Bakgrunn
Historisk sett har det vært ganske vanlig at meglerforetak mottar returkommisjon fra andre enn kunden ved utøvelsen av visse tjenester. Et vanlig eksempel at når megleren selger et eksternt fondsprodukt til en kunde så har produsenten av fondet betalt megler en viss provisjon. Dette kan insentivere verdipapirforetaket til å velge det produktet som gir megler best fortjeneste, og ikke produktet som er best tilpasset kundens behov. På grunn av denne innebygde interessekonflikten har adgangen til å motta slike inntekter blitt strammet inn i flere omganger.
Dagens regler
På tross av at hovedreglen fra 2010 var ment å være et forbud, ble unntaket ofte den reelle hovedreglen. MIFID II innførte nye og strengere regler med virkning i Norge fra 3. januar 2019. Dagens regler fremgår av verdipapirhandelloven § 12-5 nr. 5 med forskrifter som følger minimumskravene til MIFID II. Litt forenklet er de sentrale vilkårene for at returprovisjon kan anses lovlig:
- At kunden først har mottatt korrekt, skriftlig, fullstendig og forståelig informasjon om returprovisjonen, dens verdi og hvordan den beregnes,
- At returprovisjonen merkbart forbedrer tjenesten til kunden og “står i forhold til betalingen”, og
- At returprovisjonen ikke svekker verdipapirforetakets evne til opptre ærlig, redelig og profesjonelt i tråd med kundens beste interesser.
Kritikk av reglene
Mange har kritisert reglene, og blant annet vist til at den innebygde interessemotsetningen vanskelig lar seg løse med uklare og til dels selvmotsigende vilkår. Praktiseringen av disse reglene har da også vist seg vanskelig, og hele ordningen har vært utsatt for skarp kritikk, plant annet av Forbrukerrådet i en rapport av 28. mars 2019. Returprovisjoner er per i dag tillatt i Sverige og Danmark, men forbudt i England og Nederland. Det danske Finanstilsynet har i en nylig rapport presisert de danske reglene som i realiteten innebærer en betydelig innsnevring.
Norske myndigheters holdning
Finanstilsynet har så langt ikke ønsket å forby returprovisjoner som Forbrukerrådet. En av grunnene kan være at i Norge selges fond hovedsakelig av noen få store aktører som i stort sett selger egne fond. Et forbud vil ha begrenset betydning for disse, men vil kunne ramme mindre distributører hardt, som ikke har ressurser til å bygge opp egen distribusjon. Mye kan tale for at med mindre Sverige eller Danmark endrer holdning vil neppe Norske myndigheter forby returkommisjoner, i alle fall på kort sikt.
Det er lite i brevet som er sendt til verdipapirforetakene som signaliserer endring i denne oppfatningen. Undersøkelsen grunngis med at den er en del av det “generelle tilsynet med verdipapirmarkedet i Norge”, og opplysningene som bes gitt går i hovedsak på omfang og type av returkommisjon, og i hvilken grad returkommisjonen tilbakeføres til kunden.
Finanstilsynet spør ikke om og hvorledes foretakene oppfyller kravet om at returkommisjonen skal forbedre investeringstjenesten som ytes ovenfor kundene. Dette er et komplisert krav og forholde seg til, og som det kunne være naturlig å presisere slik som gjort at Finanstilsynet i Danmark. Finanstilsynet i Norge gjennomførte en tilsvarende undersøkelse om produkthåndtering, investeringrådgivning og kompetansekrav i november 2018, og har fulgt opp den undersøkelsen med å kontakte de verdipapirforetakene som ikke responderte tilfredsstillende direkte. Det må antas at Finanstilsynet vil følge samme fremgangsmåte for denne undersøkelsen.
Oppsummering
Finanstilsynets spørreundersøkelse kan ikke i seg selv tas som et signal om at myndighetene på kort sikt vil forby returprovisjoner. Men på lengre sikt er det klart at returprovisjoner også i Norge går en usikker fremtid i møte. Markedsaktørene kan synes å ha samme oppfatning. Det vises til at Sbanken, som distribuerer flere hundre fond i Norge over internett, nylig besluttet å ikke lenger ta returprovisjon på sine fond. Sbanken uttalte at returprovisjoner ikke var til det beste for kunden. Vi tror det på sikt vil bli innført et forbud i Norge, og at det klokt for aktørene og forberede seg på det allerede nå.
Simonsen Vogt Wiigs finansregulatoriske gruppe har omfattende erfaring med verdipapirrettslig rådgivning, og bistår en rekke verdipapirforetak med konsesjonssøknader, rammevilkår og kontakt mot kunder og tilsyn. Vi har inngående kunnskap om implementeringen av MiFID II og MiFIR, samt tilgrensende og underliggende rettsakter. Ta kontakt om du behøver bistand i forbindelse med å besvare Finanstilsynets undersøkelse.