Grensedragningen mellom bindende prisoverslag og ikke bindende prisopplysning – ny dom fra Høyesterett

| Innsikt

Høyesterett avsa den 12. april 2016 dom vedrørende grensedragningen mellom bindende prisoverslag og ikke bindende prisopplysning.

Dommen er utpreget forbrukervennlig, og gir viktig veiledning for innholdet i reglene om prisoverslag i bustadoppføringslova § 41 og håndverkertjenesteloven § 32. Disse reglene er relevante for alle entreprenører som i sitt virke gir prisoverslag til forbrukere.

Generelt om fastsetting av vederlag og prisoverslag, jf. bustadoppføringslova § 41

Det følger av bustadoppføringslova § 41 (1) at forbrukeren skal betale det vederlag som er avtalt. Videre følger av samme bestemmelse, dens tredje ledd, at:

«Dersom entreprenøren har gjeve eit prisoverslag, skal vederlaget ikkje overstige den oppgjevne summen vesentleg, og høgst med 15 prosent.«

Formålet med bestemmelsen om prisoverslag er at forbrukeren skal gis en pekepinn på hvilken økonomisk innsats forbrukeren må regne med for et visst arbeid, jf. forarbeidene  (NOU 1979:4 på side 37-38).

Det følger for øvrig av bustadoppføringslova § 41 fjerde ledd at det er entreprenøren som har bevisbyrden ved påstand om at vederlaget er oppgitt som en ikke bindende prisopplysning.

Tvist om pris for elektroarbeider

Saken for Høyesterett gjaldt tvist om pris for elektroarbeider i forbindelse med fullstendig ombygging/rehabilitering av en større bolig i Oslo. Det ble ikke inngått noen skriftlig avtale for elektroarbeidene, og prosjekteringen av arbeidene foregikk gjennom hele byggeperioden. Det første prisestimatet fra elektroentreprenøren var på 7,1 millioner kroner. Elektroentreprenøren ga deretter flere prisantydninger/estimater underveis, det siste var på 15,2 millioner kroner inklusive merverdiavgift. Her nevnes særskilt at elektroentreprenøren den 23. august 2011 oversendte et budsjett, som beløp seg til ca. 9,9 millioner kroner inkludert merverdiavgift, som inneholdt særskilt prissatte underposter for det enkelte rom med angivelse av mengder og beløp og var på over 20 sider med om lag 800-900 punkter.

Elektroentreprenøren hadde ved avslutningen av oppdraget fakturert forbrukeren totalt ca. 19,5 millioner kroner inklusive merverdiavgift.

Det oppstod tvist om sluttoppgjøret, og ved stevning til Oslo tingrett av 19. oktober 2012 reiste elektroentreprenøren søksmål mot forbrukeren med krav om betaling av totalt ca. 8,4 millioner kroner med tillegg av forsinkelsesrente. Forbrukeren bestred kravet og anførte at elektroentreprenøren ikke kunne kreve mer enn de allerede innbetalte 13 millioner kroner, fordi elektroentreprenøren var bundet av et prisoverslag.

Forbrukeren tapte i tingretten og lagmannsretten

Tingretten konkluderte med at budsjettet 23. august 2011 var et bindende prisoverslag, men at elektroentreprenøren likevel hadde krav på fullt oppgjør fordi deler av det utestående gjaldt arbeider som ikke var omfattet av prisoverslaget. Lagmannsretten kom til at entreprenøren ikke hadde gitt bindende prisoverslag, men bare en ikke bindende prisopplysning, og at entreprenøren dermed hadde krav på fullt oppgjør.

Høyesteretts vurdering

For Høyesterett var saken begrenset til spørsmålet om elektroentreprenøren hadde gitt et bindende prisoverslag, jf. bustadoppføringslova § 41 tredje ledd. Høyesterett tar utgangspunkt i det overordnede formålet med bustadoppføringslova, forbrukervern, og sammenholder dette med formålet bak bestemmelsen om prisoverslag som er å gi forbrukeren en pekepinn på hvor mye han må regne med å betale for et visst arbeid. Høyesterett fastslår deretter at en prisopplysning fra entreprenøren som klart utgangspunkt er et bindende prisoverslag i lovens forstand, dersom entreprenøren ikke har tatt et klart forbehold. Bare unntaksvis kan en prisopplysning anses ikke bindende.

I den konkrete saken kom Høyesterett til at budsjettet oversendt fra elektroentreprenøren den 23. August 2011 var et bindende prisoverslag, jf. Bustadoppføringslova § 41 tredje ledd, og lagmannsrettens dom ble derfor opphevet. Forbrukeren ble også tilkjent sakskostnader for Høyesterett.

Rettstilstanden etter Høyesteretts dom

Høyesterett fastslår i dommen at en prisopplysning fra en entreprenør som klar hovedregel må anses som et rettslig bindende prisoverslag. Forbrukeren må normalt kunne innrette seg etter en prisopplysning fra entreprenøren som gis uten forbehold. Dette er også klart i tråd med ett av de overordnede formålene bak bustadoppføringslova: forbrukervern. Dersom entreprenøren ikke kan gi et realistisk overslag bør han avstå fra å gi opplysninger om prisen, eller i alle tilfelle gjøre det klart for forbrukeren at overslaget er ekstra usikkert. Et slikt forbehold bør av bevishensyn gis skriftlig.

Les dommen i sin helhet her