Hjem / Innsikt / Kan arbeidstaker kreve å få utsatt ferien i påvente av vaksine og koronasertifikat?

Kan arbeidstaker kreve å få utsatt ferien i påvente av vaksine og koronasertifikat?

Mange arbeidstakere ønsker nok i år å utsette ferien lengst mulig, og til etter at de har fått vaksine, slik at ferietiden kan utnyttes maksimalt etter det som for mange ble en ganske annerledes sommerferie i fjor. Vi har sett nærmere på hvilke muligheter arbeidstaker har for utsettelse av ferien.
pascal-meier-UYiesSO4FiM-unsplash

Innledning
Covid-19 vaksinen er i disse dager under full utrulling, og i myndighetenes vaksineplan er det lagt opp til at en stor andel av befolkningen skal få sin første dose i løpet av sommermånedene. Utgangspunktet er at vaksinen må tas i egen hjemkommune, slik at man ikke kan få den på hytta. I tillegg arbeider myndighetene med et koronasertifikat. Det er foreløpig ikke avklart hvordan et slikt sertifikat vil kunne benyttes, men det arbeides med å avklare dette.  En mulig konsekvens kan være at det for de som innehar et slikt sertifikat, vil være enklere å ta en ferie utenlands som følge av at man kan slippe karantene ved tilbakekomst til Norge. I tillegg kan et slikt sertifikat kunne gi andre fordeler, som at man kan være flere personer samlet eller at flere personer kan delta på arrangementer.

Mange arbeidstakere ønsker kanskje av disse grunner å utsette ferien lengst mulig i år, slik at man kan ta en etterlengtet ferie i varmere strøk eller man kan benytte ferietiden til å delta på arrangementer og omgås flere innenlands. Et spørsmål som trolig vil melde seg på mange arbeidsplasser er dermed om arbeidstaker kan utsette ferien til etter at de er vaksinert.

Kan arbeidstaker fritt beslutte sin ferietid?

Hovedferieperioden
Spørsmål om ferie, fritid og ferieavvikling reguleres av ferieloven. Arbeidstaker kan kreve at hovedferien som omfatter 18 virkedager, gis i hovedferieperioden som er fra 1. juni – 30. september. Arbeidstaker kan følgelig som utgangspunkt fritt fremsette ønske om når ferie skal avvikles innenfor denne perioden, og be om å få legge sine 18 virkedager med ferie til slutten av september.

Ferieloven § 6 fastslår at arbeidsgiver i god tid før ferien skal drøfte fastsetting av feriefritid og oppsetting av ferielister med den enkelte arbeidstaker. For mange virksomheter kan det få stor betydning dersom nærmest hele arbeidsstokken først ønsker å avvikle ferien sin i slutten av september. Dette gjelder særlig for produksjonsbedrifter som gjerne har en periode med full produksjonsstans midt på sommeren, og for virksomheter som normalt har sin travleste periode på høsten. Dersom det ikke oppnås enighet med arbeidstaker om ferieavvikling, hører det derfor under arbeidsgivers styringsrett å bestemme når arbeidstaker skal avvikle ferien innenfor hovedferieperioden. Arbeidsgiver kan følgelig kreve at arbeidstaker avvikler hovedferien f.eks. i juli.

Ett unntak er det imidlertid fra dette. Arbeidstakere som er over 60 år, og derfor har krav på ekstraferie på 6 dager iht. ferielovens § 5, kan selv bestemme når på året denne skal avvikles. De som faller i denne kategorien vil derfor kunne utsette disse feriedagene til utpå høsten, dersom de ønsker det.

Hva med resten av ferien?
Som vist til ovenfor er det hovedferieperioden på 18 dager som må avvikles innenfor perioden 1. juni – 30. september. Restferien, som består av 7 virkedager, kan arbeidstaker kreve at gis samlet innenfor ferieåret. Denne delen av ferien kan arbeidstaker følgelig “spare” til utpå høsten, for å sikre at man får noe ferietid som fullvaksinert med de fordeler som dette vil kunne gi.