Forskriftsendringer
Endringen gjelder for anskaffelsesforskriften § 7-9, forsyningsforskriften § 7-9 og konsesjonskontraktforskriften § 7-6, med ikrafttredelse fra 1. januar 2024. Klima- og miljøkrav i kravspesifikasjonen kan alternativt benyttes, dersom det kan begrunnes at det gir en bedre klima- og miljøeffekt. Unntak gjelder dersom anskaffelsen etter sin art har et klimaavtrykk og en miljøbelastning som er uvesentlig, og man kan begrunne dette (“følg eller forklar-prinsippet”). I utgangspunktet vil dette miljøkravet omfatte de fleste del III-anskaffelser, altså de større offentlige anskaffelsene.
Det offentlige handler varer og tjenester for formidable 740 milliarder kroner årlig. De skjerpede klima- og miljøkravene vil dermed få stor betydning for offentlige innkjøp, både i kommunal og statlig sektor, og innebærer at det offentlige i enda større grad må vektlegge miljø og klimahensyn ved sine anskaffelser. Tilsvarende vil det påvirke det grønne ambisjonsnivået i næringslivet.
Temaet har skapt stort engasjement både i anskaffelsesmiljøet og i næringslivet generelt, særlig i lys av Riksrevisjonens undersøkelse fra 2022 som viste at det offentlige i for liten grad bruker innkjøpsmakten sin til å ivareta klima- og miljøhensyn i anskaffelser. Det ble også påpekt at klima- og miljøkompetansen må styrkes i innkjøpsmiljøene for å nå klimamålene. Etter høringsforslagene fra Nærings- og fiskeridepartementet som ble sendt ut 8. desember 2022, var det alternativ 3 som hadde størst oppslutning blant høringsinstansene. Departementet har lyttet til dette, og vedtatt en hybrid av forslagene i en mer skjerpet utgave.
Vi har nå fått en offensiv hovedregel om miljøkrav med noen få unntak, som skal sikre grønne offentlige anskaffelser i større grad enn tidligere. Det gjenstår imidlertid en del viktige spørsmål som må avklares i praksis.
Hvilke konsekvenser får de skjerpede miljøkravene?
Slik vi vurderer det, er det ikke helt klart hvordan et krav om 30 prosent vekt på miljø som tildelingskriterium skal forstås. Oppstilles det krav til nominell eller reell vekting? En bestemmelse der det er den nominelle vekten av kriteriet som er avgjørende, ikke den reelle effekten kravet vil ha for miljøet, kan være mindre egnet til å nå sitt formål. I tillegg kan dette påvirke oppdragsgivers valg av evalueringsmodeller. Dette kan begrense muligheten til å sikre en forutberegnelig og forsvarlig betalingsvillighet. Dersom oppdragsgiver for eksempel oppgir en makspris for kontrakten i konkurransegrunnlaget, vil den reelle vekten av kriteriet være helt avgjørende. Ettersom maksprisen legger absolutte begrensninger for omfanget av de miljøvennlige løsningene det er mulig å tilby, vil tildelingskriteriene i realiteten ha mindre vekt relativt sett. Oppdragsgiver kan dermed ende opp med å kjøpe den minst miljøvennlige løsningen for en uforholdsmessig høy pris, i strid med ønsket miljøeffekt. Det er altså viktig at de nye miljøkravene vektes slik at de er forutsigbare og at de gir oppdragsgivere et visst handlingsrom innenfor rammene av oppdragsgivers innkjøpsfaglige skjønn, slik at det beste tilbudet vinner.
Videre vil oppdragsgivers metode som benyttes som evaluering av tildelingskriteriene, omgjøring av pris til poeng, være avgjørende for hvilken reell vekt kriteriet får i den konkrete anskaffelsen. Målet er jo at det mest miljøvennlige tilbudet vinner, men endringen kan medføre at resultatet får motsatt effekt. I forlengelsen av dette er spørsmålet om miljøkravet vil bidra til flere tvister om tildeling av kontrakter ettersom tildelingsvurderingen nå blir en mer kompleks øvelse. Ovennevnte spørsmål står foreløpig ubesvart. Direktoratet for forvaltning og økonomistyring (DFØ) skal utarbeide veiledningsmateriell for å gi oppdragsgivere verktøy for å håndtere de nye miljøkravene best mulig. I tillegg har regjeringen oppnevnt et lovutvalg som blant annet skal fremme forslag til hvordan miljømessige tiltak som standardiserte minimumskrav kan fremme anskaffelsesprosessen som helhet.
Miljøkompetanse og kontraktsoppfølging
Miljøkompetansen hos offentlige innkjøpere trekkes frem i Riksrevisjonens ovennevnte undersøkelse som en særlig utfordring. Oppdragsgivere opplever at begrenset kapasitet og kunnskap om hvordan miljøkrav best kan gjennomføres i grønne offentlige anskaffelser reduserer gjennomføringsevnen. Det blir derfor svært viktig at offentlige innkjøpere innehar et tilstrekkelig kompetansenivå når det gjelder hvilke krav og kriterier som kan gi best mulig miljøeffekt.
Konkurransen om de beste miljøvennlige løsningene øker i takt med at miljøkravene skjerpes. Oppdragsgiver gis fleksibilitet ved å velge andre løsninger som er egnet til å oppnå en bedre miljøeffekt enn å vekte med 30 prosent, dersom det begrunnes særskilt i anskaffelsesdokumentene. Hvorvidt en ny “skal-regel” med unntak for anskaffelser med uvesentlig klimaavtrykk og miljøbelastning samt muligheten til å benytte klima- og miljøkrav i kravspesifikasjonen dersom det kan påvises bedre klima- og miljøeffekt, derimot vil bidra til at oppdragsgiveres innkjøpsfaglige skjønn innskrenkes, gjenstår å se i praksis. Strukturert og aktiv kontraktsoppfølging i kombinasjon med styrket kompetansenivå, vil spille en sentral rolle for å oppnå ønskede klimagevinster på sikt.
De nye miljøkravene vil i alle tilfeller påvirke handlingsrommet til offentlige innkjøpere som må tilpasse miljøkravene i konkurransegrunnlaget i hver enkelt anskaffelse, og implementeringsarbeidet starter allerede nå. Oppdragsgivere har noen få måneder til å justere konkurransegrunnlag og sørge for at det foreligger nødvendig kompetansenivå innen bærekraftsarbeidet før ikrafttredelsen av endringene over nyttår. Leverandørene må skjerpe utviklingen av de mest klima- og miljøvennlige produktene for å nå opp i de kommende konkurransene. Potensialet er stort og endringene viktig. Det blir spennende å følge med på de løsningene som vil utfolde seg i praksis, med veiledning fra DFØ. Vi håper at de skjerpede miljøkravene oppnår ønsket positiv miljø- og klimaeffekt og gode kompetansetiltak hos det offentlige i en mer klima- og miljøvennlig retning, selv om det fortsatt gjenstår å se hvilken betydning de nye miljøkravene vil få i praksis.