utløpet av angrefristen.