Den nye arveloven trer i kraft 1.1.2021. Loven ble vedtatt 15.5.2019 og erstatter dagens lov fra 1972.
Den viktigste endringen er rent pedagogisk, ved at loven har et bedre språk og en klarere struktur. Språket er forenklet, og begrep som “loddeier” og “legatar” er erstattet med fellesbegrepet arving. Forenklingene, både av språk og struktur, er gjort for at det skal være enklere å orientere seg i regelverket om arv, også for dem uten juridisk kompetanse. Den nye loven innebærer også noen materielle endringer, og denne artikkelen vil oppsummere hovedpunktene i disse endringene.
Barns arverett – pliktdelsarv
Etter dagens lov utgjør to tredjedeler av formuen til arvelater såkalt pliktdelsarv til barn eller barnebarn av avdøde. Pliktdelsarv er arv som ikke fritt kan rådes over i testament. Den resterende tredjedelen kan arvelater fritt disponere over ved testament. Dette utgangspunktet videreføres. Frem til nå har hvert barn imidlertid ikke kunnet kreve mer enn 1 million i pliktdelsarv. For barnebarn har grensen vært kr 200 000. Dette er endret i den nye loven. Både barn og barnebarn kan nå kreve 15 G, men likevel ikke mer enn sin andel av to tredjedeler av arvelaters formue. I dag utgjør 15 G ca. NOK 1 500 000. Folketrygdens grunnbeløp reguleres 1. mai hvert år. Grensen for hvor mye pliktdelsarv hvert barn kan kreve vil dermed øke sammen med prisutviklingen i samfunnet.
Dagens regler gir ikke adgang til å testamentere bort en eiendel til en arving dersom eiendelens verdi overstiger andel av pliktdelsarven som tilfaller arvingen. Dette blir nå mulig, forutsatt at arvingen som mottar eiendelen tilbakebetaler den delen av eiendelens verdi som overstiger arvingens andel av pliktdelsarven. Endringen gir testator større frihet til å bestemme hvem som skal overta en fritidseiendom. I tillegg kan arvelateren etter den nye loven fastsette at en livsarving skal få pliktdelsarven utdelt i kontanter.
Adgangen til å begrense arvingenes rådighet over arven endres også i den nye loven. I dag er det kun adgang til å legge begrensninger på friarven, ikke på pliktdelsarven. Når det må anses å være til det beste for livsarvingen, kan arvelateren etter den nye loven, ved testament fastsette begrensninger for livsarvingens råderett over pliktdelsarven frem til livsarvingen fyller 25 år.
Uskifte for gjenlevende ektefelle
Dagens utgangspunkt er at gjenlevende ektefelle rår i levende live som eier over alt som inngår i uskifteboet. Dette utgangspunktet er videreført i den nye arveloven. Tidligere gjaldt det et absolutt forbud mot å gi bort fast eiendom mens man satt i uskifte. Dette forbudet er nå fjernet. Adgangen til å gi bort gaver fra uskifteboet forutsetter imidlertid at gaven ikke står i misforhold til formuen i uskifteboet. I praksis vil denne bestemmelsen medføre at det i de aller fleste tilfeller fremdeles ikke vil være adgang til å gi bort fast eiendom mens man sitter i uskifte. Hvorvidt en gave står i misforhold til formuen i uskifteboet fordrer en konkret vurdering.
Formkrav til testament
Etter dagens regelverk gjelder følgende formkrav for at et testament skal være gyldig: testamentet må være skriftlig, og signert av testator. Testamentet skal også være signert av to vitner som bekrefter testators underskrift. Vitnene skal være tilstede samtidig, og skal vite at dokumentet er et testament. Etter den nye loven skal to vitner bevitne underskriften ved at testator skriver under dokumentet eller vedkjenner seg underskriften mens vitnene sammen eller hver for seg er til stede. Vitnene skal vite at dokumentet skal være et testament, og de skal skrive under dokumentet mens testator er til stede. Vitnene må fremdeles være tilstede samtidig med testator, men trenger ikke være tilstede samtidig med hverandre. Dette medfører en forenkling av tidligere regler.
Videre gir den nye loven Kongen adgang til å gi forskrift om at testament skal kunne opprettes digitalt, og om hvilke krav som i så fall må være oppfylt for at slike testamenter skal være gyldige. Det er foreløpig ikke kommet forslag til slik forskrift, og det pågår en debatt om sikkerheten knyttet til opprettelse av digitale testamenter.
Særlig om samboeres arverett
Etter dagens regler arver ikke samboere hverandre, med mindre de har, har hatt eller venter felles barn. Dersom de har, har hatt, eller venter felles barn, utgjør samboers arverett 4 G. Samboeres rett til arv kan begrense eller utvides ved testament. Adgangen for samboere til å sitte i uskiftet bo dersom den ene faller fra er i dag begrenset. Det er bare samboere som har, har hatt eller venter felles barn som kan sitte i uskiftet bo. Det er kun samboerens felles bolig og innbo, bil og fritidseiendom som tjente til felles bruk, man kan sitte i uskifte med. Det er imidlertid adgang for samboere til å sitte i uskifte dersom dette er fastsatt i testament, eller arvingene samtykker.
Det var knyttet stor spenning til om dette ville endres ved dagens lovgivning, slik at samboere med felles barn ble gitt likt arverettslig vern som ektefeller med felles barn. Dette forslaget ble imidlertid ikke fulgt opp, og dagens regler ble videreført. Dette innebærer at samboere fremdeles er henvist til regler om sameie og ulovfestet rett. Det er derfor fortsatt svært viktig for samboere å skrive samboerkontrakt og testament.
Særlig om avkortning og avkall på arv
Etter dagens regler skilles det mellom avkall på fremtidig arv mens arvelateren er i live, og avslag på falt arv etter arvelaters død. I den nye arveloven er det gitt en samlet regulering, og begge de nevnte tilfeller omtales som avkall på arv. Man kan gi helt eller delvis avkall på fremtidig eller falt arv. Arv som det er gitt avkall på skal fordeles som om arvingen var død før arvelateren. I dag kan en arvelater bestemme avkorting i ettertid av at gaven er gitt. Dette endres ved den nye loven. Ved den nye loven må det være kjent for den som mottar gaven samtidig med at gaven gis, at den vil bli avkortet senere. Dette gir forutberegnelighet, ved at mottakeren vil kunne takke nei til gaven, dersom han eller hun ikke vil akseptere at denne går til avkorting i arv.
Overgangsregler og oppheving av tidligere lover
Reglene for arv og skifte ble tidligere regulert av arveloven av 1972 og skifteloven av 1930. Reglene er ved den nye arveloven samlet i én lov, da slik at skifteloven fra samme tidspunkt oppheves. Skiftelovens regler om skifte av felleseie ved samlivsbrudd er flyttet til et nytt kapittel i ekteskapsloven, kapittel 18. Arveoppgjør som pågår før den nye loven trer kraft vil sluttføres etter dagens regler. Den nye loven gjelder for dødsfall som finner sted etter 1. januar 2021.