Artificial intelligence (AI) har blitt omtalt som det neste store teknologiske fremskrittet som skal komme til å endre verden. Frem til nå har ikke allmenn tilgjengelig AI vært imponerende. Så dukker OpenAI opp med konversasjonstjenesten ChatGPT, og verden forblir neppe den samme. Samtidig reiser bruken ChatGPT mange etiske og juridiske spørsmål.
Hvordan skal vi bruke dette på en god måte, og hva bør vi tenkte på før vi tar dette i bruk? Kan vi bruke teksten fra ChatGPT som om vi selv har skrevet teksten? Hvem eier rettighetene til materialet ChatGPT henter inn og resultatene ChatGPT spytter ut?
Om vi ser på vilkårene for bruken av tjenesten fra OpenAI, så er det ikke tillatt å la det fremstå som om materialet man får ut er menneskeskapt. Dette vilkåret ser det ut til at mange brukere ikke har fått med seg, eller ikke bryr seg særlig om. Abid Raja brukte forleden tjenesten ChatGPT stikk i strid med dette vilkåret da han fikk roboten til å formulere spørsmål som han sendte tilkunnskapsminister Tonje Brenna angjeldende bruk av kunstig intelligens i skolen. Kunnskapsministeren merket ikke noe til at dette ikke var menneskeskapt, og sendte et menneskeskapt svar tilbake (så vidt vi vet).
AI tar ikke ansvaret for bruken av AI, det er det vi mennesker som må gjøre. Dette må gjelde uansett hvordan vi velger å bruke AI. Vi bør ikke late som om innholdet er menneskeskapt, og vi bør heller ikke publisere og stille oss 100 % bak AI – skapt materiale. Om kunstig intelligens blir trent opp med feil materiale eller på feil måte så kan den gi direkte farlige eller gale svar. Dette var tilfellet da Microsoft i 2016 lanserte sin chattjeneste Tay, som ble tatt ned etter få dager etter at den tvitret en rekke støtende og hatefulle ytringer.
Det oppstår nå en global debatt om eierskapet til immaterielle rettigheter ved bruk av AI. Rent juridisk innebærer bruken av mange AI-tjenester en betydelig risiko for både eieren av AI-tjenesten, brukere og skapere av åndsverk. Eieren av AI-tjenesten forøker å legge ansvaret over på brukeren ved å innta i vilkårene til tjenestene at man ikke kan bruke tjenestene på en måte som krenker eller misbruker andres rettigheter. Slik jeg ser det vil ikke dette innebære at produkteier går fri, men en bruker kan kanskje få et medvirkeransvar for krenkelse av andres rettigheter. Hvordan skal brukere av tjenesten vite om man krenker andres rettigheter eller ikke? Brukerne vet ikke hva resultatet er basert på, og dermed heller ikke hvem man potensielt har krenket rettighetene til.
Når det gjelder krenkelser av åndsverk pågår det nå flere prinsipielle saker om rettigheter i relasjon til AI.
I UK har Getty Images gått til sak mot Stability AI’s produkt Stable Diffusion for krenkelse av opphavsrettigheter. Getty besitter mer enn 135 millioner beskyttede bilder. Stable Diffusion bruker blant annet disse bildene til å skape realistiske bilder basert på kun tekstuelle instruksjoner.
Stabel Diffusion kopierer store mengder av bilder for å gjøre noe annet med dem enn det de var tiltenkt til. Bildene i seg selv kan kanskje ikke gjenkjennes når et nytt bilde kommer ut av tjenesten, men er likevel et nødvendig element for å få ut resultatet. Det springende punkt i saken mot Stable Diffusion er om denne storskalabruken av bilder er lovlig uten å innhente samtykke fra rettighetshaverne på forhånd. Om svaret blir ja, vil det få store konsekvenser for skapere av bilder, som konkurrerer om salg av sine bilder i det samme markedet.
Et annet selskap som har fått søksmål mot seg er GitHub, som har en tjeneste som skriver kildekode, blant annet basert på åpen kildekode. Åpen kildekode kan lovlig benyttes dersom tilhørende lisensvilkår overholdes. Det spørs om GitHubs bruk av åpen kildekode er i samsvar med lisensvilkårene.
Vi er spent på å følge disse og de mange andre rettssakene som antagelig kommer til å oppstå i kjølvannet av AI.
At ny teknologi utfordrer den etablerte rettstilstanden, er ikke nytt. Til sammenlikning kan det vises til Napster-saken i 2005. Den gangen var det plateselskap og musikkorganisasjoner som gikk til sak mot Napster for krenkelse av musikkrettigheter. Napster tapte og gikk konkurs. Det rettslige spørsmålet var da om det var lov å linke til musikkfiler som noen andre hadde lastet opp på Internett uten rettighetshaverens samtykke.
Rettslig sett reiser AI andre problemstillinger, ettersom AI bruker innhold på en annen måte. Den store interessen rundt dette og rettssakene som allerede har oppstått, viser at AI utfordrer etablerte strukturer i mange ulike bransjer og er relevant for mange ulike typer materiale.
Inntil de mange juridiske spørsmål om rettighetene og bruken av det AI-genererte materialet blir avklart, får vi alle ta våre forhåndsregler.
Denne artikkelen ble først publisert i Finansavisen mandag 6. februar 2023.