Hjem / Innsikt / Innleieforbudene og arbeidsgivers handlingsrom: Spesialist-unntaket

Innleieforbudene og arbeidsgivers handlingsrom: Spesialist-unntaket

Arbeidsmiljøloven vedtok med virkning fra 1. april 2023 betydelige begrensninger i adgangen til å benytte innleid arbeidskraft. Endringen rammer særlig byggebransjen og olje og energinæringen som tradisjonelt gjør mye bruk av innleid arbeidskraft.
A new housing project

Etter innføring av de betydelige innskrenkinger i adgang til innleie av personell fra bemanningsbyrå, er arbeidsgivers handlingsrom når det kommer til innleie et sentralt tema. Ett viktig unntak fra innleieforbudet finnes i det såkalte spesialist-unntaket.

Etter arbeidsmiljøloven § 14-12 og i medhold av forskrift om innleie fra bemanningsforetak § 3 gjelder det unntak for innleie av arbeidstakere med spesialkompetanse som skal utføre rådgivnings/konsulenttjenester i klart avgrenset prosjekt.

Bestemmelsen oppstiller tre vilkår for å kunne leie inn personell iht spesialistunntaket. Alle vilkårene må være oppfylt for at innleie skal være lovlig. Vilkårene må ses i sammenheng, og vurderingen av innleie etter spesialist-unntaket er lovlig beror på en samlet vurdering.

1. Krav om spesialistkompetanse

Det stilles for det første som vilkår at arbeidstakeren må inneha spesialkompetanse. I dette ligger at arbeidstakeren som leies inn må inneha spesialisert kunnskap eller ekspertise innen et gitt fagområde. Spesialkompetanse kan være tilegnet både gjennom utdanning og erfaring. Videre må spesialkompetansen være noe innleievirksomheten har behov for i en tidsbegrenset periode, som det ikke kan forventes at innleievirksomheten selv besitter og som det ikke er behov for i den løpende driften av virksomheten.

Sentralt for vurderingen vil være om den innleide arbeidstakeren bidrar med noe mer/annet, på grunn av sin ekspertise/erfaring, enn hva innleievirksomhetens egne ansatte normalt utfører.

2. Unntaket gjelder rådgivinings- og konsulenttjenester

Det er videre et krav at innleie etter spesialist-tunntaket må være knyttet til rådgivnings- og konsulenttjeneste. Vurderingen her knytter seg til hvilken type arbeid den innleide arbeidstakeren skal utføre, og/eller hvilken type tjeneste utleier skal levere til innleier. I forskriften defineres rådgivnings- og konsulenttjenester som “levering av spesialisert kunnskap og rådgivning innenfor et bestemt fagområde”.

Typiske eksempler på fagområder hvor det ytes rådgivnings- og konsulenttjenester er IKT, teknologi, ingeniører, bedriftsrådgivning/organisasjonsutvikling, advokatvirksomhet, revisjon og skatt, arkitekter, reklame og medieformilding, HR og rekruttering, markedsanalyser og meningsmålinger, design og kommunikasjon.

3. Unntaket gjelder et klart avgrenset prosjekt

Anvendelse av spesialist-unntaket krever at innleiebehovet må knytte seg til et klart avgrenset prosjekt. I dette ligger at arbeidet som utføres av den innleide må i skille seg noe fra virksomhetens ordinære drift og/eller løpende oppgaver, og at det må være en tidsbegrenset arbeidsoppgave.

En arbeidstopp innenfor ordinær drift vil ikke være å anse som et “klart avgrenset prosjekt”. Det er imidlertid ikke et vilkår at innleier ikke kan ha egne ansatte med samme fagbakgrunn som den som leies inn. Når det gjelder kravet til avgrensning i tid er det sentrale om arbeidet har en naturlig avslutning, eksempelvis i form av en rapport, omorganisering, innfasing av et nytt digitalt verktøy etc.

Man skal samtidig være oppmerksom på at om innleid personell har vært innleid i innleid sammenhengende i mer enn tre år, har den innleide rett til fast ansettelse hos innleier.

Innleier skal dokumentere grunnlag for innleie etter spesialist-unntaket når tillitsvalgte ber om det.