Exitskatt
Den store endringen i årets Nasjonalbudsjett gjelder utflyttingsskatt, ofte omtalt som exitskatt. Utflyttingsskatten har vært gjenstand for flere endringer de siste årene, og i mars 2024 sendte regjeringen ut et høringsforslag som innebar ytterligere skjerpelser. Forslaget som nå fremlegges i Nasjonalbudsjettet bygger i stor grad på dette, men med enkelte justeringer.
Utflyttingsskatten innebærer at personlige skattytere som flytter ut av Norge med latente gevinster på aksjer, skal skattlegges som om aksjene var realisert dagen før skatteplikten til Norge opphører, enten etter norsk internrett eller skatteavtale. Videre utløses exitskatten ved overføring av aksjer fra en person skattemessig bosatt i Norge til en person, et selskap eller en enhet som ikke har skatteplikt til Norge.
Regjeringen foreslår nå å øke beløpsgrensen for utflyttingsskatt fra 500 000 kroner til 3 millioner kroner. Samtidig omgjøres beløpsgrensen til et bunnfradrag. Det foreslås også en nedre grense på 100 000 kroner for å fastsette utflyttingsskatt ved overføring av aksjer til mottakere bosatt eller hjemmehørende i utlandet. I tillegg foreslås det at både aksjesparekonto og kapitalforsikring omfattes av reglene.
Et nytt og særdeles viktig element i forslaget er at utflyttingsskatten skal betales i takt med utbytteutdelinger, med virkning for utflyttinger og overføringer fra og med 7. oktober. Forslaget innebærer at en andel av mottatt utdeling på en eiendel som er omfattet av fastsatt utflyttingsskatt, skal føre til forholdsmessig forfall av skattekravet.
Tidligere kunne betalingen av exitskatt utsettes til aksjene faktisk ble realisert og var også avhengig av faktisk gevinst. Det nåværende forslaget begrenser skattyters rett til utsettelse til maksimalt 12 år. Skattytere kan velge mellom umiddelbar betaling, rentefrie avdrag over 12 år, eller betaling ved utløpet av 12-årsperioden med renter.
Utsettelsesadgangen bortfaller ved realisasjon, uttak fra aksjesparekonto, utbytteutdelinger eller ved overføring til en mottaker som ikke er skattemessig bosatt i Norge. Dersom utsettelse benyttes, kan Skatteetaten kreve sikkerhet dersom det anses som en reell risiko for at skattekravet ikke vil bli betalt i fremtiden. Departementet presiserer at i slike tilfeller skal pant i de aktuelle eiendelene normalt anses som tilstrekkelig sikkerhet.
Det foreslås også endringer i beregningsreglene for utflyttingsskatt. Skatten skal kun beregnes på verdiendringer som har oppstått i perioden skattyter har vært bosatt i Norge. Dette innebærer at Norge ikke skal beregne skatt på gevinster som er opparbeidet før innflytting til Norge, og at eventuelle verditap etter utflytting ikke vil redusere utflyttingsskatten.
Dersom skattyter flytter tilbake til Norge innen 12 år med aksjene i behold, skal skatten bortfalle eller tilbakebetales, helt eller delvis. I slike tilfeller justeres inngangsverdien på aksjene. Hvis skattyter returnerer etter mer enn 12 år og utflyttingsskatten allerede er betalt, skal inngangsverdien også justeres for dette.
Ved skattyters død foreslås det at arvingene, på visse vilkår, kan tre inn i avdødes skatteposisjoner. Dette innebærer at exitskatten bortfaller dersom aksjene overføres til arvinger som er bosatt i Norge på tidspunktet for overføring, forutsatt at arvingene overtar aksjene med full kontinuitet, inkludert samme inngangsverdi som arvelater.
Inntektsskatt for privatpersoner
I tråd med regjeringens omfordelingspolitikk er det foreslått skal det gis lettelser i inntektsbeskatning for personer som har lav inntjening. Frikortgrensen skal øke med ca. 30 000 kroner til 100 000 kroner, og grensen for å betale annen skatt på lønns- og trygdeinntekt økes med ca. 37 000 kroner til 200 000 kroner.
Ansattrabatter eller personalrabatter får en økt beløpsgrense, hvor rabattene nå vil være skattefrie opp til 10 000 kroner.
Personer som driver korttidsutleie av egen bolig og utleie av egen fritidsbolig, får beskatningsgrensen oppjustert til 15 000 kroner.
Regjeringen foreslår videre at det innføres egne særbeskatningsregler for inntekt fra strømsalg tilknyttet ens egen bolig eller egen fritidsbolig. Forslaget innebærer at der strømproduksjonsanlegget har til hovedformål å forsyne egen bolig eller fritidsbolig med strøm, skal det skattes av bruttoinntekt over 15 000 kroner fra strømsalget. Beskatningen skjer ved at 85 % av inntekten over beløpsgrensen på 15 000 kroner regnes som alminnelig skattepliktig inntekt, mens det gjøres et sjablongfradrag for de resterende 15 %.
Formuesskatt
Det blir ikke store de store endringene i formuesskatten i 2025. Forslaget til nasjonalbudsjett innebærer at bunnfradraget økes fra 1,7 millioner kroner (3,4 millioner kroner for ektepar) i 2024 til 1,76 millioner kroner (3,52 millioner kroner for ektepar) neste år. Innslagspunktet for trinn 2 er foreslått økt til 20,7 millioner kroner, og innslagspunktet på 10 millioner kroner for høy verdsettelse av primærbolig foreslås videreført nominelt.
Videre vil et forslag om en ordning for betalingsutsettelse av formuesskatt for å bøte på likviditetsproblemer ved formuesskatt vil sendes på høring.
Næringsbeskatning
Som lovet foreslår regjeringen å avvikle den ekstra arbeidsgiveravgiften på 5 % for lønnsinntekter over 750 000/850 000 kroner fra og med 1. januar 2025.
Opsjonsordningen for oppstarts- og vekstselskaper
Videre er omfanget av selskaper som kan benytte seg av den gunstige særordningen for opsjoner i arbeidsforhold for oppstarts- og vekstselskaper er nå utvidet. Tidligere kvalifiserte kun selskaper med inntil 50 årsverk, samlede driftsinntekter og balansesum på inntil 80 millioner kroner, og som var maksimalt ti år gamle i tildelingsåret, til ordningen. Det foreslås nå at opsjonsordningen utvides til å inkludere selskaper som i inntektsåret før tildelingstidspunktet i gjennomsnitt hadde 150 årsverk eller færre, og en balansesum på 200 millioner kroner eller lavere. Videre kan ikke selskapet være eldre enn 12 år i tildelingsåret. Øvrige vilkår for å kvalifisere for ordningen forblir uendret.
Endringene må godkjennes av ESA før de kan tre i kraft. Det legges opp til at endringene skal gjelde for opsjonstildelinger etter 1. januar 2025, eller så snart som mulig etter ESAs godkjennelse, dersom den gis etter denne datoen.
Skatt på privat konsum
Regjeringen varslet i 2024 at den tok sikte på å fremme et forslag til mer målrettede regler for skatt på privat konsum, med ikrafttredelse i 2025. Etter å ha vurdert justeringer i forslaget den såkalte «monsterskatten», har regjeringen landet på å ikke fremme et forslag til særregler i denne omgang.
Suppleringsskatt etter skattefordelingsregelen
I henhold til regelverket for global minimumsbeskatning, er den såkalte skatteinkluderingsregelen allerede innført i norsk rett gjennom skattesuppleringsloven. Regjeringen foreslår nå å gjennomføre regelverket ved å iverksette den såkalte skattefordelingsregelen, en sikringsmekanisme som skal fange opp underbeskattet inntekt i konsern, fra og med skatteåret 2025.
Merverdiavgift
Regjeringen foreslår å redusere merverdiavgiften på vann- og avløpstjenester fra 25 % til 15 % med virkning fra 1. mai 2025. Endringen vil gi opp mot 4 milliarder kroner i helårsvirkning.
Klimaavgifter og flypassasjeravgift
Regjeringen foreslår en fortsatt opptrapping av klimaavgifter i nasjonalbudsjettet, i tråd med den grønne omstillingen. Klimaavgiftene på ikke-kvotepliktige utslipp øker, men av hensyn til økte levekostnader foreslås veibruksavgiften og trafikkforsikringsavgiften tilbakeført. Flypassasjeravgiften ble innført i 2016 dels for å gi staten inntekter og dels for å redusere etterspørselen etter flyreiser av klimahensyn. Regjeringen foreslår nå å redusere den lave avgiftssatsen, og prisjustere den høye avgiftssatsen.
Naturressursskatt og grunnrenteskatt
For fylkeskommuner og kommuner foreslås en liten økning i naturressursskatten for vannkraftverk fra 1,3 øre/kWh til 1,34 øre/kWh. Når det gjelder kontraktsunntaket for fastprisavtaler i grunnrenteskattene på vannkraft og vindkraft, foreslås disse videreført uten noen tidsbegrensning.