Etter avtalen skulle oppdrettsselskapet leie en undervisningskonsesjon av fylkeskommunen mot betaling av leie. Bakgrunnen for saken var at oppdretteren over flere år hadde holdt igjen en betydelig andel av leievederlaget, fordi Fiskeridirektoratet ikke tillot selskapet å blande laksefisk fra fylkeskommunens undervisningskonsesjon med selskapets egen laksefisk knyttet til kommersielle konsesjoner. Oppdrettsselskapet hevdet at det var en avtalt forutsetning at fisk kunne blandes, og at leievederlaget måtte reduseres tilsvarende selskapets påståtte produksjonstap.
Lagmannsretten kom til at det ikke var avtalt en slik forutsetning, og videre at et eventuelt produksjonstap var så lavt at det ikke var grunnlag for avtalerevisjon. Fylkeskommunen fikk derfor medhold i sitt krav, og oppdretteren ble dømt til å betale det tilbakeholdte beløpet, inkludert forsinkelsesrenter og sakskostnader, totalt 26 MNOK. Leievederlaget for ett av årene ble imidlertid ansett foreldet.
Saken reiste flere interessante problemstillinger i grensesnittet mellom avtalerett, akvakulturrett og offentlig rett. Prosessfullmektig for fylkeskommunen var advokat/partner Marianne Abeler, bistått av advokat/assosiert partner Mikael Rossvoll Jørgensen som rettslig medhjelper.
Advokat Abeler er godt fornøyd med dommen og kommenterer at det var lærerikt å prosedere en sak på tvers av ulike fagdisipliner med kyndig fiskerirettslig bistand fra advokatkollega Mikael Rossvoll Jørgensen.
– Jeg har måttet lære nye ting om ulike konsesjoner for fiskeoppdrett, ILA og såkalt «hopping», kjøp og salg av fisk i merder. Det har vært gøy å se at et samarbeide på tvers av ulike fagdisipliner fungerer så godt, avslutter hun.