APIer er et grensesnitt som muliggjør samhandling mellom forskjellig typer applikasjoner og leverandører. Google brukte kodesnuttene ved utviklingen av sitt eget mobile operativsystem – Android. Mer konkret kopierte Google om lag 11.500 linjer med kode fra Oracles Java SE-program for å tilgjengeliggjøre Android-økosystemet for Java-programmerere.
Med dommen fra Høyesterett settes et endelig punktum etter at saken først ble anlagt for over et tiår siden. Høyesteretts flertall konkluderte med at bruken var omfattet av den såkalte “fair use”-doktrinen. Avgjørelsen bidrar til å opprettholde status quo innenfor amerikansk programmeringspraksis. Google slipper også å betale Oracles lisens- og erstatningskrav på 9 milliarder dollar.
Fair use-doktrinen er kodifisert i 17 U.S. Code § 107. Ved vurderingen av om fair use-doktrinen kommer til anvendelse skal man vurdere fire faktorer. Den første faktoren knytter seg til formålet med bruken og brukens karakter, inkludert om bruken er av kommersiell eller ideell/opplæringsrelatert art. Her konkluderte retten med at de kopierte linjene var sammenbundet med ubeskyttede ideer og Googles egenskapte kreative uttrykk (altså den originale koden som var skrevet av Google). I motsetning til øvrig programvare, utgjorde den vesentligste verdien av de kopierte linjene brukernes egeninvestering, altså gjennom opplæring i API-systemet.
Vi har ikke en tilsvarende fair use-doktrine i Norge. Det nærmeste man eventuelt kommer er den såkalte sitatretten. For norske programmereres del vil den likevel være interessant, all den tid oppdrag i stadig større omfang både utvikles og distribueres internasjonalt. USA er og blir et massivt programvaremarked, og selv der en norsk utvikler ikke aktivt distribuerer eller markedsfører programvaren i USA, er det likevel en risiko for å bli saksøkt i USA. Dette fordi den amerikanske innehaveren av åndsverket trenger normalt kun å sannsynliggjøre skadevirkninger i egen stat.
Den andre faktoren knytter seg til åndsverkets art, herunder om bruken tillegger noe nytt, eller om den er transformativ. Her kopierte Google kun kode som var nødvendig for å la programmerere arbeide i et annet programmeringsmiljø uten å måtte frasi seg et velkjent programmeringsspråk (Java). Den tredje faktoren knytter seg til mengden og betydningen av delen som er brukt, sett i forhold til åndsverket som helhet. Selv om 11.500 linjer høres mye ut, så utgjorde det kun 0,4% av hele APIet. Dessuten kopierte ikke Google koden for deres kreativitet eller skjønnhet, men fordi det ville tillate programmerere å bruke deres ferdigheter i et nytt mobiløkosystem.
Den fjerde og siste faktoren omhandler brukens innvirkning på det potensielle markedet for eller verdien av åndsverket. Her uttaler retten at smarttelefonimarkedet ikke utgjorde et substitutt for Java SE. Innehaveren av opphavsretten til Java SE ville faktisk tjene på reimplementering av dets grensesnitt i et nytt marked.
Ifølge førstvoterende ville det motsatte resultatet bidratt til å skade offentligheten. Oracle ville i praksis nemlig blitt en slags portvokter for programvarekode som andre har legitim interesse av å bruke. Det ville selvsagt vært meget profitabelt for Oracle, og øvrige innehavere av tilsvarende datagrensesnitt, dersom Oracle hadde vunnet frem, men det ville etter rettens syn forstyrret og ikke fremmet opphavsrettens grunnleggende formål om kreativitet.
Dersom Oracle hadde vunnet frem, mener Google at det ville medført enorme opphavsrettslige hindre for utviklere. Disse ville blitt tvunget til å finne opp hjulet på nytt, eller betale lisensavgifter til de mest dominerende programvareselskapene for retten til å utføre helt rudimentære programmeringsoppgaver.
Som i Norge er programvare opphavsrettslig beskyttet i USA. Etter Googles syn faller imidlertid APIer inn i en slags gråsone, ettersom de involverer særlig begrensede kreative uttrykk (eller original og individuell skapende åndsinnsats etter norsk målestokk) og brukes primært av utviklere som et forenklingsverktøy for å påkalle gruppeinstruksjoner som støttes av det aktuelle programmeringsspråket.
Avgjørelsen er kritisert da den ikke tar stilling til det potensielt mer interessante spørsmålet om APIer isolert sett utgjør beskyttelsesverdig åndsverk. Sånn sett holdes døren fremdeles på gløtt for tilsvarende fremtidige tvister. For programmereres del bidrar imidlertid avgjørelsen til å gi klarhet ved at bruk og kopiering av API-kode effektivt vil kunne forsvares etter fair use-doktrinen.