Forslag til statsbudsjett for 2022

| Innsikt

I dag la den avtroppende Regjeringen Solberg frem sitt forslag til statsbudsjett for 2022. Forslaget inkluderer blant annet nye regler om skattlegging av ansatteopsjoner, endringer i formueskatten (herunder for fiskeri- og oppdrettstillatelser), endringer i grunnrenteskatten og avgift på landbasert vindkraft. Se omtale av de viktigste forslagene under. Gitt at dette er forslag fra avtroppende regjerning, blir det også spennende å se hvilke endringer som kommer med ny regjerning.

Skattlegging av ansatteopsjoner i selskap i oppstarts- og vekstfasen
Oppstartsselskaper kan ha vanskelig for å tilby konkurransedyktig lønn til ansatte enn mer etablerte selskaper, og kan også oppleves som mindre attraktive arbeidsgivere med høyere risiko. Slike forhold kan, slik regjerningen ser det, løses ved å tilby ansatte deler av avlønningen i form av opsjoner i stedet for kontante ytelser. Samtidig har regjeringen tatt innover seg at den gjeldene opsjonsskatteordningen i praksis er lite benyttet.

Regjeringens forslag er at eksisterende ordning erstattes av en enklere og gunstigere ordning. Forslaget som nå fremmes er i tråd med høringsforslaget (kommentert i eget nyhetsbrev), og under den nye ordningen vil verken tildeling eller innløsning av opsjoner utløse skatteplikt. Beskatning skjer i tråd med aksjonærmodellen (31,68 % effektiv skatt) først når aksjene realiseres. Det er altså ingen lønnsbeskatning.

Det foreslås overgangsregler slik at opsjoner som er utstedt etter gjeldende regler, overføres til den nye ordningen.

En rekke kriterier oppstilles for å kvalifisere under den nye ordningen:

Selskapet

  • Selskapet kan ikke være børsnotert og må være hjemmehørende eller ha begrenset skatteplikt til Norge.
  • Selskapets gjennomsnittlige antall årsverk kan være opptil 50, og verken samlede driftsinntekter eller balansesum kan være over 80 mill. kroner i inntektsåret før tildeling av opsjonen.
  • Selskapet kan være opptil ti år i tildelingsåret, medregnet stiftelsesåret.
  • Ett eller flere offentlige organer kan alene eller til sammen ikke kontrollere 25 % eller mer av kapital- eller stemmeandelene i selskapet.
  • Ordningen avgrenses mot selskap med enkelte typer næringsvirksomhet, som ikke anses å ha behov for en skattefavorisert opsjonsordning, samt virksomhet som etter EØS-retten ikke kan motta slik støtte. Dette inkluderer selskap med aktivitet innenfor stål- og kullvirksomhet, selskap som i ikke ubetydelig grad driver passiv kapitalforvaltning, selskap med aktiviteter av et visst omfang innenfor bank- eller finansieringsvirksomhet, forsikringsvirksomhet, omsetning av eiendom, råvarer eller finansielle instrumenter, langtidsutleie av lokaler eller boliger, samt juridisk rådgivning, revisjon og regnskap. Det foreslås at vesentlighetsvurderingen knyttes til en øvre terskel på 30 % for aktiviteter som ordningen er avgrenset mot.

Den ansatte

  • Den ansatte må i gjennomsnitt arbeide minimum 25 timer per uke i selskapet fra tildeling til innløsning av opsjonen.
  • Den ansatte kan på tildelingstidspunktet maksimalt kontrollere 5 % av aksjene i selskapet.

Opsjonene

  • Aksjene i selskapet må verdsettes på tildelingstidspunktet, og selskapet må rapportere inn opplysninger ved tildelingen av opsjonene til skattemyndighetene og enkelte opplysninger ved innløsning av opsjonene.
  • Innløsningskursen kan ikke være lavere enn markedsverdien av de underliggende aksjene på tildelingstidspunktet.
  • Det vil være en øvre grense på 60 mill. kroner på den samlede markedsverdien av underliggende aksjer som selskapet kan utstede i opsjoner under ordningen.
  • Det vil være en øvre grense på 3 mill. kroner på den samlede markedsverdien av underliggende aksjer den enkelte ansatte kan ha opsjon på under ordningen.
  • Opsjonen må tildeles den ansatte personlig, og kan ikke overdras til andre (f.eks. selskap).
  • Opsjonen kan innløses i aksjer tidligst tre og senest ti år etter at opsjonen er tildelt.

Endring av hvor stor fordel i form av aksjer til underkurs ansatte kan motta skattefritt
Fra 2021 ble beløpsgrensen økt fra 5 000 til 7 500 kroner og rabattsatsen fra 20 % til 25 %. Rabattsatsen foreslås nå økt fra 25 % til 30 % fra 2022.

Formueskatt
Regjeringen fremholder i statsbudsjettet at de ønsker å legge til rette for norsk næringsvirksomhet og styrke det norske private eierskapet ytterligere gjennom nye lettelser i formuesskatten. Vi vil i det følgende gi en oversikt over de foreslåtte endringene, men det er viktig å ha i bakhodet at påtroppende regjerning har et ganske ulikt syn på formueskatten. Det er derfor usikkert hvor stor del av forslagene som faktisk kommer til å bli gjennomført eller om det eventuelt kommer andre endringer.

Det foreslås å redusere verdsettelsen av arbeidende kapital fra 55 % til 50 %. Arbeidende kapital omfatter både aksjer, driftsmidler og næringseiendom. Lavere verdsettelse av aksjer og driftsmidler skal gjøre det mer lønnsomt å kanalisere privat sparing til investeringer i norske arbeidsplasser og næringsvirksomhet. Samtidig foreslås bunnfradraget økt fra 1,5 mill. kroner (3 mill. kroner for ektefeller) til 1,6 mill. kroner (3,2 mill. kroner for ektefeller). Formueskattesatsen holdes konstant på 0,85 %.

Verdsettelse av primærboliger av høy verdi foreslås økt til 50 % for den delen av verdien som overstiger 15 mill. kroner. Den delen av verdien som er opp til 15 millioner kroner vil verdsettes som etter dagens regel, det vil si 25 %. Videre foreslås verdsettelsen av sekundærboliger økt til 95 % av beregnet eller dokumentert omsetningsverdi. Regjeringen foreslår også å oppjustere formuesverdiene av fritidsboliger med 10 % siden formuesverdien ikke økes årlig for fritidsboliger. Verdsettelsen, altså prosenten det skal beregnes formueskatt av, holdes fast på 30 %.

Formuesskatt på fiskeri- og oppdrettstillatelser
Det foreslås å oppheve skillet i den skattemessige behandlingen mellom fiskeritillatelser og tillatelser til å drive fiskeoppdrett som ble gitt før og etter 1998.

Fiskeritillatelser og tillatelser til å drive fiskeoppdrett som ikke er tidsbegrensede, er selvstendige formuesobjekter som i utgangspunktet skal inngå i formuesskattegrunnlaget. I dag formuesbeskattes i praksis likevel bare tillatelser som er ervervet fra og med 1. januar 1998. Dette skillet fremgår ikke av skatteloven, men har vært lagt til grunn i fastsettingspraksis og i Skatteetatens håndbok, Skatte-ABC, siden 1999.

Regjeringen foreslår å oppheve denne praksisen, som uten noen god begrunnelse favoriserer skattytere som eier eldre tillatelser fremfor nyere. De fleste eksisterende fiskeritillatelsene anses i dag ervervet etter 1998. Den foreslåtte endringen vil derfor i liten grad medføre økt skattlegging av eiere av slike tillatelser. Forslaget vil derimot få større praktisk betydning for eiere av oppdrettstillatelser fordi i overkant av 25 % av disse er ervervet før 1998 og derfor har vært holdt utenfor formuesbeskatning.

Hovedregelen er at skattepliktig formue skal fastsettes til omsetningsverdi. Til tross for dette, mener departementet at de fleste innrapporterer formuesverdier som er betydelig lavere. Det foreslås på denne bakgrunn å gi nærmere retningslinjer for verdifastsettelsen som kan gjøre det lettere for virksomhetene å rapportere korrekte formuesverdier. Auksjonspriser fremholdes som et godt utgangspunkt for verdsettelsen av oppdrettstillatelser.

Nærmere veiledningsmateriale foreslås utarbeidet av Skatteetaten i samråd med departementet. På lengre sikt vil departementet vurdere om det bør innføres en forskriftsfestet sjablongmodell for verdsettelsen.

Departementet anslår at forslaget vil øke provenyet med 260 millioner  kroner.

Utvidelse av leie til eie ordning
Regjeringen ønsker å åpne for mer bruk av leie til eie i boligselskaper. Leie til eie er en vanlig betegnelse på en ordning med en tidsbegrenset leiekontrakt for en leilighet, som kombineres med en rett for leietaker til senere å kjøpe leiligheten til en forhåndsbestemt pris.

Gjeldende skatteregler for borettslag og boligaksjeselskap begrenser hvor stor andel av selskapets boligmasse som kan leies ut til eksterne. Utleie fra utvikler under noen leie til eie-modeller regnes også som eksterne leieforhold. Skattereglene begrenser dermed hvor mange førstegangskjøpere som maksimalt kan komme inn på boligmarkedet gjennom leie til eie.

Skatteloven § 7-3 har særregler om deltakerfastsetting for boligselskaper. For at disse gunstige reglene skal få anvendelse, må minst 85 % av boligselskapets leieinntekter komme fra andelseiere eller visse andre grupper (interne leietakere).

Den gjeldende utleiegrensen for boligselskap har vist seg å være til hinder for at det etableres flere leie til eie modeller i borettslag. Det foreslås derfor at reglene for deltakerfastsetting av boligselskap endres, ved at utleie av boenhet innenfor et leie til eie-konsept på nærmere vilkår kan likestilles med utleie fra personlige andelseiere.

Etter forslaget skal leie til eie-andelen av leieinntektene ikke overstige 30 % av boligselskapets totale leieinntekter.

Endringer i grunnrenteskatt for vannkraft
Fra og med inntektsåret 2021 er grunnrenteskatten lagt om til kontantstrømskatt for nye investeringer. Dette innebærer at kostnader som ellers er aktiveringspliktige, i stedet kan utgiftsføres umiddelbart i grunnrenteinntekten. Som følge av denne omleggingen av grunnrenteskatten til en kontantstrømskatt, er det forslått endringer for å sørge for at selskapsskatten og grunnrenteskatten virker godt sammen.

Forslaget innebærer at selskapsskatten fradragsføres i grunnlaget for grunnrenteskatten, det vil si at skattene fastsettes sekvensielt. Grunnrenteskatten fastsettes på grunnlag av kontantstrømmen etter selskapsskatt, med det formål at alle investeringer som er lønnsomme etter selskapsskatt vil forbli lønnsomme for selskapet etter grunnrenteskatt, og motsatt.

Gitt at grunnrenterelatert selskapsskatt etter det nye systemet kan fradragsføres i skattegrunnlaget for grunnrenteskatten, foreslås det at grunnrenteskattesatsen teknisk oppjusteres fra 37 % til 47,4 % for å videreføre samme effektive marginalskatt på 59 %.

Endringene er forslått å tre i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2021.

Avgift på landbasert vindkraft
Regjeringen foreslår en avgift på landbasert vindkraft med 1 øre per produsert kWh. Avgiften foreslås å omfatte konsesjonspliktige landbaserte vindkraftverk og skal pålegges innehavere av konsesjon for vindkraftverk (konsesjonær). Havvind omfattes ikke av forslaget.

I tråd med det regjeringen varslet i Revidert nasjonalbudsjett 2021, foreslås avgiften utformet som en særavgift. Inntektene tilfaller statskassen, men fordeles til vertskommuner.

En avgift som bare gjelder landbaserte vindkraftverk kan reise EØS-rettslige spørsmål om offentlig støtte som bør avklares med EFTAs overvåkningsorgan (ESA) før avgiften trer i kraft. Det foreslås derfor at avgiften trer i kraft fra den tid departementet bestemmer. Forutsatt at avgiften kan tre i kraft i løpet av 2022, skal den første gang innbetales i 2023.

Justering av regler om avgiftsplikt som følge av Brexit
Storbritannias uttreden fra EU med virkning fra 1. januar 2021 medførte at Storbritannia opphørte å være part i EØS-avtalen. Den såkalte separasjonsavtalen mellom EØS/EFTA-statene og Storbritannia gjenspeiler i hovedsak de EØS/EFTA-relevante delene i utmeldingsavtalen mellom EU og Storbritannia. Separasjonsavtalen skal sikre opparbeidede rettigheter etter EØS-avtalen til britiske borgere og borgere av EØS/EFTA-stater som har benyttet seg av EØS-avtalens regler om fri bevegelighet før 1. januar 2021. Etter folketrygdloven skal det svares arbeidsgiveravgift og trygdeavgift for ytelser til personer som er omfattet av norsk trygdelovgivning etter EØS-avtalens trygderegler eller annen avtale om trygd inngått med hjemmel i folketrygdloven. Tilsvarende gjelder for ytelser til personer som har rett til helsetjenester i et annet EØS-land når Norge er kompetent stat etter EØS-avtalens trygderegler.

Departementet foreslår en presisering i regelverket om at det også skal svares arbeidsgiveravgift og trygdeavgift for ytelser til personer som har rettigheter i folketrygden etter seperasjonsavtalen. Presiseringen går ut på at det skal svares avgifter for ytelser til personer som er omfattet av norsk trygdelovgivning etter seperasjonsavtalen, eller som har rett til helsetjenester når Norge er kompetent stat etter denne avtalen.

Konsernbidrag til utenlandsk datterselskap
Skattelovens regler om konsernbidrag innebærer at ytende selskap på visse vilkår kan kreve skattemessig fradrag for konsernbidrag til et annet konsernselskap, samtidig som bidrag anses som skattepliktig inntekt for mottakerselskapet. Dette gir en tilsiktet mulighet for inntektsutjevning mellom selskap som inngår i samme skattekonsern. I utgangspunktet gjelder ordningen kun for konsernbidrag som ytes mellom selskap hjemmehørende i Norge. Departementet fremmer forslag om at et morselskap som er skattemessig hjemmehørende i Norge, kan kreve fradrag for konsernbidrag til dekning av et «endelig underskudd» i et datterselskap som er hjemmehørende, reelt etablert og driver reel økonomisk aktivitet i en annen EØS-stat. For at et underskudd skal anses endelig er det et vilkår om at det ikke er, har vært eller kan bli mulig for datterselskapet eller noen annen å få fradrag for underskudd i den stat datterselskapet er hjemmehørende. Det er videre en betingelse at det senest umiddelbart etter utgangen av inntektsåret konsernbidrag ytes  er satt i gang en formell prosess for å likvidere datterselskapet, og datterselskapet må være avviklet i løpet av dette året.

Det er også foreslått visse tekniske regler om selve beregningen av størrelsen av fradraget. Fradraget kan bl.a. ikke overstige det laveste beløpet av underskuddet beregnet etter hhv. norske skatteregler og skattereglene i datterselskapets hjemstat. Fradrag for konsernbidrag kan heller ikke skape et ytterligere underskudd som ytende morselskap kan fremføre til senere år. Netto skattepliktig inntekt som oppstår i datterselskapet etter utgangen av det inntektsåret konsernbidraget ytes for, skal redusere fradraget.

Endringene foreslås å tre i kraft med virkning fra inntektsåret 2021.

Fradrag for kildeskatt på renter og royalty mv. for NOKUS-deltakere
I 2021 ble det innført en ny regel om fradrag for inntektsskatt for norske deltakere i NOKUS-selskap (selskap kontrollert fra Norge, men hjemmehørende i lavskatteland). Skattefradraget tilsvarer deltakernes forholdsmessige andel av kildeskatt på renter, royalty og leiebetalinger for visse fysiske eiendeler, betalt av NOKUS-selskap. Formålet med regelen er å hindre dobbeltbeskatning i tilfeller der en betaling blir ilagt både kildeskatt på NOKUS-selskapets hånd, og NOKUS-skatt på de norske deltakerne i Norge.

Kildeskatten på renter og royalty mv. er 15 %, men satsen kan være redusert i skatteavtale med det aktuelle land. Departementet foreslår en presisering av regelen som tydeliggjør at fradraget for skatt er begrenset til deltakerens forholdsmessige andel av den kildeskatten NOKUS-selskapet kan ilegges etter skatteavtalen. Intensjonen bak regelen er at skattefradraget ikke bør kunne overstige deltakerens forholdsmessige andel av den kildeskatten selskapet ville vært forpliktet til å betale når skatteavtalen tas i betraktning.

Skattlegging av internasjonale selskap
I Norge har det lenge vært etterspurt regler for skattlegging av flernasjonale selskaper og nå er det endelig oppnådd enighet om internasjonale regler. Den 8. oktober 2021 vedtok OECD/G20-forumet «Inklusive Framework» – en avtale om internasjonal skattlegging av store flernasjonale selskaper.

Globaliseringen og digitaliseringen har ført til at flernasjonale selskap stadig øker sin dominans på det globale markedet. Den teknologiske utviklingen har bidratt til fremvekst av nye forretningsmodeller, og har i økende grad gjort det mulig for selskap å betjene et marked uten fysisk tilstedeværelse.

Avtalen skal sikre at internasjonale selskaper må betale minst 15 % skatt av selskapsoverskudd fra 2023, uansett hvordan de innretter seg. 136 av 140 medlemsland har allerede sluttet seg til avtalen.

Det er ikke gitt ut detaljert informasjon om avtalen, men avtalen består av to hovedelementer (pilarer) som samlet har som målsetning å sikre en effektiv og mer rettferdig skattlegging av overskuddet i store flernasjonale selskaper.

Pilar 1 innebærer at en del av overskuddet i særlig lønnsomme og store virksomheter blir skattlagt i det landet de har salgsinntekter. Dette skal gjelde uavhengig av om selskapene er fysisk etablert i landet. Konsern med global omsetning over 20 mrd. euro og lønnsomhetsgrad over 10 %, skal omfattes av ordningen. Det er antatt at denne vil ramme de 100 største selskapene i verden, og man antar at 125 milliarder dollar vil bli flyttet til beskatning i de landene hvor selskapene har salgsinntekter.

Pilar 2 etablerer en minimumsbeskatning på selskaper på 15 % uansett hvordan selskapet innretter seg for å styre inntekten mellom ulike skattejurisdiksjoner. Dette vil gi en nedre grense for skattekonkurranse mellom land, men er ikke antatt å hindre skattekonkurransen. Reglene skal omfatte konsern med en omsetning på mer enn 750 mill. euro. Dette samsvarer med omsetningsterskelen etter reglene for land-for-land-rapportering til skattemyndighetene.

Finansminister Sanner uttaler følgende om avtalen:

«De siste årene har vi fått på plass viktige tiltak for å begrense mulighetene til overskuddsflytting og skatteplanlegging. Med denne avtalen tar vi nye steg i retning av et internasjonalt skattesystem som er bedre tilpasset en stadig mer globalisert og digitalisert økonomi. Det har stor betydning for stabilitet og ro i verdenshandelen. «