NOU 2016:22 Aksjelovgivning for økt verdiskaping
Den 21. oktober 2016 ble NOU 2016:22 Aksjelovgivning for økt verdiskaping fremlagt. Formålet med utredningen og lovforslaget er å forenkle aksjelovgivningen med tanke på å lette de økonomiske og administrative byrdene for næringslivet der dette gavner samfunnets samlede verdiskaping. Forslagene gjelder i utgangspunktet både aksjeloven og allmennaksjeloven, men mandatet har særlig forenkling av aksjeloven som overordnet målsetting. Aksjelovutvalget antar at det for enkelte forslag kan være tale om en årlig kostnadsbesparelse på ca. 1,7 til 2,6 milliarder kroner for selskapene.
Formål
En forenklet aksjelovregulering kan bidra til etablering av ny næringsvirksomhet og samfunnsmessig verdiskaping til fordel for eiere, arbeidstakere og kunder. Samtidig kan en forenklet og modernisert aksjelovgivning gjøre det enklere å drive virksomhet i form av aksjeselskap eller allmennaksjeselskap. Et sentralt formål med NOU’en er også å gjøre loven teknologinøytral bl.a. for å tilrettelegge for elektroniske løsninger som kan forenkle hverdagen for selskapene og gjøre det enklere for aksjonærene å utøve sine rettigheter
Endring av kapitalreglene, revisor og revisjon
Det foreslås at kravet til minste aksjekapital reduseres til kr. 1. Realiteten blir dermed at minste kostnad for å etablere et aksjeselskap er stiftelsesomkostningene. Videre skal det ifølge forslaget ikke lenger være krav om åpningsbalanse ved stiftelse med tingsinnskudd, fusjon, fisjon og omdanning fra aksjeselskap til allmennaksjeselskap. Utbyttegrunnlaget reduseres ved at det skal gjøres fradrag for balanseførte egne utviklingsutgifter. Etter dagens lovgivning kan generalforsamlingen iht. aksjeloven § 8-2a og allmennaksjeloven § 8-2a beslutte ekstraordinært utbytte med grunnlag i en revidert mellombalanse. Aksjelovutvalget foreslår å oppheve kravet om revisjon av mellombalansen for selskaper som har fravalgt revisjon etter aksjeloven § 7-6. Dette vil medføre at mellombalansen ikke vil være offentlig tilgjengelig for blant annet kreditorer. Begrunnelsen for endringen er at det vil fremgå av selskapets etterfølgende årsregnskap at det er foretatt et ekstraordinært utbytte eller andre disposisjoner på grunnlag av en mellombalanse.
Grensene for revisjonsplikt foreslås videreført. Revisjonsplikten for morselskap i konsern, som i dag har revisjonsplikt uavhengig av om morselskapet eller konsernet samlet overstiger terskelverdiene for revisjonsplikt, foreslås opphevet. Det skal dermed ikke lenger være forskjell på om virksomheten drives gjennom ett selskap eller gjennom et konsern med ett eller flere datterselskaper.
Organisering av generalforsamling
Det foreslås lovfestet at aksjonærene har rett til å delta elektronisk på generalforsamlingen, med mindre styret finner at det er saklig grunn for å nekte. Dette innebærer for eksempel at en aksjonær i et selskap der generalforsamlingen avholdes som et møte med få tilstedeværende, kan kreve å få delta gjennom høyttalende telefon. Det foreslås også en adgang til å avholde fullstendig elektronisk generalforsamling. Også styremedlemmene skal kunne kreve å få delta elektronisk i styremøter.
Etter forslaget skal styremedlemmer heretter kunne velges på ubestemt tid. Styremedlemmene skal imidlertid fortsatt kunne bli erstattet ved generalforsamlingens beslutning og de kan selv trekke seg.
I samsvar med formålet om en teknologinøytral lov foreslås det at selskapene heretter skal kunne kommunisere elektronisk med sine aksjonærer. En aksjonær kan ikke motsette seg å motta informasjon på mail eller via elektronisk post osv. Selskapet kan imidlertid bestemme hvordan aksjonærer skal gi informasjon og kontakte selskapet.
For selskaper der alle aksjonærer er styremedlemmer, foreslås at generalforsamlingen skal kunne treffe beslutningen uten styrets forutgående forslag i en rekke sakstyper. Realiteten er at det ikke lenger blir nødvendig å utarbeide en protokoll for styrets vedtak og en protokoll for vedtaket i generalforsamlingen; det holder med den siste.
Styrets handleplikt
Aksjelovutvalget foreslår å oppheve kravet om styrets handleplikt hvis det må antas at selskapets egenkapital er blitt mindre enn halvparten av aksjekapitalen. En handleplikt utløses fortsatt dersom det må antas at egenkapitalen er lavere enn forsvarlig ut fra risikoen ved og omfanget av virksomheten i selskapet. Styret skal da vedta en handlingsplan og ta stilling til om det er påkrevd med generalforsamlingsbehandling. Videre lovfestes det en plikt til å informere aksjeeierne om hvilke tiltak styret har iverksatt dersom de foreslåtte tiltak ikke krever behandling av generalforsamlingen.
Avtaler med nærstående
Av særlig interesse er forslagene om en rekke vesentlige endringer i aksjeloven § 3-8 om avtaler med nærstående. Ifølge dagens lovgivning må avtaler mellom selskapet og dets aksjonærer eller ledelse mv. i utgangspunktet vedtas i generalforsamlingen i henhold til en nærmere angitt dokumentasjon for å være gyldig. Fordi regelen er uklar og konsekvensene av feil store, har saksbehandlingsreglene i aksjeloven § 3-8 vært fulgt også i mange tilfeller «for å være på den sikre siden». Det foreslås at den någjeldende regelen erstattes med en plikt til å gi aksjonærene informasjon om transaksjoner mellom selskapet og dets aksjonærer, tillitsvalgte og deres nærstående. Alternativet om å “opptre i forståelse med” videreføres ikke. Videre foreslås informasjonsplikten avgrenset til kun å gjelde aksjonærer som eier mer enn 10 % av aksjene, samt for vesentlige transaksjoner, nedad begrenset til kr. 500 000 for aksjeselskaper, eller 2,5 % av selskapets balansesum. For å motvirke omgåelse som følge av den nye reglen, er det foreslått å lovfeste at det ved gjeldskonvertering som foretas innen to år etter gjennomføring av en transaksjon med nærstående part, skal utarbeides en redegjørelse som skal bekreftes av revisor.
Forholdet mellom aksjeloven og allmennaksjeloven
Mange av endringene foreslås også for allmennaksjeselskap. Det legges til grunn at systemet med to lover skal videreføres, og at det skal være skille mellom dem. Endringene vil samlet sett medføre at forskjellene mellom de to lovene vil øke ytterligere.
Fremdrift
Høringsfristen er satt til 9. januar 2017. Nærings- og Fiskeridepartementet tar sikte på å levere en proposisjon i løpet av våren 2017. Det pågår et parallelt lovarbeid om aksjeloven § 8-7 og 8-10 om kreditt og sikkerhetsstillelse for aksjonærer.
Advokatfirmaet Simonsen Vogt Wiig kan yte nødvendig bistand ved tilpasning til de nye reglene.