Forslaget inkluderer blant:
- Økt skatt på inntekt, formue og utbytte
- Økt trygdeavgift
- Økt arbeidsgiveravgift
- Økt grunnrente skatt på vind, vann og fisk
- Reduksjon av friinntektssatsen i de midlertidige reglene i petroleumsskatteloven
- Reduksjon i grunnavgift på mineralolje
- Økning på avgifter på utslipp av klimagasser
- Betydelig økte avgifter knyttet til elbil
Se omtale av de viktigste forslagene under.
Personskatt
Regjeringen ønsker at skatte- og avgiftssystemet skal bidra sterkere til sosial og geografisk omfordeling og stimulere til arbeid, derfor foreslås en rekke endringer som vil gi lavere inntektsskatten for de med inntekter under 750 000 kroner og øke skatten for andre.
Endringene starter med en økning av personfradraget fra NOK 58 250 til NOK 73 100, hvilket innebærer en økning på omtrent 25 %. Minstefradraget økes derimot ikke fra 2022, men det gjøres enkelte forenklinger ved at nedre grense i fradraget avvikles. Dette vil gi økte inntekter til staten som skal benyttes til å dekke inn endringen i personfradraget.
Trygdeavgiften reduseres med 0,1 % til henholdsvis 7,9 % og 11,1 %.
Skatt på alminnelig inntekt vil består uendret på 22 %, mens trinnskatten økes med 0,1 % på hvert trinn. Med unntak for de to laveste trinnene hvor skatten består som i 2022. Dette innebærer at maksimalskatten på inntekt holdes lik for trinn 3 til 5, sammenholdt med trygdeavgiften som reduseres med 0,1 %. For trinn 1 og 2 reduseres marginalskatten på inntekt.
Skatteskjerpelsen for de med inntekt over NOK 969 200 kommer som følge av at innslagspunktene for trinnskatten for trinn 4 og 5 foreslås videreført nominelt på henholdsvis NOK 969 200 kroner og NOK 2 000 000 kroner, lønnsvekst hensyntas ikke.
Fradrag for fagforeningskontingent økes til NOK 7 700 og det gis utvidet rett til fradrag for skattefri dekning av kost ved pendleropphold på brakke med kokemulighet.
Utbytte/gevinst
Ettersom skatt på alminnelig inntekt holdes lik på 22 % foreslår regjeringen økning av skatt på utbytte og gevinst gjennom å øke justeringsfaktoren fra 1,6 til 1,72. Dette innebærer at utbytte beskattes med 37,84 %, mot 35,2 % tidligere. Mest overraskende er det nok at dette innføres med umiddelbar virkning for å hindre uheldig tilpasninger.
Formue
Formueskatten foreslås økt både gjennom en økning av skattesats og ved å økning av verdsettelsen av aksjer og næringseiendom fra 75 til 80 %. Satsen for formuer opp til 20 mill. kroner økes fra 0,95 % til 1 %. Bunnfradraget videreføres uendret på NOK 1,7 mill. (NOK 3,4 mill. kroner for ektepar).
Driftsmidler som eies direkte, skjermes fra økningen i skattesats, og verdsettelsen reduseres i stedet fra 75 % til 70 %.
Sentralt for næringslivet
Skatt på vind, vann og havbruk
De foreslåtte reglene for grunnrente skatt på vind, vann og fisk har vi gjennomgått i vår tidligere artikkel.
Reduksjon av friinntektssatsen i de midlertidige reglene i petroleumsskatteloven
Som en krisepakke under koronapandemien ble det innført midlertidige regler i petroleumsskatteloven for å unngå at prosjekter ble utsatt som følge av koronapandemien og lave oljepriser. Reglene fastsetter at det i tillegg til investeringskostnader kan utgiftsføres en friinntekt i særskattegrunnlaget. Friinntektssatsen i de midlertidige reglene er nå foreslått redusert fra og med 2023 fra 17,69 % til 12,4 %. Satsen for tilbakeføring av friinntekt ved realisasjon justeres tilsvarende.
Ekstra arbeidsgiveravgift på lønn over 750 000 kroner
Arbeidsgivere vil med virkning fra 2023 få en ekstra arbeidsgiveravgift på 5 % for arbeidstakere som har en lønnsinntekt på over 750 000 kroner. Beregningsgrunnlaget utgjør den del av lønnen som overstiger 750 000 kroner. Dette vil gjelde i alle soner, også kommuner som i dag har 0-sats.
Forslaget skal i hovedsak bidra til inndekning av ekstraordinært store utgifter i budsjettet for 2023, men regjeringen viser også til at det er høy temperatur i arbeidsmarkedet, og antall ledige stillinger er på et rekordhøyt nivå. I den grad ekstra arbeidsgiveravgift demper etterspørselen etter arbeidskraft, kan det bidra til å dempe presset i arbeidsmarkedet.
Den maksimale marginalskatten på lønnsinntekt vil som følge av forslaget øke fra 53,9 % i 2022 til 55,8 % i 2023.
Reduksjon i grunnavgift på mineralolje
Den alminnelige avgiftssatsen i grunnavgiften på mineralolje foreslås redusert fra 1,76 kroner i 2022 med 1,45 kroner til 0,36 kroner per liter i 2023. Avgiften omfatter olje med mineralsk opphav, blant annet fyringsparafin, lett fyringsolje, diesel og tungolje.
Økning på avgifter på utslipp av klimagasser med 21%
For 2023 foreslås det å øke avgiftssatsen med 21 % utover prisjustering til 952 kroner per tonn CO2. I 2022 er avgiften 766 kroner per tonn CO2-ekvivalenter. Avgiftens formål er å redusere utslippene av disse klimagassene. Avgiften omfatter alle blandinger av HFK og PFK, både innbyrdes blandinger og blandinger med andre stoffer, samt HFK og PFK som inngår som bestanddel i andre varer. HFK og PFK som gjenvinnes er fritatt for avgift. Avgiften er gradert etter gassenes globale oppvarmingspotensial (GWP). Dette innebærer at satsene på de ulike fluorgassene avhenger av klimaeffekt. Det gis refusjon for HFK og PFK som innleveres til godkjent anlegg for destruksjon. En økning av avgiften med 21 % utover prisjustering, anslås å gi et merproveny på 80 mill. kroner påløpt og 70 mill. kroner bokført.
Merverdiavgift på Elbil
Regjeringen foreslår å innføre merverdiavgift (25%) for kjøpsbeløp på el-bil over kr 500 000 med virkning fra 2023. Utstyr som omsettes sammen med kjøretøyet, men som ikke anses som en del av kjøretøyet, inngår ikke i den avgiftsfrie delen av kjøpsvederlaget. Forslaget er begrenset til personkjøretøy. Hydrogenbiler omfattes ikke av forslaget og vil fortsatt være avgiftsfrie. Dagens fritak for merverdiavgift på omsetning av elbilbatterier foreslås opphevet.
Engangsavgift på elbiler og andre biler basert på vekt
For 2023 foreslås det å innføre en ny vektkomponent i engangsavgiften for personbiler. Videre foreslås det å øke satsene i CO2-komponenten for personbiler, samt å redusere avgiftsfordelen for ladbare hybridbiler. For personbiler mv. (avgiftsgruppe a) beregnes engangsavgiften på grunnlag av kjøretøyenes egenvekt, CO2-utslipp og NOX-utslipp. For kjøretøy uten relevante CO2-utslippsverdier, beregnes avgiften på grunnlag av slagvolum. Dette gjelder i første rekke bruktimporterte biler av eldre årgang. Det er ikke nær sammenheng mellom slagvolum og CO2-utslipp, men det er gjort noen tilpasninger i slagvolumkomponenten for å etterligne CO2-komponenten, blant annet gjennom ulike satser for bensin- og dieselbiler.
For varebiler klasse 2, campingbiler, minibusser og rullestoldrosjer (avgiftsgruppe b, c, j og k) beregnes vektkomponenten og NOX-komponenten en prosentvis andel av avgiften for personbiler mv. (avgiftsgruppe a), mens det for CO2-komponenten er egne satser. For beltebiler (avgiftsgruppe e) beregnes avgiften på grunnlag av toll verdien.
For motorsykler (avgiftsgruppe f) benyttes slagvolum og CO2-utslipp som beregningsgrunnlag. For motorsykler uten relevante CO2- utslippsverdier benyttes motoreffekt som beregningsgrunnlag, sammen med en stykkavgift. For beltemotorsykler (avgiftsgruppe g) beregnes engangsavgiften ut fra kjøretøyenes slagvolum, motoreffekt og egenvekt.
Likestilling av elbil og fossilbil som firmabil
Fordelen ved å bruke arbeidsgivers bil til private formål er skattepliktig inntekt og inngår i grunnlaget for skatt på alminnelig inntekt, trygdeavgift og trinnskatt. I tillegg betaler arbeidsgiver arbeidsgiveravgift. Fordelen beregnes etter en sjablong med utgangspunkt i bilens listepris og alder. Elbiler har en særskilt verdsettelsesrabatt ved at 80 % av listeprisen legges til grunn ved beregning av fordelen for elbiler, mot 100 % for øvrige biler. Regjeringen foreslår med virkning fra 2023 å oppheve den gjenstående særskilte rabatten for elbiler i firmabilbeskatningen.
Omregistreringsavgift
For 2023 foreslås det å øke omregistreringsavgiften for elektriske motorvogner til samme nivå som tilsvarende motorvogner med forbrenningsmotor.
Merverdiavgift på fjernleverbare tjenester fra utlandet
Det foreslås å innføre en generell merverdiavgift fra 2023 på salg av fjernleverbare tjenester fra utlandet til forbrukere i det norske merverdiavgiftsområdet.