Endringer i immaterialretten i 2021

| Innsikt

Når det nye året ringes inn inntrer det endringer på visse områder av immaterialretten. Stikkord er ny lov om forretningshemmeligheter, og endringer i varemerke- og designretten i kjølvannet av Brexit.

Ny lov om forretningshemmeligheter

Den nye loven om forretningshemmeligheter trer i kraft fra 1. januar 2021 og gjennomfører EU-direktiv 2016/943.

Det er første gang vi får en egen lov som samler og tydeliggjør reglene for beskyttelse av forretningshemmeligheter i Norge. Den nye loven avløser reglene om beskyttelse av forretningshemmeligheter i markedsføringsloven, og reglene om sanksjoner ved inngrep i forretningshemmeligheter i straffeloven.

Forretningshemmelighetsloven inneholder en ny definisjon av begrepet «forretningshemmelighet».  Dersom en opplysning skal være en forretningshemmelighet må den for det første være hemmelig, og ikke allment kjent eller lett tilgjengelig. For det andre må den ha kommersiell verdi fordi den er hemmelig. For det tredje må innehaveren ha truffet rimelige tiltak for å holde opplysningen hemmelig.

Videre sier loven at ingen må gjøre inngrep i forretningshemmeligheter ved urettmessig tilegnelse, bruk eller formidling. Loven forbyr også tilvirkning, markedsføring eller å bringe i omsetning varer som utgjør inngrep i forretningshemmeligheter

Når det gjelder håndheving av inngrep, er det mulig å få forbudsdom mot inngriperen. Det er også adgang til å avsi dom for medvirkning og forberedelser til inngrep. Loven hjemler også pålegg om korrigerende og forebyggende tiltak, eksempelvis ødelegging eller utlevering av dokumenter eller gjenstander som inneholder forretningshemmeligheten.

Inngriperen kan videre pålegges å betale det av følgende alternativer som er mest gunstig for innehaveren:

  1. vederlag som tilsvarer en rimelig lisensavgift,
  2. erstatning for skade som følge av inngrepet,
  3. vederlag som tilsvarer inngriperens vinning. Loven hjemler også straff i form av bøter eller fengsel.

Forretningshemmeligheter er av stor betydning for en rekke bedrifter og vil kunne ha minst like stor verdi som andre immaterielle rettigheter. Avhengig av informasjonens karakter og virksomhetens planer og behov vil det å beskytte en forretningshemmelighet i mange tilfeller kunne være et bedre alternativ enn annen beskyttelse. Til forskjell fra øvrige typer immaterielle rettigheter som patenter, varemerker og åndsverk ligger verdien av forretningshemmeligheter i den økonomiske fordelen innehaveren nyter ved at den forblir hemmelig. Fordelen er at man slipper å registrere forretningshemmeligheten for å få beskyttelse. Ulempen er at så fort forretningshemmeligheten blir kjent for konkurrenter og andre tredjepersoner, så opphører beskyttelsen. Nettopp derfor er det så viktig å ha et regelverk som effektivt beskytter slike rettigheter.

Brexit – konsekvenser for EU-varemerker og EU-design

EU-varemerker og EU-designregistreringer er rettigheter som er gyldige i hele EU. Når Storbritannia nå trer ut av EU vil ikke slike EU-registreringer lenger ha virkning i landet. Overgangsperioden som er avtalt mellom EU og Storbritannia i forbindelse med Brexit utløper 31. desember 2020. Det betyr at fra 1. januar 2021 vil ikke lenger EU-reglene for varemerker og designregistreringer lenger gjelde i Storbritannia.

Eksisterende EU-registreringer vil fra denne datoen automatisk bli omgjort til nasjonale, britiske, registreringer. Disse nye britiske merkene og designene vil bli registrert i det britiske registeret, og de vil ha samme juridiske status som om de hadde blitt søkt under britisk rett. De nye registreringene vil imidlertid beholde samme prioritetsdato som den opprinnelige EU-registreringen som varemerket/designen stammer fra. Det vil ikke bli krevet noe søknadsgebyr i denne forbindelse. Britiske varemerke- og designmyndigheter vil heller ikke utstede noe nytt fysisk registreringsbevis, men henviser til de elektroniske varemerke- og designdatabasene på myndighetenes nettside gov.uk.

Det er spesielt viktig å legge merke til at søknader om EU-varemerke eller EU-designregistrering som fortsatt er under behandling 1. januar 2021 ikke automatisk vil bli konvertert til det nasjonale britiske systemet. Dersom man ønsker å opprettholde søknaden sin også for Storbritannia, må man aktivt søke om dette innen ni måneder fra utløpet av overgangsperioden, altså innen 30. september 2021.  Man må også betale søknadsavgift til de britiske myndighetene. Ved å sende inn slik søknad innen fristen, beholder man prioritet fra den opprinnelige EU-søknaden.

Advokatene i Simonsen Vogt Wiig har satt seg godt inn i de nye reglene som trer i kraft på nyåret. Vi er klare for å bistå våre klienter, både når det gjelder ivaretakelse av forretningshemmeligheter og smidig overgang for EU-registeringer til britisk nasjonalt system.

Se også

Webinar 15. januar: Teknologi og media kickoff 2021

Simonsen Vogt Wiigs Teknologi- og media eksperter gir deg en kort oppsummering av viktige begivenheter i 2020, og forventninger til 2021, innenfor områdene personvern, IT-kontrakter, digitalisering og immaterialrett.