Digitale plattformer er nødvendig for å koble ressurser med behov på en effektiv måte, og samfunnet burde oppfordre og legge til rette for kjøp og salg av brukte varer.

Lovverket sinker sirkulærøkonomien

| Innsikt

Brukthandellova med tilhørende forskrift står i veien for digitalisering av sirkulærøkonomien, skriver Nicolai Halbo i denne artikkelen.

Den lineære økonomien – som kjennetegnes av bruk og kast – har dominert verden lenge. Dette er heldigvis i ferd med å endre seg. Den sirkulære økonomien – hvor målet er at ressursene forblir i økonomien lengst mulig – er på full fart inn og har en oppsiktsvekkende endringstakt. Finland har allerede satt seg som mål å bli verdens første sirkulære land. Potensialet for Finland anslås i første omgang å være 25 milliarder kroner årlig og 70.000 nye arbeidsplasser.

Digitale plattformer er nødvendig for å koble ressurser med behov på en effektiv måte, og samfunnet burde oppfordre og legge til rette for kjøp og salg av brukte varer. Dette gjøres dessverre ikke i Norge i dag. Kjøp og salg av brukte varer er i dag regulert av Lov om handelsverksemd med brukte og kasserte ting (brukthandellova) fra 22. desember 1999, med tilhørende forskrift. Regelverket stiller krav om tillatelse fra politiet for å drive handelsvirksomhet med sikte på oppkjøp og salg av brukte og kasserte ting.

Hensynet bak regelverket er å forebygge omsetning av stjålne eller ulovlig mottatte gjenstander, og å lette politiets arbeid med å oppspore slike gjenstander. Dette er vel og bra, og var i sin tid velegnet til å kontrollere skraphandlervirksomhet i liten skala hvor vedkommende som innleverer varene gjerne var ukjent og varene var umulig eller vanskelig å oppspore.

Utfordringene står imidlertid i kø når regelverket treffer dagens digitale virkelighet – regelverket er utformet med tanke på fysisk kjøp og salg i en analog verden for å regulere tradisjonell skraphandlervirksomhet, og i dag virker dette som en brems for digitalisering av sirkulærøkonomien.

Det stilles krav til at selger av den brukte varen skal fremvise legitimasjon og at den «handlende» skal føre inn i protokollen, den såkalte «skraphandlerboka», hvilken type legitimasjon som er fremvist og at denne er funnet i orden. Regelverket var beregnet på fysisk kjøp og salg og ikke netthandel. For ytterligere å komplisere prosessen skal politiet foreta vandelssjekk av de enkelte som skal ta imot de brukte varene, og politiet skal godkjenne oppbevaringsstedet for varene, noe som innebærer at de ikke kan oppbevares utenfor Norges grenser, selv om varen ville være sporbar der også.

Brukthandellova har i lang tid skapt store utfordringer for kommersielle aktører som har jobbet aktivt med nye forretningsmodeller for digitalisering av sirkulærøkonomien i Norge. Nærings- og fiskeridepartementet har først i mars 2019 sent ut forslag om opphevelse av brukthandellova med svarfrist satt til 18. juni 2019. Siden det har det vært stille fra departementet.

Samfunnet har egentlig ikke tid til å vente lenger på at brukthandellova med tilhørende forskrift oppheves, men inntil videre er det gjeldende rett, og brudd på lov eller forskrift er sanksjonert med straff, enten i form av bøter eller ved skjerpende omstendigheter med fengsel inntil tre måneder. Det er ledelsen i virksomheten som har ansvaret for å overholde regelverket.

Denne artikkelen ble først publisert i Finansavisen mandag 10. februar 2020.