Eiendomsskatt kan endres til ugunst for skattyter i en klagesak

| Innsikt

Eiendomsskatt både engasjerer og provoserer, særlig der man opplever at skattetaksten for eiendommen er feil. Mange opplever likevel å ikke nå frem med en klage på eiendomsskatten. Ekstra ille oppleves det når klagen medfører at eiendomsskatten økes ytterligere i selve klagerunden.

Dette var tilfelle i en nylig sak avgjort i Høyesterett. I saken hadde Oslo kommune fastsatt en skattetakst for en større næringseiendom. Skattyteren klagde på vedtaket, idet taksten etter skattyters oppfatning var for høy. Klagenemnda vedtok imidlertid en enda høyere takst enn den opprinnelige, til skattyters ugunst. Klagenemndas takst var omkring 30 millioner kroner høyere, og medførte en økt eiendomsskatt på ca. 90 000 kroner.

Spørsmålet for Høyesterett var om fristen i forvaltningsloven § 34 også gjelder i eiendomsskattesaker. Etter denne bestemmelsen må melding om endring til ugunst for klageren i en klagesak være sendt innen tre måneder etter at klagen er mottatt. Fristen var utløpt da klagenemnda fattet sitt vedtak om forhøyet takst. Høyesterett kom imidlertid under en viss tvil til at fristen ikke gjelder ved klageinstansens behandling av en klage i en eiendomsskattesak.

I premissene viste Høyesterett til at forvaltningsloven gjelder for eiendomsskattesaker så langt det ikke er fastsatt særskilte regler i eiendomsskatteloven, som i så fall går foran. Det var imidlertid ikke holdepunkter i lovens ordlyd eller lovforarbeidene for at lovgiver hadde ment å gjøre unntak fra fristen i forvaltningsloven § 34. Ut fra systembetraktninger og oppbygningen av eiendomsskatteloven så Høyesterett det likevel slikt at de særlige fristreglene i eiendomsskatteloven § 17 måtte gjelde også ved klageinstansens behandling av en klagesak. Fristen i forvaltningsloven § 34 kunne da ikke gjelde i tillegg.

Dermed har Høyesterett gjort det klart at eiendomsskatten for et bestemt år kan endres til klagerens ugunst helt frem til 1. mars det påfølgende år, i henhold til eiendomsskatteloven § 17. Høyesterett la også vekt på at endring av taksten etter eiendomsskatteloven § 17 i hovedsak vil skje med virkning fremover i tid.

Høyesterett uttalte at spørsmålet var både prinsipielt og tvilsomt. Verken lovteksten eller lovforarbeidene ga tilfredsstillende avklaring, og Høyesterett fant derfor ikke å kunne tilkjenne Oslo kommune sakskostnader i saken.

Etter vår oppfatning er det vanskelig å gardere seg mot endringer til skattyters ugunst i klager på eiendomsskatt, så lenge man er innenfor fristen i eiendomsskatteloven § 17. Det er viktig å være kjent med denne risikoen når man inngir klage, og at beslutningen om å klage tas på et informert grunnlag og ikke i affekt. Før man klager er det derfor viktig å gå grundig gjennom faktaopplysningene i saken, og sette seg inn i reglene som gjelder for beregning av eiendomsskatt i den aktuelle kommunen.

Har du spørsmål eller behov for bistand knyttet til en eventuell klage på eiendomsskatt, ta gjerne kontakt med vår skatteavdeling som har erfaring med slike saker.

Du kan lese Høyesterett sin dom i sin helhet her.