Av viktige endringer kom videreføring av økt sats for arbeidsgiveravgift og innføring av grunnrenteskatt på landbasert vindkraft fra 2024. I tillegg var det flere endringer som ikke kom:
- Begrensninger i tilbakebetaling av skattemessig innbetalt kapital
- Beskatning av utbetalinger ved likvidasjon av selskap som utbytte
- Endringer i tre-prosentregelen for utbytte (og gevinst)
- Regler om privat konsum i selskap (monsterskatt)
Inntektsskatt for personer
Trygdeavgiften på både lønn og næringsinntekt foreslås redusert med 0,1 prosentpoeng, slik at satsene i 2024 vil være 7,8 % på lønnsinntekt og 11 % på næringsinntekt. Hva gjelder trinnskatten er det foreslått at satsene for de to nederste trinnene holdes uendret, mens satsene for trinn 3-5 er foreslått økt med 0,1 prosentpoeng. Etter forslaget vil satsene være 13,6 % i trinn 3, 16,6 % i trinn 4 og 17,6 % i trinn 5. Hvis man ser endringene i trygdeavgift og trinnskatt samlet, reduseres marginalskatten på arbeidsinntekt i trinn 1 og 2, mens den videreføres uendret i trinn 3-5.
Personfradraget er foreslått økt til fra NOK 79 500 til NOK 88 250 for inntektsåret 2024. Videre er det foreslått å justere enkelte andre fradrag, slik som maksimalt fradrag for fagforeningskontingent, samt kilometersatsen og bunnbeløpet i reisefradraget.
Formuesskatt
Regjeringen foreslår videreføring av satser og innslagspunkt i formuesskatten, herunder bunnfradrag på NOK 1 700 000 (NOK 3 400 000 for ektefeller), innslagspunkt på NOK 20 000 000 for trinn 2, samt beløpsgrense på NOK 10 000 000 for høy verdsettelse av primærbolig.
Det er foreslått at næringseiendom lokalisert utenfor Oslo, Bergen, Trondheim og Stavanger får økt kalkulasjonsrenten med ett prosentpoeng for å dempe regionale forskjeller i treffsikkerheten til sjablongregelen som benyttes til å beregne formuesverdi av næringseiendom.
Næringsbeskatning
Selskapsskattesatsen er foreslått uendret for 2024. I henhold til forslaget vil dermed selskapsskattesatsen forbli på 22 %. Det samme gjelder faktoren for oppjustering for utbytte. Det er forslått at denne faktoren settes til 1,72 for 2024, som tilsvarer dagens faktor med effektiv beskatning på 37,84 %.
De alminnelige satsene for arbeidsgiveravgift holdes uendret. Det er imidlertid foreslått en endring av innslagspunktet for ekstra arbeidsgiveravgift. For 2023 skal det betales 5 % arbeidsgiveravgift for inntekt over 750 000,-. Regjeringen har foreslått å øke innslagspunktet til 850 000,-. Dette tilsvarer en økning på 13,3 %. Dette omtales som “første skritt i utfasingen av denne situasjonstilpassede avgiften”.
Det kan også nevnes at det foreslås å fjerne den forhøyede satsen på 30 % som gjelder for avskriving av el-varebiler. Etter forslaget skal alle anleggsmidler som omfattes av saldogruppe C avskrives med en sats på 24%.
Skatt på privat konsum
Finansdepartementet sendte våren 2022 et forslag til særregler om skattlegging av privat konsum i selskap på høring. I Prop. 1 LS (2022–2023) Skatter, avgifter og toll 2023 kapittel 24 varslet regjeringen at et justert forslag til særregler ville bli lagt frem i 2023, med sikte på ikrafttredelse i 2024. Regjeringen opplyser at de ønsker å jobbe videre med justeringer av forslaget som ble sendt på høring. Det tas sikte på å fremme et forslag til mer målrettede særregler i 2024, med ikrafttredelse i 2025.
Merverdiavgift
Det er foreslått å avvikle fritaket fra merverdiavgift for omsetning og leasing av hydrogenbiler med virkning fra 1. januar 2024. Regjeringen viser til at det er elbilene som vil bidra til å oppfylle målet om at alle nye personbiler som selges i Norge fra 2025 skal være nullutslippskjøretøy. Hydrogenbiler er ikke et reelt alternativ for privatpersoner da infrastrukturen for fylling av hydrogen er svært begrenset, og antas å være det i overskuelig fremtid. Endringen innebærer at det skal beregnes merverdiavgift ved omsetning av hydrogenbiler som leveres til kunde etter 31. desember 2023.
Merverdiavgiftsfritaket for elektroniske aviser er foreslått endret, slik at elektroniske aviser kan ha et større innhold av levende bilder og lyd. Vilkåret i merverdiavgiftsloven om at aviser som omfattes av fritaket; “i hovedsak må inneholde tekst eller stillbilder”, endres til at aviser som skal omfattes av fritaket må inneholde “en overveiende andel tekst og stillbilder”. Hovedformålet til avisen må likevel fortsatt være å produsere nyhets- og aktualitetsstoff i form av tekst eller stillbilder.
Grenseoverskridende fusjon av verdipapirfond. Sammenslåing og deling av sparebanker
Det foreslås å lovfeste at grenseoverskridende fusjon av verdipapirfond som er UCITS-fond nå skal kunne gjennomføres med skattemessig kontinuitet. Tidligere har skattefrihet ifm. slike transaksjoner vært betinget av særlig vedtak fra departementet. Forslaget gjelder bare ved grenseoverskridende fusjon og ikke ved fisjon.
Departementet foreslår videre at det ved gjennomføring av både sammenslåing (fusjon) eller deling (fisjon) av sparebanker, hvor det opprettes en eller flere sparebankstiftelser i forbindelse med omorganiseringen, skal lovfestes skattefrihet under forutsetning av at omorganiseringene gjennomføres med full skattemessig kontinuitet. Ikrafttredelse av forslagene er foreslått allerede fra inntektsåret 2023.
Inngangsverdi på fu- og/eller fisjonsfordringer
Det foreslås å endre reglene om inngangsverdi på fusjons- og fisjonsfordringer som oppstår i forbindelse med trekantfusjoner og -fisjoner etter fordringsmodellen, slik at den skattemessige inngangsverdien settes lik fordringens pålydende, og ikke lik den skattemessige verdien av den egenkapital som tilføres overtakende datterselskap ifm. gjennomføringen av trekantfu- og/eller fisjoner, som etter gjeldende rett.
Dette vil innebære at det normalt ikke oppstår gevinst eller tap ved senere realisasjon av slike fordringer, f.eks. ved konvertering av fordringen til egenkapital i debitorselskapet. Dette vil i betydelig grad lette det praktiske arbeidet ved gjennomføringer av omorganiseringer av aksjeselskaper som skjer ved bruk av aksje- og allmennaksjelovens trekant fu- og fisjonsinstitutt.
Ikrafttredelse av forslaget er foreslått fra inntektsåret 2023. Departementet foreslår i tillegg at det innføres en valgfri overgangsregel for selskaper som per utgangen av inntektsåret 2023 har en latent skatteposisjon etter skatteloven som følge av at den skattemessige verdien på en urealisert fusjons- eller fisjonsfordring avviker fra fordringens pålydende (fordringens regnskapsmessige verdi). Overgangsregelen som foreslås, innebærer at selskap med en slik latent skatteposisjon gis adgang til skattefritt å utligne forskjellen mellom skattemessig og regnskapsmessig verdi på fordringen. Departementet foreslår at valgfriheten gjøres betinget av at både mor- og datterselskap treffer samme beslutning.
Grunnrenteskatt på landbasert vindkraft innføres
Regjeringen har sammen med budsjettet fremlagt et justert forslag til grunnrenteskatt på landbasert vindkraft fra og med 2024 sammen med det som av regjeringen selv beskrives som ” romslige overgangsordninger for næringen” som vil begrense inntektene den første tiden. Vi viser også til eget nyhetsbrev om dette.
- Skatten er en kontantstrømskatt med umiddelbart fradrag for investeringskostnader.
- Den formelle satsen settes til 44,9 % slik at den effektive satsen blir 35 %. Det ble i høringsnotatet foreslått en sats på 40 %. Samtidig endte satsen for havbruk på 25 prosent
- Eksisterende vindkraftanlegg omfattes av forslaget.
- For investeringer som er gjennomført før 1. januar 2024, gis det fradrag gjennom avskrivninger av inngangsverdi, i tillegg til en kompensasjon for at avskrivningene kommer over tid.
- Inngangsverdien beregnes etter ordinære saldoavskrivningsregler for alle eksisterende vindkraftanlegg.
- Verdien av kraftanleggets årlige produksjon skal som hovedregel ta utgangspunkt i spotmarkedspriser. Det innføres likevel et unntak fra hovedregelen for kraftavtaler inngått før 28. september 2022. Det foreslås også midlertidig unntak for standard fastprisavtaler (tilsvarende unntaket for vannkraft) i tillegg til langsiktige, fysiske kraftavtaler for nye prosjekter som inngås i årene 2024–2030.
- Negativ grunnrenteinntekt fremføres med rentetillegg, og ved opphør av virksomheten vil skatteverdien av negativ grunnrenteinntekt utbetales.
- Produksjonsavgiften settes til 2,3 øre/kWh og ikke 2,0 øre/kWh, mens forslaget om naturressursskatt har falt bort.
Høyprisbidraget
Regjeringen vil avvikle høyprisbidraget fra og med 1. oktober 2023. Det ble ved innføring lovet at bidraget senest skulle avvikles innen 2024 og det er positivt at det som må sies å ha vært en særdeles lite hensiktsmessig beskatning avvikles før dette.