Formålet er å kanalisere kapital til grønne investeringer. Store selskaper får plikt til å opplyse som virksomhetens påvirkning på bærekraft, og finansmarkedsdeltakere og finansrådgivere får plikt til å opplyse sine kunder om potensielle investeringers påvirkning på bærekraft. Gjennom pliktene vil investorer enklere kunne velge grønt. De som ikke vil eller kan innrette seg risikerer samtidig å bli valg bort.
Vi erfarer at en rekke sentrale aktører i norsk næringsvirksomhet frykter at taksonomien er for streng, og at de rammes urimelig hardt. Nedsiden med taksonomien er at visse sektorer ikke regnes som bærekraftige og kan bli alvorlig skadelidende. Aktører innenfor for eksempel shipping, vannkraft, havbruk og sjømat erfarer at de enten ikke inkludert, eller mener at kriteriene er for strenge.
Overordnet om taksonomien
EUs forordning om offentliggjøring av bærekraftinformasjon (offentliggjøringsforordningen) pålegger finansmarkedsdeltakere og finansrådgivere en rekke opplysningskrav om hvordan hensynet til bærekraftrisiko er integrert i risikovurderinger og investeringsrådgivning, og om eventuelle negative virkninger av investeringsbeslutningene på bærekraft.
Klassifiseringsforordningen (taksonomien) fastsetter kriterier for hva som skal anses som bærekraftig, samtidig som den stiller nye krav til opplysninger som skal fremgå av store og børsnoterte foretaks ikke-finansielle informasjon i forbindelse med avleggelse av årsregnskapet. Offentliggjøringsforordningen trådte i kraft 10. mars i år og taksonomien trer i kraft trinnvis, første del 1. januar 2022.
Det er laget lovutkast for implementering av regelverket i Norge og ikrafttredelse vil da bestemmes av Stortinget ved dens vedtagelse, som antakeligvis skjer denne våren eller høsten. I praksis vil finansmarkedsdeltakere, finansrådgivere, store og børsnoterte foretak, samt alle selskaper som er avhengig av ekstern kapital, allerede nå måtte innrette seg etter reglene.
Indirekte plikt til å klassifisere og rapportere
For å gjøre det mulig for finansmarkedsdeltakere og finansrådgivere å klassifisere sine investeringer og råd som bærekraftige, må selskaper og prosjekter som ønsker tilgang til kapital, uavhengig av om de rammes direkte av pliktene, fremlegge informasjon som viser hvordan selskapets aktiviteter skal klassifiseres. Gjør de ikke dette, vil det ikke være mulig for finansmarkedsdeltakere og finansrådgivere å inkludere selskapet i sin egen bærekraftklassifisering. For å kunne markedsføre investeringer og råd som grønne må finansmarkedsdeltakere og finansrådgivere velge bort de “brune”.
Hva går kravene ut på
Det er kort fortalt fire vilkår som må være oppfylt. For det første må aktiviteten vesentlig fremme minst ett av de seks definerte miljømålene; (1) begrensning av klimaendringer, (2) klimatilpasning, (3) bærekraftig bruk/beskyttelse av vannressurser, (4) omstilling til sirkulær økonomi, (5) forebyggelse og bekjempelse av forurensing og (6) biologisk mangfold. I tillegg må aktiviteten ikke vesentlig skade noen av de andre miljømålene, ikke bryte bestemte sosiale minimumskrav og oppfylle konkrete tekniske screening-kriterier.
Det foreligger foreløpig kun utkast til screening-kriterier for de to første miljømålene (klimaendring og klimatilpasning) innenfor bestemte næringer. Oppdrettsnæringen er for eksempel så langt ikke inkludert. Utkastet til screening-kriterier belyser også utfordringene for flere norske næringer med hensyn til, for eksempel vannkraft, å klassifisere sine aktiviteter som grønne.
Konsekvenser for kapitalmarkedene
Formålet med taksonomien er å gjøre “grønne” investeringer mer attraktive. Kapitalen må konkurrere om de attraktive investeringene og selskapene som er “grønne” vil tiltrekke seg mer egenkapital til lavere avkastningskrav. For de som ikke kvalifiserer som “grønne”, vil effekten være motsatt. Det vil kunne ha negativ virkning på kapitalinnhenting, prisingen og likviditeten i aksjene.
Tilsvarende vil det være større konkurranse mellom banker og obligasjonsinvestorer om å låne ut til “grønne” selskaper, hvilket igjen presser rentekostnaden deres ned. Også her vil effekten være motsatt for de som ikke kvalifiserer som “grønne”.
EU vurderer en rekke ytterligere verktøy for å fremme “grønne” investeringer. Et omdiskutert virkemiddel som vurderes er om bankenes kapitaldekningskrav ved slike utlån også skal reduseres, hvilket igjen vil presse bankrenten ytterligere ned for de som kvalifiserer som “grønne”.
Hva kan selskapene selv gjøre
Selskaper som trenger tilgang til kapitalmarkeder og gjeldsfinansiering til lavest mulig kostnad bør vurdere om og hva de skal foreta seg:
- Selskaper i de næringer som allerede er omfattet av de tekniske screening-kriteriene bør vurdere om de oppfyller kravene til “grønn” virksomhet eller om de gjennom tilpasninger/omlegginger kan oppfylle kravene.
- Selskaper og næringsorganisasjoner som ennå ikke er omfattet av eller oppfatter at screening-kriteriene treffer feil, bør vurdere påvirkningsmuligheter.
- Næringer som neppe vil kunne kvalifisere seg bør se på muligheten for alternative bærekraftrammeverk.