Selv om Norge har signert på European Blockchain Partnership, viser norske myndigheter liten vilje til satsning på blokkjede-teknologi.

EU satser mens Norge bremser for blokkjede-teknologi

| Innsikt

Mye usikkerhet har versert rundt fremtiden til blokkjede-teknologi den siste tiden. Teknologien som driver Bitcoin og andre kryptovalutaer ble av mange spådd til å revolusjonere digitale transasaksjoner, prosesser og organisasjoner. Forventningene gjorde at markedet for blokkjede-teknologi i 2017 på det meste ble verdsatt til over 830 milliarder dollar. Siden den gang har markedsverdien stupt med 80 %, ett fall som kan minne om dot com-boblen i år 2000.

Det kraftige fallet betyr ikke at blokkjede-teknologi ikke kan ta av i framtiden. På samme måte som at dot com-boblen ikke betydde at Internett ble en flopp, så betyr ikke markedsfallet for kryptovalutaene at blokkjede-teknologien er død. Det er fremdeles stor interesse for teknologien som muliggjør automatiserte, desentraliserte prosesser hvor informasjon blir lagret på en sabotasjesikker måte. Likevel er det klart at teknologien fremdeles er i en tidlig fase og må overkomme en rekke tekniske og regulatoriske barrierer.

Til nå har det vært uklart hvordan man skal benytte blokkjede-teknologi på en lovlig måte. Mange kryptovalutaer har åpnet for anonyme betalinger som skattemyndigheter ikke har kunnet kontrollere. I tillegg har det ofte vært stilt spørsmål ved hvorvidt flere Initial Coin Offering’s (ICO’s) for folkefinansiering («crowdfunding») av kryptovalutaer har vært i strid med EUs hvitvaskingsregler. Videre behandler mange av dagens blokkjeder personopplysninger på en måte som er uforenlig med personvernreglene, da opplysningene distribueres offentlig og lagres på en permanent måte som ikke ivaretar brukere sine rett til sletting av personopplysninger.

Norske myndigheter har satt bremsene på

Norske myndigheter var innledningsvis veldig positive til teknologien og oktober 2017 la Venstre frem forslag for Stortinget om å bruke blokkjede-teknologi i det offentlige. Etter dette ser blokkjede-entusiasmen ut til å ha falt i Stortinget. Selv om Stortinget var positive til potensialet til blokkjede-teknologi, vedtok de å ikke gå inn for forslaget om å eksperimentere med blokkjede-teknologi i offentlig forvaltning.

Etter dette har Norges myndigheter ytterlige bremset blokkjede-satsningen da det ble besluttet i den nye budsjettavtalen mellom KRF og regjeringspartiene at det skulle innføres full elavgift på datasentre som utvinner kryptovaluta, såkalt mining. Norge var frem til nylig ett attraktivt sted å etablere datasentre for utvinning av kryptovaluta for utenlandske firmaer. Å etablere datasentre for utvinning av kryptovaluta var populært her på grunn av tilgangen til billig strøm fra norsk vannkraft. Forslaget om full el-avgift har gjort at store aktører har skrinlagt planer om å etablere seg i Norge og har flyttet datasentre for utvinning av kryptovaluta til andre land. Eksempelvis mistet det norske selskapet Troll Housing en milliardkontrakt med et stort kinesisk selskap som valgte å flytte datasentrene til Sverige isteden. Det kan dermed se ut til at norske myndigheter ikke er villige til å tilrettelegge for blokkjede-teknologi.

EU satser

I EU satses det derimot på blokkjede-teknologi, og EU prøver nå å bli en ledende aktør innen feltet. Så langt har EU gitt 83 millioner euro til blokkjede-relaterte prosjekter og har vedtatt å tildele opp mot 340 millioner euro frem til 2020. For å overvåke blokkjede-prosjekter og for å bidra til å akselerere innovasjon og satsning har Europakommisjonen og Europaparlamentet startet tiltaket EU Blockchain Observatory and Forum. Organisasjonen har så langt samlet ledende eksperter på området og utgitt en rekke rapporter og råd for blokkjede-initiativer.

EUs mål om økt samarbeid mellom medlemslandene vedrørende blokkjede-teknologi medførte at 21 medlemsland samt Norge den 10. april 2018 inngikk partnerskapsavtalen «the European Blockchain Partnership (EBP)». Siden den tid har antallet partnere økt til 27 land. EBP jobber for å utvikle European Blockchain Services Infrastructure (EBSI) for å skape tjenester og infrastruktur for løsninger som er energieffektive og i samsvar med gjeldende europeiske lover. Den 20. November 2018 samlet EU private industriledere og start-ups til «the EU Blockchain Roundtable» for å utvikle en kombinert EU-strategi mellom private og offentlige aktører, med mål om at EU skal lede blokkjedebevegelsen globalt, foran USA og Canada. Aktørene skal samarbeide med EBP for å oppnå dette målet og fortsatte satsningen innen blokkjede-teknologi.

Risikerer å bli hengende etter

Selv om Norge har signert på European Blockchain Partnership, viser norske myndigheter liten vilje til satsning på blokkjede-teknologi. Dersom denne trenden fortsetter, risikerer Norge å bli hengende etter i utviklingen av en av vår tids teknologier som det er knyttet høye forventninger til.

Denne artikkelen ble første gang publisert i Finansavisen 18.02.19.