Et gjennomgangstema i kontraktsforhandlinger er ofte hvorvidt man skal avtale voldgift eller om en eventuell tvist skal gå for de alminnelige domstolene. I motsetning til de alminnelige domstolene, er voldgift en privatrettslig rettergang, hvor tvisten løses av en eller flere dommere som partene selv har oppnevnt.
Grunnlaget for at voldgift gjerne blir valgt som tvisteløsning i større og komplekse kontrakter, har ofte vært tuftet på et ønske om konfidensialitet og den særskilte juridiske fagkyndigheten, som de oppnevnte dommerne besitter på det respektive området. Dette, sammenholdt med den antatt kortere behandlingstiden, har medført at mange velger å innta voldgiftsklausuler i sine kontrakter, noe som igjen har ført til at færre komplekse formuerettslige tvister har blitt behandlet ved de ordinære domstolene.
I tvisteloven ble dette forsøkt bedret ved at det ble inntatt en bestemmelse som gav partene mulighet til å oppnevnte en juridisk kyndig meddommer, dersom begge partene var enig. Bestemmelsen skulle bidra til at næringslivet lettere valgte domstolsbehandling fremfor voldgift. Etter dagens regelverk er det derimot retten som til syvende og sist avgjør hvorvidt noen av de foreslåtte personer bør oppnevnes. Om retten ikke følger forslagene, vil det ikke kunne oppnevnes andre meddommere med utelukkende juridisk kyndighet.
Det har blitt tatt til orde for at særlige grunner gjør seg gjeldende for å revidere dagens ordning, og at domstolen burde tilrettelegges for næringslivet, slik at flere komplekse formuerettslige tvister ble behandlet av de ordinære domstolene. Det ble særlig pekt på at tilrettelegging ville medføre at næringslivet fikk et bedre tilbud, at rekrutteringen til domstolene ville styrkes, samt at det ble en større grad av rettsavklaring.
Den 12. juli 2018 ble det sluppet et høringsnotat med forslag om endringer i tvisteloven, som en del av den såkalte tvistelovsevalueringen. Foruten om forslagene om å heve ankesummen, samt heve verdigrensen for obligatorisk forlikrådsbehandling og behandling av småkravsprosess, ble det foretatt en særskilt evaluering av dagens ordning ved oppnevning av juridisk kyndige meddommer.
I høringsnotatet retter Justisdepartementet fokus mot tidligere innvendinger av dagens ordning som er fremmet i juridisk litteratur, og tar til orde for at det kan være behov for å vurdere lovendringer, som kan bidra til at behandling ved de alminnelige domstolene i større grad fremstår som et reelt alternativ til voldgift ved store og komplekse kommersielle tvister. Departementet antar videre at et tiltak for å oppnå disse formålene kan være å foreslå endringer i reglene om oppnevning av juridisk kyndige meddommere, slik at man på dette området kan møte det behovet som synes å være fremtredende i saker som er aktuelle for voldgiftsbehandling. Det foreslås fra Departementet at det inntas et nytt fjerde ledd i tvistloven § 9-12 som gir uttrykk for at retten skal settes med juridisk kyndige meddommere dersom det er avtalt mellom partene. Det tas i bestemmelsen forbehold om at retten ikke skal settes med en juridisk kyndig meddommer dersom sammensetningen er åpenbart unødvendig ut fra tvistesummens størrelse, sakens betydning og de rettslige spørsmål saken reiser, og med mindre retten finner at særlige grunner tilsier at personen ikke skal oppnevnes.
Fristen for å sende inn høringssvar er 20. oktober 2018.