Domenet popcorn-time.no ble brukt til å gi informasjon om applikasjonen Popcorn Time, en programvare som gjør åndsverk tilgjengelig for allmennheten ved å legge til rette for søk, strømming og deling av filmer og TV-serier uten rettighetshavernes samtykke. Informasjonen som ble gitt via det norske domenet var blant annet informasjon om fordeler og ulemper ved de ulike versjonene, beskrivelser av hvordan man kunne laste ned applikasjonen og ta denne i bruk og tips til hvordan tekniske utfordringer kunne løses. Domenet inneholdt imidlertid ikke direkte linker til nedlasting av Popcorn Time, men domenet inneholdt linker til andre sider som igjen hadde slike linker.
Økokrim tok først beslag i domenet og fattet deretter inndragningsforlegg. Inndragningsforlegget ble fattet mot registraren ettersom den reelle brukeren av domenet var ukjent. Registraren bestred dette og saken havnet deretter i domstolsapparatet.
Høyesterett kom i likhet med tidligere saker til at bruksretten til et domenet er en “ting” som kan være gjenstand for inndragning dersom det “har vært brukt eller bestemt til bruk ved en straffbar handling”, jf. straffeloven § 69 første ledd bokstav c.
Den straffbare handlingen i saken gjaldt medvirkning til ulovlig tilgjengeliggjøring av åndsverk for allmennheten. Påtalemyndighetene hadde presisert at hovedgjerningen i saken, som medvirkningsansvaret knyttet seg til, var opplastingen av kildefiler som tilgjengeliggjøres gjennom tjenesten Popcorn Time uten samtykke fra rettighetshaverne. En av anførslene fra registraren var at dette måtte anses som en avsluttet handling når selve opplastingen var gjennomført. Dette avviste Høyesterett under henvisning til at så lenge verket er tilgjengelig på internett, skjer det i opphavsrettslig forstand en løpende overføring til allmennheten.
Når det gjaldt medvirkningshandlingen, så fant Høyesterett at det sentrale var at det på domenet ble lenket til andre nettsider i kombinasjon med at det ble gitt nedlastingsinstruksjoner og tips til løsning av tekniske problemer. Samlet sett la til rette for at brukere raskt og enkelt kunne få tilgang til Popcorn Time og de ulovlig opplastede filmene og tv-seriene. I likhet med lagmannsretten, anså Høyesterett medvirkningen for å være “en sterkt klanderverdig handling”.
Etter Høyesteretts syn var det “klart” at ytringsfriheten ikke var til hinder for inndragning i saken, og Høyesterett viste her blant annet til at domenet muliggjorde nedlasting ved hjelp av få tastetrykk og for øvrig fremsto som en “bruksanvisning” for hvordan nedlasting kunne gjennomføres.
Høyesterett konstaterte videre basert på lagmannsrettens bevisbedømmelse at subjektiv skyld hos gjerningspersonen forelå. Det var ikke til hinder for inndragning at registraren, som inndragningsforelegget var fattet mot, ikke hadde utvist skyld.
Inndragning ble videre av Høyesterett ansett som et egnet og nødvendig virkemiddel. Dette særlig sett i lys av de omfattende og systematiske opphavsrettskrenkelsene det var tale og domeneinnehaverens ukjente identitet.
På denne bakgrunn valgte et enstemmig Høyesterett å opprettholde inndragningen av domenet.