Forslag til ny finansavtalelov styrker forbrukervernet

| Innsikt

Justis- og beredskapsdepartementet har den 29. april 2020 fremlagt forslag om ny og modernisert finansavtalelov. Foruten å gjennomføre nye EU-direktiver om boliglån, betalingskontoer og betalingstjenester, innføres blant annet nye tiltak for å forhindre gjeldsproblemer, samt nye regler som skal gi vern mot svindel med finansielle tjenester som BankID.

Om lovforslaget

Arbeidet med lovforslaget ble iverksatt i 2017, men har vært preget av gjentatte utsettelser. Proposisjonen er på hele 800 sider og har helt siden høringsrunden møtt stor skepsis fra bank- og finansnæringen.

Forslaget innebærer en revisjon av gjeldende finansavtalelov av 1999, blant annet som følge av at direktiv 2014/17/EU om boliglån, direktiv 2014/92/EU om tilgang til konto med grunnleggende betalingstjenester, direktiv 2008/48/EF om forbrukerkreditt, direktiv 2002/65/EF om fjernsalg av tjenester til forbrukere og de kontraktsrettslige delene av direktiv (EU) 2015/2366 om betalingstjenester skal (delvis) gjennomføres i norsk rett. Lovforslaget tar sikte på et sterkere vern for kredittkunder og gir enkelte særskilte regler for boliglån. Ved lovforslaget sikres tilgangen til moderne konto- og betalingstjenester, kundens erstatningsrettslige vern styrkes, og det klargjøres hvilke plikter tjenesteyteren har ved finansavtaler og ved virksomhet som utøves av finansmeglere, finansagenter og finansrådgivere.

Strengere krav til bankens vurdering av kundens kredittevne

For å ivareta kundenes interesser og markedets integritet foreslår departementet å fastsette en alminnelig plikt for bankene (og andre som tilbyr finansielle tjenester eller finansoppdrag som ledd i næringsvirksomhet) til å opptre «ærlig, redelig og profesjonelt».

Videre foreslås et større ansvar for bankene i tilfeller der de misligholder plikten til å vurdere forbrukerens kredittevne eller dersom de ikke avslår kredittsøknaden til forbrukere som ikke har evne til å betjene lånene. Departementet legger opp til at bankene i slike tilfeller skal kunne bli erstatningsansvarlig eller få kredittbeløpet som skal tilbakebetales nedsatt av Finansklagenemnda eller domstolene.

Departementet har også foreslått at underleverandører som etter avtale med tjenesteyteren (banken) forutsettes å bidra til oppfyllelse av dennes plikter, kan holdes direkte ansvarlig for økonomiske tap som de forårsaker.

Snudd bevisbyrde i saker om ID-tyveri

Departementet foreslår å styrke kundens beskyttelse ved bruk av elektronisk signatur til å inngå avtaler om finansielle tjenester. Forslaget innebærer at ved misbruk av elektronisk signatur, vil personen som den elektroniske signaturen er utstedt til kun bli ansvarlig for en egenandel på 450 kroner. Ved grov uaktsomhet økes egenandelen til 12 000 kroner, mens ved forsett kan signaturinnehaveren bli ansvarlig for hele tapet, Bevisbyrden ligger hos betalingstjenesteyteren (banken).

Forslaget har sin bakgrunn i eksempler hvor enkeltpersoner har blitt holdt ansvarlige for store beløp etter at noen som står dem nær har fått tak i deres BankID. Forslaget har møtt stor motstand i deler av bank- og finansnæringen, som frykter at de nye reglene åpner for omfattende misbruk og dermed kostbare og tidskrevende beskyttelsestiltak hos bankene. Forbrukerrådet på sin side applauderer forslaget, som de mener gir forbrukerne et bedre rettslig vern enn den eksisterende finansavtaleloven.

Valutalån

Dagens finansavtalelov har ikke særskilte regler om valuta ved kredittavtaler, og det har vært mange tilfeller hvor låntakere har lidt store tap som følge av ugunstige valutalån. Departementet har derfor foreslått en ny bestemmelse som pålegger bankene å varsle forbrukere skriftlig dersom lånet (eller kommende avdrag) som følge av svingninger har endret seg med mer enn 20 prosent fra inngåelsen. I tillegg har forbrukere rett til å konvertere valutalånet eksempelvis til den valuta som kunden hadde sin hovedinntekt eller formue i ved siste kredittvurdering. Konverteringen skal gjøres basert på alminnelig vekslingskurs på konverteringsdagen.

Forslaget er nå til behandling i justiskomiteen på Stortinget. SVW vil følge proposisjonen på Stortinget og kommer tilbake med oppdateringer underveis.