Hvilke plikter har oppdragsgiver til å utjevne konkurransefordeler ved offentlige anskaffelser?

| Innsikt

Dette var temaet til masteroppgaven advokatfullmektig Ragnar Hatlem skrev da han denne våren var tilknyttet Simonsen Vogt Wiigs skriveplassordning. Oppgaven har tittelen: "Ansvaret for en rettferdig konkurranse: om oppdragsgivers plikt til å utjevne konkurransefordeler oppstått ved samarbeid med leverandør før konkurranse".

Bakgrunnen for oppgaven

«Bakgrunnen for å skrive om dette temaet var en kombinasjon av ulike faktorer», forklarer Ragnar. «På den ene siden innehar anskaffelsesregelverket eksplisitte reguleringer av situasjonene hvor en leverandør oppnår konkurransefordeler ved å ha vært involvert i planleggingen av anskaffelsen. På den andre siden finnes ingen slik eksplisitt regulering, og det hefter betydelig usikkerhet, om oppdragsgivers plikter hvor det oppstår konkurransefordeler fordi leverandøren som deltar i konkurransen allerede er oppdragsgivers tidligere eller eksisterende leverandør i en annen kontrakt. Det virket spennende å underkaste disse to praktiske formene for samarbeid en felles behandling for å undersøke om det kunne gi merverdi.»

Nærmere om problemstillingene og funnene

Oppgavens hoveddel er todelt. Først undersøkes det når utjevningsplikten utløses, og deretter hva utjevningspliktens innhold er. Problemstillinger som drøftes er bl.a. om innsikten og erfaringen eksisterende leverandør har opparbeidet seg under leveranseforholdet utløser utjevningsplikter ved deltakelse i en ny konkurranse til oppdragsgiveren og hvor langt oppdragsgiver plikter å løsrive seg fra eksisterende leverandørs innlåsningseffekter ved ny konkurranse.

«Likebehandlingsprinsippet, anskaffelsesrettens hjerte, anvendes normalt svært stringent og det har vist seg å være lite rom til å fire på pliktene som kan utledes av det», opplyser Ragnar. «Samtidig kan utjevning av eksisterende leverandørs fordeler kreve betydelige ressursoppofrelse av oppdragsgiver. I disse situasjonene, hvor oppdragsgivers interesser setter likebehandlingsprinsippet under uutholdelig press, har rettshåndhevende organer i et knippe saker innrømmet at likebehandlingsprinsippet ikke kan praktiseres absolutt. Hvilke tilfeller dette dreier seg om og hvordan det utspiller seg kan man lese nærmere om i oppgaven, som nå er offentlig publisert.»

Oppgaven i sin helhet kan leses her.