I en dom avsagt tidligere i 2016, og publisert som HR-2016-1440-A, den såkalte Håheller-saken, kom Høyesterett til at ledelsen i aksjeselskapet Håheller Utvikling AS var erstatningsansvarlig overfor en kontraktsmotpart i henhold til aksjelovens § 17-1. Etter denne bestemmelsen kan personer i selskapets ledelse ilegges erstatningsansvar overfor blant annet selskapets kreditorer i tilfeller hvor de har ved å opptre uaktsomt har påført kreditorene et økonomisk tap. Dette er et unntak fra det klare utgangspunktet om at forpliktelser i et aksjeselskap ikke kan veltes over på privatpersoner som er involvert i selskapet som aksjeeiere eller på annen måte.
Saken hadde utgangspunkt i at posisjonen som leietager under en leieavtale for en landbrukseiendom ble overdratt fra to privatpersoner til et aksjeselskap. I kontrakten med utleier var det åpnet for en slik transport. Utleier hadde gått til innkjøp av eiendommen i tillit til at leietager skulle sørge for en langvarig og trygg inntektskilde. Selskapet som ble ny leietager var imidlertid ikke tilstrekkelig kapitalisert til å betale de avtalte leieforpliktelsene, og kontrakten ble misligholdt. Grunnlaget for inntektssvikten var at selskapet ikke fikk de offentlige tilskudd som man hadde regnet med ved stiftelsen. Forsøk på å skaffe annen finansiering sviktet også, samtidig som selskapet tidlig akkumulerte ny gjeld.
Høyesterett kom til at styreleder og eneaksjonær i det underkapitaliserte selskapet hadde erstatningsansvar for den misligholdte leiesummen, og opphevet lagmannsrettens frifinnende dom. I dommen tok Høyesterett utgangspunkt i at selskapets ledelse har et visst skjønnsrom for hvor mye kapital et aksjeselskap må tilføres, men fant at det i denne saken var “helt urealistisk at selskapet skulle motta støtte i den størrelsesorden som forretningsplanen budsjetterte med”. Det avgjørende spørsmålet i saken var om det, på tidspunktet da avtalen ble overdratt, var et ”realistisk håp om at selskapet kunne reise den kapitalen som var nødvendig for å dekke forpliktelsene etter avtalen”. Høyesterett kom til at finansieringsplanen var både usikker og hypotetisk i en slik grad at den var uforsvarlig, og vektla dessuten at aksjelovens daværende regler for formkrav til blant annet åpningsbalanse og revisorbekreftelser ikke var oppfylt. Les mer om foreslåtte forenklinger av aksjeloven her
At utleier var kjent med at det var behov for tilskudd for å få tilført tilstrekkelig kapital til selskapet, var ikke til hinder for at vedkommende måtte kunne gå ut fra at selskapet var tilstrekkelig kapitalisert til å oppfylle sine forpliktelser, i henhold til aksjelovens krav om forsvarlig egenkapital.
Styreleders ektefelle ble holdt medansvarlig, selv om han ikke hadde formelle posisjoner i selskapet. Høyesterett fant at han overfor motparten “opptrådte på lik linje med sin ektefelle”, og dermed hadde medvirket til tapet som oppstod.
Mindretallet – to av fem dommere i panelet i Høyesterett – tok dissens, og mente at utleier i så stor grad hadde akseptert gjennomføringsmåten av leieforholdet, og risikofaktorer ved dette, at han ikke kunne holde motparten ansvarlig.
Dommen illustrerer viktigheten av en forsvarlig planlegging av kontraktsforhold og kapitalisering av aksjeselskaper, og å overholde formkravene i aksjeloven, blant annet i § 2-6 jf. § 3-8, og kapitalkravet i § 3-4 mv. For mer informasjon om kapitalisering av aksjeselskaper og aksjelovens formkrav, ta kontakt med en av våre advokater.