Direktivet har vært gjenstand for massiv debatt, spesielt artikkel 11 og artikkel 13 som henholdsvis innebærer en ny enerett til publisering av nyhetsartikler (av kritikere omtalt som “lenkeskatt”), og online delingsplattformers ansvar for å forhindre uautorisert deling av rettighetsbeskyttet innhold på deres tjenester.
Utgangspunktet til artikkel 11 og 13 er ikke kontroversielt. Rettighetshavere bør få betalt for deres arbeid, også på Internett. Kritikken har imidlertid ikke latt vente på seg og utsagn som “døden for Internett” og “sensur” har vært hyppig brukt av motstandere av direktivet.
Teksten som EU-parlamentet vedtok forrige uke inneholdt flere endringer fra kommisjonens opprinnelige forslag, noe som trolig skyldes en massive lobbyvirksomhet fra berørte parter i forkant av avstemmingen.
Artikkel 13 etter Parlamentets avstemning
Bestemmelsen som har vært mest omdiskutert, er artikkel 13 som omhandler delingsplattformer (typisk YouTube og Facebook) sitt ansvar for materiale som lastes opp av deres brukere.
Den største politiske seieren for forkjemperne av direktivet er nok artikkelens første ledd som fastsetter at tjenester som YouTube etc. foretar en tilgjengeliggjøring for allmennheten når deres brukere laster opp og deler innhold via deres tjenester. Konsekvensen av dette er at det må inngås lisensavtaler med rettighetshaverne dersom tjenestetilbyderne ønsker å dele rettighetsbeskyttetinnhold på lovlig vis. Dette betyr mer inntekter for rettighetshaverne.
Blir denne teksten stående er det en nyttig avklaring. EU-domstolen har tidligere fastslått at tjenester som The Pirate Bay tilgjengeliggjør verk for allmennheten når deres brukere deler innhold via deres tjeneste (sak C‑610/15). Avgjørelsen tar imidlertid ikke for seg tjenester med en lovlig profil, slik som YouTube. Dette er bakgrunnen for at den tyske domstolen, Bundesgerichtshof – BGH i forrige uke (dagen etter EU-parlamentets stemmegivning) henviste det samme spørsmålet til EU-domstolen for behandling. Hvorvidt dette vil få betydning for den fortsatte behandlingen av DSM-direktivet er uklart, men kan ikke utelukkes.
For rettighetshavere som ikke ønsker at deres innhold skal deles på Youtube-lignende tjenester, er den vedtatte artikkel 13 komplisert, og bærer preg av kompromiss.
Rettsvirkningene av en enerett, er i opphavsretten i utgangspunktet klar. Med mindre det finnes unntak fra eneretten skal tilgjengeliggjøring for allmennheten ikke skje uten etter avtale med rettighetshavere, og ansvaret for at ulovlig bruk ikke finner sted påhviler den som ønsker å bruke innholdet. Artikkel 13 legger imidlertid føringer for hvordan krenkelser skal unngås og legger opp til en dialogpreget prosess.
Andre ledd i artikkel 13 fastslår at medlemslandene skal legge til rette for at rettighetshaverne og delingsplattformene skal samarbeide for å sikre at uautorisert, rettighetsbeskyttet innhold ikke gjøres tilgjengelig via tjenestene. Parlamentet har lagt til flere sikkerhetsventiler, herunder ved å fastsette at samarbeidet mellom rettighetshavere og tjenestetilbydere ikke skal medføre blokkering av autorisert innhold eller innhold som ikke nyter vern, og at det skal være en velfungerende og enkel ordning for brukere til å klage på og komme med innvendinger dersom innhold er tatt ned. Samarbeidet skal videre ikke involvere identifikasjon av enkeltbrukere eller annen behandling av deres personopplysninger. I forbindelse med overnevnte skal medlemstatene legge til rette for dialog mellom berørte parter for å sikre en balansert best-practice, hvor automatisert blokkering av innhold skal unngås. Hva sistnevnte innebærer er ennå ikke avklart, men den kan, bestemmelsen sett under ett, ikke være til hinder for at velfungerende filtreringssystemer kan benyttes. Teksten i kommisjonens forslag, som direkte henviste til slik filtrering som et mulig redskap, er imidlertid ikke videreført i den foreløpige vedtatte teksten.
Alt i alt er direktivteksten slik den nå står en stor seier for rettighetshavere som ønsker å lisensiere innhold til delingsplattformer. Noe mer usikkerhet er det som nevnt for rettighetshavere som ikke ønsker at deres innhold skal deles på slike plattformer, dersom teksten vedtatt i Parlamentet blir stående.
Kommisjonen, EU-parlamentet og Rådet skal nå forhandle videre om forslaget (såkalte «Trilogue»-forhandlinger), før et endelig forslag skal stemmes over og eventuelt endelig vedtas av EU-parlamentet.