Hjem / Innsikt / Kravet til klar og presis utforming av klausuler om renteendringer i låneavtaler i lys av to nye rådgivende uttalelser fra EFTA-domstolen – et praktisk sammendrag for banker

Kravet til klar og presis utforming av klausuler om renteendringer i låneavtaler i lys av to nye rådgivende uttalelser fra EFTA-domstolen – et praktisk sammendrag for banker

Den 23. mai 2024 avsa EFTA-domstolen rådgivende uttalelse i forente saker E-13/22 og E-1/23 Gylfason og Gröndal v Landsbankinn hf. og Sverrisdóttir og Sigurðsson v Íslandsbanki hf., og i sak E-4/23 Neytendastofa v Íslandsbanki.
EU_2

Bakgrunnen for EFTA-domstolens rådgivende uttalelser var to islandske bolig- og kredittlån med flytende rente gitt til forbrukere. Disse avtalene inneholdt en klausul som ga bankene en rett til å ensidig kunne endre lånerenten lånet basert en ikke-uttømmende liste over relevante forhold, som “uforutsette potensielle økninger i kreditors kostnader”, “renter på markedet” eller “endringer i rentenivå”. Beslutningen om rentejustering ble tatt av en intern komite i de islandske bankene basert på en skjønnsmessig vurdering av de overnevnte hensynene.

Et av de sentrale spørsmålene i sakene for EFTA-domstolen var hvordan avtalevilkår slik som i de islandske låneavtalene skal vurderes etter artikkel 3 i forbrukeravtaledirektivet (rådsdirektiv 93/13/EØF av 5. april 1993 om urimelige vilkår i forbrukeravtaler) og artiklene 5 og 10 i forbrukerkredittdirektivet (europaparlaments- og rådsdirektiv 2008/48/EF av 23. april 2008 om forbrukerkredittavtaler og om oppheving av rådsdirektiv 87/102/EØF). EFTA-domstolen kom til at avtalevilkår utformet slik som i de islandske låneavtalene kan være i strid med klarhetskravene i direktivene. Det er imidlertid opp til de islandske domstolene å vurdere om de konkrete islandske låneavtalene overholder klarhetskravene i direktivene eller ikke.

EFTA-domstolen la til grunn at forbrukeravtaledirektivet og forbrukerkredittdirektivet krever at avtalevilkår ikke bare må være formelt grammatisk forståelig for forbrukeren, men at de må også være klare, transparente og presise. Det grunnleggende hensynet i direktivene er at låneavtalen må utformes på en klar og transparent måte slik at den er forutberegnelig for forbrukeren, slik at vedkommende kan foreta en reell sammenligning av ulike lånetilbud før han inngår en låneavtale, og er i stand til å forstå de økonomiske konsekvensene som den konkrete låneavtalen innebærer. Når det gjelder klausuler som gir bankene en ensidig rett til å endre lånerenten må faktorene som ligger til grunn for renteberegningen må være klare og transparente, og utformes slik at forbrukeren settes i stand til å forstå den spesifikke metoden for rentejusteringen.

Hvorvidt en avtaleklausul strider med klarhetskravene i forbrukeravtaledirektivet og forbrukerkredittdirektivet beror på en konkret helhetsvurdering. Basert på de rådgivende uttalelsene fra EFTA-domstolen, er imidlertid det en rekke uttrykk som ofte brukes i klausuler om rentejusteringer som bankene bør være oppmerksom på:

  1. Henvisninger til sentralbankens rentenivå:
    I klausuler om rentejustering hvor endringer i sentralbankens rentenivå er en relevant faktor vil en henvisning til sentralbankens rentenivå som et utgangspunkt anses å være klar og transparent, fordi dette er offentlig og lett tilgjengelig informasjon. En forutsetning for at slike henvisninger kan anses for å være klar og transparent etter direktivene, er imidlertid at det er en direkte korrelasjon mellom bankens lånerente og sentralbankens rentenivå.
  1. Generelle og vage uttrykk:
    Uttrykk som “uforutsette potensielle økninger i kreditors kostnader” og “endringer i bankens finansieringskostnader” er hverken etterprøvbare eller transparente. Generelle og vage uttrykk gjør det ikke mulig for forbrukeren å vurdere sin økonomiske forpliktelse etter låneavtalen og vil kunne være et sentralt moment i vurderingen av om en låneavtale strider med klarhetskravet i forbrukeravtaledirektivet og forbrukerkredittdirektivet.
  1. Ikke-uttømmende uttrykk:
    Avtaleklausuler som inneholder “blant annet” og “etc.” gjør at banken kan vektlegge forhold som ikke er kjent for forbrukeren ved avtaleinngåelsen. Selv om forbrukeravtaledirektivet og forbrukerkredittdirektivet ikke utelukker bruken av slike ikke-uttømmende uttrykk i låneavtaler til forbrukere, er det imidlertid en forutsetning at avtaleteksten for øvrig lister opp alle forhold som er relevant i vurderingen av rentejustering og at det derfor ut ifra konteksten er klart for forbrukeren hvilke hensyn som “blant annet” og “etc.” er omfattet av.

Norsk næringsliv blir i stadig økende grad regulert av EØS-retten, og for banker er det derfor viktig å være klar over innholdet i de EØS-rettslige kravene som stilles deres virksomhet.

EUs forbrukerlovgivning er i stadig utvikling, og vi anbefaler derfor å ha jevnlige eksterne gjennomganger av standardlåneavtalene til forbrukere etter hvert som det kommer ny lovgivning.

SVW har erfarne advokater spesialisert innen EU/EØS-rett og finansiering. Ta gjerne kontakt med oss dersom du ønsker en grundigere gjennomgang av de EØS-rettslige kravene til informasjonen i låneavtaler.